akademia i krigstid

— Må behandle kinesiske og iranske forskere likt som de russiske

Svein Stølen synes søkelyset på at man ikke skal stigmatisere er bra, men poengterer at dette ikke bare må gjelde russiske og hviterussiske forskere.

Rektor ved UiO, Svein Stølen, ønsker å få frem at også forskere og akademikere fra andre land enn Russland fortjener å bli sett på uten å bli stigmatisert.
Rektor ved UiO, Svein Stølen, ønsker å få frem at også forskere og akademikere fra andre land enn Russland fortjener å bli sett på uten å bli stigmatisert.
Publisert Oppdatert

— Plutselig handlet veldig mye om Russland og russiske forskere. Jeg på min side er også opptatt av forskere fra andre land, som Kina og Iran, sier rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Svein Stølen, til Khrono.

Forrige mandag var Stølen en av fem debattdeltakere da Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) arrangerte debatten «Akademisk frihet i krigstid» i boksen på Kulturhuset i Oslo.

Med utgangspunkt i den russiske invasjonen av Ukraina, dreide debatten seg blant annet om hvordan sektoren nå skal forholde seg til russiske forskere og akademikere, og problemstillinger knyttet til dette.

Panelet, inklusiv Stølen, var enige i at man ikke må stigmatisere russiske akademikere.

— Bekymringer rundt russiske forskere og akademikere skal vi ta på det dypeste alvor. Jeg er glad for at det er bred enighet rundt at vi ikke skal stigmatisere, men dette må også gjelde for andre enn russiske forskere, selv om det er de som er i fokus nå.

— Vi må behandle kinesiske og iranske forskere likt som de russiske, understreker Stølen videre.

— Akademia må bli flinkere

På spørsmål om han mener kinesiske og iranske forskere ofte blir uforholdsmessig stigmatisert i akademia, svarer UiO-rektoren dette:

— Det er ikke til å legge skjul på at det er fryktelig vanskelig å være kinesisk eller iransk forsker i Europa i dag.

— Man blir stigmatisert på bakgrunn av regimet i landet man kommer fra. Akademia må bli flinkere på å skille mellom sak og person. Dette må være generelle prinsipper, og i bunn og grunn handler det om menneskelige verdier.

— Hvem er det som stigmatiserer kinesiske og iranske forskere mer enn russiske?

— Det handler ikke om det, det handler om hele holdningen i akademia. Når det er sagt så har jeg ikke sett at for eksempel politikere er like tydelige når det kommer til å støtte kinesiske forskere i forhold til det som er tilfelle med russiske forskere, svarer Stølen.

— Ville være en katastrofe

Denne uka la Utenriksdepartementet (UD) fram hvordan de ser for seg å stramme grepet i kampen mot spionasje og såkalt ulovlig kunnskapsoverføring i et høringsutkast til nytt eksportkontrollregelverk.

Regjeringen ønsker å innføre en lisensplikt for overføring av kunnskap «som anses å ha en militær anvendelse».

Samme uke la et ekspertutvalg ledet av Anine Kierulf fram sine råd og forslag til tiltak for å verne den akademiske ytringsfriheten.

Et av forslagene er at «regjeringen bør løpende vurdere status for samarbeidet med land innenfor Panoramastrategien» (Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA, red.mrk).

— Generelt tenker jeg at forskning får større og større betydning i samfunnet. Det betyr at samfunnet har større oppmerksomhet rundt det vi gjør. Det betyr at det blir mer politisert. Det tror jeg vi skal være veldig forsiktig med å akseptere, sier Stølen som poengterer at han ikke har lest hele utredningen til Kierulf-utvalget.

— Jeg tror at hele verdenssamfunnet er avhengig av at vi får til samarbeid på tvers, også med ikke-demokratiske land. Vi kan ikke være strengere der enn andre land i Europa. Målet kan ikke være å kutte ned på internasjonalt samarbeid. Det ville være en katastrofe, sier Stølen.

— Det meste er rasert

Overfor Khrono understreker UiO-rektoren at man ikke skal være naiv, og også at det her og nå skal handle mest om verken russiske, hviterussiske, kinesiske eller iranske forskere – men om de ukrainske flyktningene – der man finner både forskere, akademikere og studenter.

— Sammen med situasjonen lokalt i Ukraina, er det dette som skal være fokus nå. En av de største oppgavene i akademia fremover blir å bygge opp igjen det ukrainske forsknings- og utdanningssystemet, sier Stølen, som forteller at han tidligere denne uken fikk en e-post fra det ukrainske departementet med tall på hvor mye som er ødelagt som følge av invasjonen.

— Jeg vil ikke gå i detalj, men tallene er skremmende. Det meste er rasert.

— Hele Europa har et ansvar her, sier Stølen.

— Det er komplisert

Ved Universitetet i Oslo jobbes det nå med å se hvordan man skal få innlemmet ukrainske flyktninger i universitetslektoren.

— Det er komplisert, men vi har møte med Oslo kommune på fredag. Vi trenger bistand fra Utlendingsdirektoratet (UDI), og vi ser på mulighetene for å hjelpe flyktninger fra ukrainske institusjoner inkludert deres internasjonale studenter, forskere og stipendiater – men også teknisk og administrativt ansatte hvis det er mulig å få til, sier Stølen.

Han sier at UiO må utnytte bredden som universitet, og formidler også at praksisplasser er ett av områdene det jobbes med å kartlegge.

— Vi avventer foreløpig litt med tanke på hvordan regelverket vil bli seende ut, men vi er klar til å ta vår del av ansvaret. Vi håper på god hjelp til å gjøre dette fleksibelt og enkelt, sier Stølen.

Powered by Labrador CMS