«Høl i huet» at studentene ikke får dagpenger, mener studentleder

Støre-regjeringa gikk til valg på å øke studentenes kjøpekraft og å øke studiestøtta, men dette har ikke studentene sett noe til.

Studiestøtta er en av flere ting studentorganisasjonene har blitt skuffa over denne høsten, men de håper vinden snur i året fram mot neste statsbudsjett.

Derfor kommer studentorganisasjonene allerede nå med sine prioriteringer mot statsbudsjettet 2023.

— Bakvendt

En sak som har vært aktuell gjennom hele pandemien er at studenter ikke har rett til å få dagpenger når de blir permitterte eller mister jobben. Nå ønsker NSO å få det inn i statsbudsjettet.

— Når så mange ble permittert avdekket det hull i regelverket som gjør at de ikke har rett på dagpenger, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Tuva Todnem Lund.

— De permitterte studentene står da på bar bakke uten noen form for sikring av inntekten sin. Hvis man har hatt inntekt må man bare finne en måte å leve på. Det er skikkelig urettferdig, fortsetter hun.

Lund illustrerer poenget med et scenario. Når to deltidsansatte som jobber i like store stillinger permitteres, så har de helt ulike rettigheter om den ene er student.

NSO er bekymra for at studenter avbryte studiene fordi de er avhengige av dagpenger.

— Det er skikkelig bakvendt og høl i huet, understreker Lund.

LES OGSÅ

Studentene til Borten Moe: — Hør på oss, og ta tilbakemeldingene seriøst

Kritisk til regjeringa

— Det er ganske rart at Arbeiderpartiet var gikk såpass hardt ut om krisepakkene fra den forrige regjeringen, men ikke leverer noen løsninger nå. De har vært såpass høyt på banen at forventningene våre har blitt justert.

Lund mener dagpengekrisa er et symptom på at studiestøtta er for lav. Hun reagerer på at Senterpartiet gikk til valg på å øke kjøpekraften til studentene, og Arbeiderpartiet på å øke studiestøtten, men at det ikke ser ut til å skje likevel.

Under onsdagens spørretime på Stortinget ville ikke forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe, love noen økninger utover vanlige prisjusteringer.

– Vi kommer til å fortsette å forbedre studiestøtteordningen, men prioriteringen kommer til å være rettet mot prisjustering og de studentene som trenger det mest, som studenter med små barn, sa Borten Moe under spørretimen.

— Nå er det veldig tydelig at studenter ikke blir regna som vanlige folk, sier Lund.

LES OGSÅ

Tok ikke utfordringen om økt studiestøtte

Vil ha studentombud

Henning Skau er leder av Organisasjonen for Norske fagskolestudenter.

— Vi krever er en nasjonal studentombudsordning for fagskolene, og at den skal være finansiert over statsbudsjettet. I og med at det er mange ulike typer fagskoler, finnes det mange ulike løsninger for studentombud. Det er ikke alltid de fungerer som de skal, og det er en del utfordringer rundt uavhengighet og juridisk kompetanse, sier han.

De anslår det vil koste omtrent to millioner å få ordningen på plass, og halvannen million i årene etter.

— Det er ikke noen hemmelighet at fagskolene er underfinansiert, fortsetter ONF-lederen.

Ifølge han dekker det offentlige omtrent to tredjedeler av fagskolenes utgifter. Resten finansieres av skolepenger eller ekstra bevilgninger fra fylkeskommunen. Den gjennomsnittlige fagskolestudenten betaler 6300 kroner i semesteret for å studere på fagskoler med egenbetaling. Dette mener de går mot gratisprinsippet.

— Vi ønsker at finansieringen økes så den dekker de reelle kostnadene og sikre at høyere yrkesfaglig utdanning skal havne under gratisprinsippet.

LES OGSÅ

Stadig flere vil gjøre som Sivert. Ta utdanning ved en fagskole

Utvikling og kvalitet

ONF ser også for seg en finansiering som gir fagskolene større handlingsrom for å møte etterspørselen fra arbeidslivet. De ønsker også faste midler til utvikling og kvalitetshevende tiltak.

— Arbeidslivet ønsker flere med høyere yrkesfaglig utdanning, sier Skau.

Siden 2019 har fagskolesektoren økt med over 4000 studenter per år. ONF håper regjeringen vil tallfeste en vekst på minst 1000 studieplasser i året.

— Det er også ventet at fagskolene utvikler seg. Det er klart at det koster midler og ressurser, og fagskolene har ikke nok i dag. I dag er de avhengige av søkbare midler fra HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse red.anm.). Vi opplever at andre typer utdanningsinstitusjoner har mye mer rom for utvikling i dag.

Hvordan utviklingen og de kvalitetshevende tiltakene skal se ut varierer fra studie til studie, men Skau har noen forslag.

Han nevner blant annet oppfølging av studiebarometeret og forbedring av studentmedvirkningen som mulige tiltak. Han nevner også at mange av utdanningene trenger nytt utstyr og bedre infrastruktur.

Ikke enige om studiestøtta

Å øke studiestøtta til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygda (1,5G) har i flere år vært et felles mål for studentbevegelsen.

Både Ansa og NSO går inn for å øke studiestøtta 1,5G, men her har ONF valgt å høyne. De krever 2G.

— Studenter går flere tusen i minus hver eneste måned, og særlig under pandemien ser man hvor skjør studentøkonomien er. Vi landet på 2G etter en helhetlig vurdering av hva som kreves for å klare seg økonomisk som student, sier Skau.

— Vi har en medlemsmasse der mange kommer fra arbeidslivet og har mange som er i andre livssituasjoner enn de fleste andre studenter, sier han og legger til at omtrent 40 prosent av fagskolestudentene tar utdanningen på heltid.

— Skaper forskjeller

Association of Norwegian Students Abroad (Ansa) ønsker å gjøre det enklere for bachelorstudenter å ta en grad i utlandet. For master- og doktorgradsstudenter i utlandet blir 70 prosent av skolepengestøtta fra Lånekassen omgjort til stipend, men for bachelorstudenter er tallet 50.

— Vi syns det er kunstig skille som skaper forskjeller. Klare tall viser at jo tidligere man reiser til utlandet, jo større sjanse er det at man studerer mer i utlandet, sier president i Ansa, Sebastian Hytten.

De ønsker også å reversere kuttene som ble gjort i reisestipendet for utenlandsstudenter i statsbudsjettet for 2022, tilbake fra 17 til 35 prosent.

— De siste årene har det blitt dyrere for studenter i utlandet, for når stipendet kuttes blir kostnadene flyttet til enkeltindividet. Vi mener at disse punktene i sum vil gjøre gjeldsbelastninga lavere.

LES OGSÅ

Rekordstor pågang flere steder. Ikke like mange reiser ut