Må være villig til å avbryte studier for å få dagpenger: — Ekstremt kortsiktig

— Mener statsråden det er bedre at studenter slutter på studiene slik at de har krav på dagpenger, fremfor å gi studenter med deltidsarbeid rett på dagpenger slik at de kan fullføre studiene og komme ut i arbeidslivet?

Det spør stortingsrepresentant og leder av forsknings- og utdanningskomiteen, Hege Bae Nyholt fra Rødt, arbeids- og inkluderingsminister, Hadia Tajik (Ap) i et skriftlig spørsmål.

Fredag 21. januar ble Rødts forslag om å gi studenter rett på dagpenger på lik linje med andre arbeidstakere som en midlertidig ordning i møte med pandemien, nedstemt på Stortinget.

— Årsaken til at man ikke tillater høyere utdanning på fulltid i dagpengeperioden, er at slik utdanning krever så stor innsats i form av tid til fokus på selvstudier og undervisning, at det forhindrer hovedaktiviteten som arbeidssøker, svarer Tajik.

LES OGSÅ

«Høl i huet» at studentene ikke får dagpenger, mener studentleder

Må være villig til å avbryte

Tirsdag svarer statsråden med å gjøre rede for regelverket og unntakene for studenter etter folketrygdloven og dagpengeforskriften.

Hun skriver blant annet at arbeidstakeren må ha opptjent en viss minsteinntekt og fått arbeidstida- og inntekten sin redusert. Studenten må også ha fylt 30 år og ha gjennomført en arbeidssøkerperiode på tolv uker før de kan begynne å studere.

— Dessuten må en som dagpengemottakar være en reell arbeidssøker, skriver Tajik.

Dagpengemottakere kan også ta maksimalt 15 studiepoeng i semesteret i inntil 12 måneder i dagpengeperioden.

— En fulltidsstudent må altså ikke avbryte studiet for å få dagpenger, men må trappe ned studieprogresjonen i samband med vilkåra i dagpengeregelverket om han eller hun ønsker å fortsette utdanninga med dagpenger.

Men:

— Ved tilbud om arbeid må en som dagpengemottaker likevel alltid være villig til å avbryte utdanninga for å takke ja til arbeidet, fortsetter Tajik.

— Studenter har insentiv til å bli værende lenge i dagpengeordninga. Livsopphold for studenter skal derfor framfor alt finansieres gjennom Lånekassen. Det ville også virke urimelig dersom noen studenter fikk utdanninga finansiert med dagpenger, når de flere må finansiere utdanninga si med studielån eller egne midler.

LES OGSÅ

Nå fylles auditoriene igjen: — Lærer mye bedre

Blir nesten en vits

— Var dette et tilfredsstillende svar fra Tajik?

— Nei. I hvert fall ikke for studentene som er avhengige av det, sier Nyholt.

— Det blir nesten en vits. Det er ytterst få studenter som klarer å leve på studiestøtta. Jeg opplever at svaret, og debatten som gikk i salen på fredag, ikke rommer det at studentene enten er avhengig av en deltidsjobb eller støtte fra mamma og pappa, eller andre midler som hun kaller det.

— De som er permitterte fra deltidsjobber også må ha krav på dagpenger under koronakrisa. Det er helt ulogisk at vi skal forskjellsbehandle mellom to servitører på den samme puben, bare fordi den ene også studerer.

Hun sier dette er en situasjon som kommer som symptom av et galopperende utleiemarkedet og at for de fleste studenter går størsteparten av studiestøtta til husleie.

— Da er det lite igjen til for eksempel mat, klær og pensumbøker. Myten om heltidsstudenten er nettopp det, en myte, sier Nyholt.

— Ekstremt kortsiktig

— Jeg syns det som gjentas av regjeringa, at studentene må være villige til å avbryte studiene for å få dagpenger, er ekstremt kortsiktig, sier Nyholt.

Hun beskriver en situasjon der vi trenger flere fagarbeidere som sykepleiere, lærere og flere andre grupper.

— Vi kan ikke løse et problem som er nå med skape langvarige problemer fordi studentene må avbryte studiene fordi de ikke har råd eller fordi de må jobbe.

— Vi som samfunn har alt å tjene på at folk gjennomfører studiene. Vi trenger profesjonsutøvere og vi trenger de som er ferdig utdanna og ikke som halvstuderte røvere.

Nyholt understreker også at det er et menneskelig perspektiv i dette. Studentenes psykiske helse blir stadig dårligere, noe som også gjør det viktig å ikke legge mer press på de.

— Dette er en akuttløsning, så man må på lang sikt se på studentenes økonomiske kår. Hvordan kan vi sikre at studentene har en økonomi som gjør det mulig å være en student? Dette er et kortsiktig problem vi må løse nå, også er det et langsiktig problem vi må løse ved å bygge flere studentboliger, regulere utleiemarkedet og se på studiefinansieringa.

LES OGSÅ

Tok ikke utfordringen om økt studiestøtte

Hull i regelverket

Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Tuva Todnem Lund, reagerer på at regjeringen trekker fram en liten gruppe studenter som går under dagpengeordningen i stedet for å fokusere på den store majoriteten studenter som ikke gjør det.

— Det er ikke den gruppa studenter jeg primært er bekymret for. De jeg er mest bekymret for nå er fulltidsstudentene som mister jobben og ikke har god nok råd til leve, sier Lund.

Men hun understreker også at det er viktig at alle studenter har et sikkerhetsnett.

— Her må regjeringen samla komme med en studiestøtte som er mulig å leve av, så man ikke er avhengig av en deltidsjobb, sier Lund og legger til at åtte av ti studenter jobber ved siden av studiene.

— Det målet studentbevegelsen har satt på 1,5 G er et forsiktig mål, og betyr at mange studenter fortsatt vil være avhengig av deltidsjobber. Det er ikke tvil om at mange studenter vil få god erfaring fra deltidsjobben, men studiestøtten handler om at man ikke skal være avhengig av andre inntektskilder for å overleve.

— Dette er et hull i regelverket som jeg ikke skjønner hvorfor det ikke er politisk vilje til å løse, avslutter Lund.

LES OGSÅ

Unge med lav lønn hardest rammet under pandemien

«Sløkket»

Leder av Velferdstinget Vest, Helena Haldorsen, reagerer også på regjeringens retorikk om at studentene må være villige til å avslutte studiene om de skal få dagpenger.

— Det er helt «sløkket», sier hun.

— Man vil få studenter gjennom utdanningen og inn i arbeidslivet, da kan man ikke si at studentene skal avslutte studiene. På sikt taper hele samfunnet på dette. Du får ikke en stor nok arbeidsstyrke om studentene ikke fullfører.

Haldorsen trekker fram diskusjonen rundt arbeidslivsrelevansen for jobb ved siden av studiene, og hun stiller spørsmål ved arbeidslivsrelevansen der for eksempel en lærer eller ingeniør jobber som for bartendere ved siden av studiene.

Og uavhengig av relevansen:

— Hvis man jobber såpass hardt og inntekten faller bort bør man få dagpenger selv om man er student.

— Det enkleste svaret er å øke studiestøtten. Da ville ikke studentene vært avhengige av deltidsjobber, men det har Borten Moe avvist blankt.

For ordens skyld skal det også nevnes at Haldorsen er leder av Bergenshus Ap og sto på 9. plass på Hordaland Aps Stortingsliste.

«Studenter er også vanlige folk»

Rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og leder av studenttinget ved NMBU, Ina Maria Finnerud, skrev forrige uke et innlegg som ble publisert i VG og Khrono med tittelen «Studenter er også vanlige folk».

— Mange studenter jobber i servicebransjen, og opplevde å miste inntektene sine tidligere i pandemien. Da ble de tilbudt mer lån, for å kompensere for bortfall av inntekt. Det samme skjer nå som de skal håndtere skyhøye strømregninger: Mer lån, skriver de i innlegget.

— Vi mener studentene bør inkluderes i dagpengeordningen, slik at de får kompensert bortfall av inntekt. I tillegg bør de få kompensasjon for de høye strømprisene, i stedet for en krisepakke som gir studentene mer lån.

Debatt ● curt rice og ina maria finnerud

Studenter er også vanlige folk