Debatt ● sunniva whittaker
Norge trenger flere med bachelor- og mastergrad
Det er en udekket etterspørsel etter arbeidstakere med høyere utdanning både i privat og offentlig sektor. Framover er gapet forventet å øke, skriver leder av Universitets- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Samfunnets kompetansebehov er i endring. Dette er
endringer mange er opptatt av. Utredninger og stortingsmeldinger om kommende kompetansebehov,
og hvordan vi skal møte dem, skal legges frem ved flere anledninger denne våren.
Forventningene til universiteter og høyskoler vil være mange og høye. Det er vi
i universitets- og høyskolesektoren glade for.
Universiteter og høyskoler har en nøkkelrolle i utvikling av morgendagens kompetanse. Studenter skal forberedes til et samfunn med behov for stadig oppdatert kompetanse, også kompetanse vi ikke kjenner til i dag. Høyere utdanning og næringsliv må ha tett dialog om hvilke kompetanser som er viktige, og hvordan framtidens kompetansebehov best kan møtes. Denne dialogen må NHO, UHR og andre aktører i fellesskap styrke.
NHO sine egne tall fra kompetansebarometeret 2022 viser at deres medlemsbedrifter etterspør kompetanse på alle nivåer. Ikke minst på høyere nivå. Et arbeidsliv som er mer spesialisert og må omstille seg raskere, krever forskningsbasert kunnskap og et mangfold av ferdigheter. Norge trenger flere håndverkere og fagarbeidere, men også flere arbeidstakere med bachelor- eller mastergrad.
Selv om vi årlig utdanner ca. 18 400 kandidater med mastergrad, og 36 100 med bachelorgrad, er det udekket etterspørsel etter arbeidstakere med høyere utdanning både i privat og offentlig sektor. Framover er gapet forventet å øke.
Kompetansebarometeret 2022 viser at 44 prosent av bedriftene har behov for flere ansatte med bachelorgrad, 35 prosent vil ha flere med mastergrad og hele 6 prosent av bedriftene har behov for ansatte med doktorgrad. UH-institusjonene tilbyr grunnutdanninger og etter- og videreutdanninger, på campus eller som desentraliserte eller fleksible studietilbud. Det er et behov for flere fagutdannede, samtidig som det også er behov for flere med høyere utdanning, jf NHO sitt kompetansebarometer.
Det estimerte behovet for arbeidstakere med mastergrader er beregnet til nesten 6 320 nye personer, mens behovet for arbeidstakere med bachelorgrader er beregnet til litt flere enn 7 450 nye personer. Det viser NHO sitt kompetansebarometer når de estimerer behovene med konkrete tall. Det betyr at arbeidsmarkedet ikke er mettet. En fascinerende detalj er et estimert behov for rundt 710 nytilsatte med doktorgrad i næringslivet. Mer forskning i bedriftene er i tråd med de forventninger som statsråden har.
NHOs kompetansebarometer gir nyttig informasjon om NHOs medlemsbedrifters kompetansebehov, som vi leser med stor interesse. Skal Norge lykkes med nødvendig omstilling, er det behov for en bredere debatt om Norges kompetansebehov framover, som omfatter både offentlig og privat sektor. Politikerne må bidra med rammevilkår, som regelverk og finansiering. Det er behov for flere arbeidstakere med fagskoleutdanning, høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning, og mange peker også på behovet for å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft fra utlandet. Hvordan får vi dette til? Denne diskusjonen ønsker UHR å bidra til sammen med NHO og andre.
Nyeste artikler
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Nøttesteik — på godt og vondt
Distriktsløft krever mer enn flere studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut