God vekst for norske kryptomiljøer
Datasikkerhet. De sentrale norske miljøene for krypotologi, vitenskapen for sikker kommunikasjon, opplever etterlengtet vekst både i Bergen og Trondheim.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Simula UiB er et aksjeselskap eid av Universitetet i Bergen (UiB) og Simula. De har et budsjett på 30 millioner kroner for å utdanne nye kryptologer på alle nivåer.
— Det må sies å være ganske bra for en forskningsgruppe. Dette skal vi bruke til å ansette flere unge mennesker og utdanne master og ph.d.-studenter innen krypto. Noen av dem skal også ha sikkerhetsklarering, forteller Kjell Jørgen Hole som er direktør ved Simula UiB.
Miljøet har vokst kraftig i Bergen og i 2020 flytter de inn i større lokaler i nærheten av Høyteknologisenteret.
— Vi opplever en eventyrlig vekst. Med de pengene vi har fått skal vi prøve å løse problemet Norge har med for få kryptologer. Det er spesielt manko på seniorkryptologer, som vil si folk med doktorgrad og ti års erfaring, sier Hole.
Dette skal vi bruke til å ansette flere unge mennesker og utdanne master og ph.d.-studenter innen kryptologi.
Kjell Jørgen Hole
Kryptologi er vitenskapen om sikker og da vanligvis hemmelig kommunikasjon. I flere år har det vært etterlyst satsing på dette området innen datasikkerhet i Norge.
Har utvidet staben
Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen har nylig utvidet staben med flere kryptologer.
— Tar man det samlete kryptomiljøet ved Institutt for informatikk og Simula UiB er nok dette et av Norges største forskningsmiljø innen datasikkerhet, sier Pinar Heggernes, instituttleder ved Institutt for informatikk.
Hole ved Simula UiB trekker fram at kryptologi har gått fra å være noe veldig nørdete og ukjent til å ende opp som lørdagsunderholdning i reality-serien om agenter på NRK.
— Hadde noen fortalt meg det for ti år siden hadde jeg bare ledd av det, sier Hole, og legger til:
— Vi vil i løpet av 2019 bli 28 ansatte. Tar man med masterstudenter vil vi være nærmere 50 mennesker som jobber med og forsker på krypto her ved Simula UiB.
NTNU og UiB som er størst på kryptologi
Det er UiB og NTNU som har de største miljøene innen kryptologi i Norge.
Kristian Gjøsteen, er professor ved Institutt for matematikk ved NTNU og kryptolog. Han håper at den satsingen man nå har sett ikke bare er et skippertak fra myndighetene.
— Dersom vi fortsetter å lykkes med søknader til forskningsrådet og regjeringen fortsetter å dele ut midler til stipendiatstillingen vil dette se mye bedre ut i løpet av ti år, sier Gjøsteen.
Han forteller at de samtidig har utfordringer med å være attraktive nok for studentene, næringslivet er en hard konkurrent.
— Vi arbeider aktivt med å prøve å tiltrekke studenter men vi får konkurranse fra arbeidslivet som også ønsker norske kryptologer, sier han.
Et viktig element i satsingen for myndighetene er at Norge trenger flere kryptologer med sikkerhetsklarering. Ett av flere krav får å få det er at man har doktorgraden på plass. Gjøsteen har tro på at man både i Bergen og ved NTNU får fram flere de nærmeste årene.
Satser på ulike tekniske felt
De to sentrale miljøene i Norge jobber ikke med de samme områdene. Grovt sett jobber Bergen med tekniker for å sikre informasjon mot innsyn.
I Trondheim jobber de med kryptoprotkoller for å blant annet se hvordan en datamaskin snakket med et nettsted på en sikker måte.
— Vi har i en årrekke vært gode venner og tråkker ikke på noens tær. Arbeidsfordelingen gjør at vi overlapper og jobber med felles forskningsprosjekter. Vi har fått en helhet som fungerer ganske bra, sier Gjøsteen.
— Bergen går foran med et godt eksempel
IKT-Norge er IKT-næringenes interesseorgansisasjon. De har tidligere varslet at Norge trenger flere med sikkerhetskompetanse. Administrerende direktør i IKT-Norge, Heidi Arnesen Austlid, peker på at kompetansen kan brukes i bank, forsvar, finans og arbeid mot terror.
Hun er imponert over kryptologimiljøet som har vokst frem i Bergen.
Austlid peker blant annet på angrepet mot Hydro i mars som et eksempel på at IT-sikkerhet må satses på.
— Derfor er det viktig for oss at dette blir satset på innen høyere utdanning. Vi ser stadig flere sikkerhetsbrister og da må det utdannes flere kryptologer i Norge og tematikken må også inngå i annen type IT-utdanning, sier Austlid.
I revidert statsbudsjett i 2018 ble det lagt ned mye penger i satsing på å få flere kryptologer i Norge. Austlid mener det var et steg i riktig retning.
— Det er litt synd at vi måtte rope høyt før det ble tatt på alvor. Nå har vi fått en egen digitaliseringsminister som viser at vi er på riktig vei, men vi er avhengige av at dette blir en satsing over tid. Da må det brukes penger på forskning og studieplasser. Jeg forventer at dette ligger høyt i pannebrasken når regjeringen skal legge frem fremtidige budsjett, understreker sjefen for IKT-Norge.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!