God vekst for norske kryptomiljøer
Datasikkerhet. De sentrale norske miljøene for krypotologi, vitenskapen for sikker kommunikasjon, opplever etterlengtet vekst både i Bergen og Trondheim.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Simula UiB er et aksjeselskap eid av Universitetet i Bergen (UiB) og Simula. De har et budsjett på 30 millioner kroner for å utdanne nye kryptologer på alle nivåer.
— Det må sies å være ganske bra for en forskningsgruppe. Dette skal vi bruke til å ansette flere unge mennesker og utdanne master og ph.d.-studenter innen krypto. Noen av dem skal også ha sikkerhetsklarering, forteller Kjell Jørgen Hole som er direktør ved Simula UiB.
Miljøet har vokst kraftig i Bergen og i 2020 flytter de inn i større lokaler i nærheten av Høyteknologisenteret.
— Vi opplever en eventyrlig vekst. Med de pengene vi har fått skal vi prøve å løse problemet Norge har med for få kryptologer. Det er spesielt manko på seniorkryptologer, som vil si folk med doktorgrad og ti års erfaring, sier Hole.
Dette skal vi bruke til å ansette flere unge mennesker og utdanne master og ph.d.-studenter innen kryptologi.
Kryptologi er vitenskapen om sikker og da vanligvis hemmelig kommunikasjon. I flere år har det vært etterlyst satsing på dette området innen datasikkerhet i Norge.
Har utvidet staben
Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen har nylig utvidet staben med flere kryptologer.
— Tar man det samlete kryptomiljøet ved Institutt for informatikk og Simula UiB er nok dette et av Norges største forskningsmiljø innen datasikkerhet, sier Pinar Heggernes, instituttleder ved Institutt for informatikk.
Hole ved Simula UiB trekker fram at kryptologi har gått fra å være noe veldig nørdete og ukjent til å ende opp som lørdagsunderholdning i reality-serien om agenter på NRK.
— Hadde noen fortalt meg det for ti år siden hadde jeg bare ledd av det, sier Hole, og legger til:
— Vi vil i løpet av 2019 bli 28 ansatte. Tar man med masterstudenter vil vi være nærmere 50 mennesker som jobber med og forsker på krypto her ved Simula UiB.
NTNU og UiB som er størst på kryptologi
Det er UiB og NTNU som har de største miljøene innen kryptologi i Norge.
Kristian Gjøsteen, er professor ved Institutt for matematikk ved NTNU og kryptolog. Han håper at den satsingen man nå har sett ikke bare er et skippertak fra myndighetene.
— Dersom vi fortsetter å lykkes med søknader til forskningsrådet og regjeringen fortsetter å dele ut midler til stipendiatstillingen vil dette se mye bedre ut i løpet av ti år, sier Gjøsteen.
Han forteller at de samtidig har utfordringer med å være attraktive nok for studentene, næringslivet er en hard konkurrent.
— Vi arbeider aktivt med å prøve å tiltrekke studenter men vi får konkurranse fra arbeidslivet som også ønsker norske kryptologer, sier han.
Et viktig element i satsingen for myndighetene er at Norge trenger flere kryptologer med sikkerhetsklarering. Ett av flere krav får å få det er at man har doktorgraden på plass. Gjøsteen har tro på at man både i Bergen og ved NTNU får fram flere de nærmeste årene.
Satser på ulike tekniske felt
De to sentrale miljøene i Norge jobber ikke med de samme områdene. Grovt sett jobber Bergen med tekniker for å sikre informasjon mot innsyn.
I Trondheim jobber de med kryptoprotkoller for å blant annet se hvordan en datamaskin snakket med et nettsted på en sikker måte.
— Vi har i en årrekke vært gode venner og tråkker ikke på noens tær. Arbeidsfordelingen gjør at vi overlapper og jobber med felles forskningsprosjekter. Vi har fått en helhet som fungerer ganske bra, sier Gjøsteen.
— Bergen går foran med et godt eksempel
IKT-Norge er IKT-næringenes interesseorgansisasjon. De har tidligere varslet at Norge trenger flere med sikkerhetskompetanse. Administrerende direktør i IKT-Norge, Heidi Arnesen Austlid, peker på at kompetansen kan brukes i bank, forsvar, finans og arbeid mot terror.
Hun er imponert over kryptologimiljøet som har vokst frem i Bergen.
Austlid peker blant annet på angrepet mot Hydro i mars som et eksempel på at IT-sikkerhet må satses på.
— Derfor er det viktig for oss at dette blir satset på innen høyere utdanning. Vi ser stadig flere sikkerhetsbrister og da må det utdannes flere kryptologer i Norge og tematikken må også inngå i annen type IT-utdanning, sier Austlid.
I revidert statsbudsjett i 2018 ble det lagt ned mye penger i satsing på å få flere kryptologer i Norge. Austlid mener det var et steg i riktig retning.
— Det er litt synd at vi måtte rope høyt før det ble tatt på alvor. Nå har vi fått en egen digitaliseringsminister som viser at vi er på riktig vei, men vi er avhengige av at dette blir en satsing over tid. Da må det brukes penger på forskning og studieplasser. Jeg forventer at dette ligger høyt i pannebrasken når regjeringen skal legge frem fremtidige budsjett, understreker sjefen for IKT-Norge.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Nytt nordisk samarbeid om helse og bærekraft
Senter for grunnforskning (CAS) har sammen med syv andre institutter for grunnforskning i Danmark, Sverige og Finland nå lansert et nytt tverrfaglig program for forskere tidlig i karrieren.
Det skriver CAS i en pressemelding.
Programmet er støttet av Novo Nordisk Fonden og vil tilby 20 to-årige fellowships innen helse og bærekraft over de neste seks årene.
— Den nordiske regionen er allerede globalt kjent for sin forskning, innovasjon og sitt samfunnsengasjement innen helse og bærekraft. Med dette nye programmet ønsker vi å styrke disse områdene ytterligere, uttaler direktør ved CAS, Camilla Serck-Hanssen, i pressemeldingen.
Camilla Serck-Hanssen. Hans Kristian Thorbjørnsen /dnva Nesten fire av fem oslostudenter er bekymret for krig
Nye tall viser at over tre av fire oslostudenter er redde for at Norge blir involvert i krig innen de neste fem årene.
Det kommer fram i en undersøkelse som Sentio har gjennomført på oppdrag for Universitas.
78 prosent av studentene svarer at de er svært, ganske eller litt bekymret for krig. 21 prosent svarer at de ikke er bekymret, mens 1 prosent svarer at de ikke vet, skriver Universitas i sin omtale av undersøkelsen.
Også tall fra Norad viser en liknende frykt generelt i befolkningen. Tre av fire nordmenn er bekymret for krig og konflikt, ifølge en undersøkelse fra januar.
Kadetter fra Krigsskolen under en øvelse på Rena. Bildet er ment som et illustrasjonsfoto. Torbjørn Kjosvold / Forsvaret Vil bygge gigantarena til flere milliarder kroner
Styret ved Miami University i Ohio har godkjent byggingen av en ny basketballarena på campus med en anslått kostnad på 242 millioner dollar, rundt 2,3 milliarder norske kroner etter dagens kurs.
Det melder flere amerikanske medier.
Den nye arenaen skal bygges på Cook Field-området og er planlagt ferdigstilt til starten av idrettssesongen høsten 2028. Arenaen skal erstatte dagens arena, som ble åpnet i 1968, men som nå har blitt for liten.
Universitetsstyret har godkjent en total ramme på opptil 281 millioner dollar for å dekke bygging og tilknyttede kostnader. Finansieringen skal blant annet komme gjennom donasjoner.
Den planlagte arenaen skal fungere som et flerbruksanlegg for både idrett og arrangementer. Prosjektet har møtt kritikk fra enkelte studenter og interessegrupper som mener universitetet heller burde prioritere akademiske satsinger.
Slik skal den nye arenaen se ut. Miami Univeristy Får pris for forskning på dråper og bobler
Førsteamanuensis Nadia Shardt ved NTNU får prisen for yngre forskere 2026 fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).
Shardt mottar prisen for sin nyskapende og internasjonalt anerkjente forskning på dråper og bobler i kolloidsystemer, forskning som har betydning både for grunnleggende naturvitenskap og for industrielle og miljømessige anvendelser, melder DKNVS. Forskningen er publisert i ledende internasjonale tidsskrifter, og hun har mottatt flere prestisjefylte priser og stipender, blant annet fra ETH og NSERC.
Ifølge prisjuryen kombinerer Shardt vitenskapelig originalitet med tydelig prosjektledelse og evne til å løfte forskning fra laboratoriet til praktiske anvendelser. Prisen er på 75 000 kroner og gis til en yngre forsker i Trøndelag som har utmerket seg med høy vitenskapelig kvalitet og selvstendig forskningsinnsats.
Første disputas på eget program i Østfold
I 2022 fikk Høgskolen i Østfold akkreditert sitt første egne doktorgradsprogram, «Digitalisering og samfunn». Tirsdag 3. mars gjennomføres første disputas på programmet.
Disputasen foregår ved høgskolens campus i Halden, der kandidaten Arianna Sica forsvarer doktorgradsavhandlingen «The ethics of emotionally intelligent social robots.»
— Med dette markeres et viktig steg i utviklingen av høyere utdanning og forskning i Østfold – og et tydelig bevis på at regionen nå har etablert fagmiljøer med tilstrekkelig bredde, dybde og kvalitet til å utdanne forskere på doktorgradsnivå, skriver rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen og spesialrådgiver og professor Geir Afdal i et innlegg på høgskolens nettsider.
Arianna Sica er den første som disputerer på Høgskolen i Østfolds doktorgradsprogram. Foto: HiØ NTNU har fått ny HR-direktør
Ros-Mari Berre (52) er ansatt som ny HR- og HMS-direktør ved NTNU.
Det skriver Universitetsavisa (UA).
Berre kommer fra Trondheim og er i dag kommunalsjef for barn og unge i Malvik kommune. Hun var en av i alt 17 søkere til stillingen som blir ledig når Arne Kr. Hestnes går av med pensjon i vår.
— Jeg gleder meg til å bli godt kjent med organisasjonen og alle de dyktige medarbeiderne som hver dag skaper kunnskap, sier Berre i en kommentar gjengitt på Innsida, ifølge UA.
NTNU, her representert ved Dragvoll, har fått ny HR-direktør. Skjalg Bøhmer Vold Aasland har fått ny politisk rådgiver
Ada Camilla Lassen-Urdahl blir ny politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Det skriver Alltinget.
Lassen-Urdahl, som de siste årene har jobbet som internasjonal rådgiver i AUF, overtar stillingen etter Munir Osman Humed Jaber.
Lassen-Urdahl sitter i fylkestinget for Arbeiderpartiet i Vestfold og i kommunestyret i Færder. Hun har en bachelorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.
Ada Camilla Lassen-Urdahl har fått jobb som politisk rådgiver for Sigrun Aasland. Vestfold Ap Digital Ibsen-master ved UiO
Senter for Ibsen-studier ved UiO startar hausten 2026 eit nytt, heildigitalt masterprogram: Ibsen studies online. Programmet kjem i tillegg til den etablerte engelskspråklege masteren, som tek opp 15 studentar årleg. Det digitale tilbodet skal ta opp ti studentar, skriv Uniforum.
Undervisningsopplegget blir omtalt som asynkront, som vil seie at studentane sjølv kan velje når dei vil følgje forelesingar og løyse oppgåver. Der er ingen fellessamlingar, og Ibsen-masteren kan dermed takast heilt utan å besøke Universitetet i Oslo.
Studiet er gratis for studentar frå EU og EØS, medan studieavgifta for studentar utanfor området blir om lag 130 000 kroner årleg – rundt 70 000 kroner mindre enn den campusbaserte masteren. Senteret håpar det digitale tilbodet vil nå nye studentgrupper, også lærarar som ønskjer vidareutdanning.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!