akademia i krigstid

— Må behandle kinesiske og iranske forskere likt som de russiske

Svein Stølen synes søkelyset på at man ikke skal stigmatisere er bra, men poengterer at dette ikke bare må gjelde russiske og hviterussiske forskere.

Rektor ved UiO, Svein Stølen, ønsker å få frem at også forskere og akademikere fra andre land enn Russland fortjener å bli sett på uten å bli stigmatisert.
Joar Hystad
Tekst: Joar Hystad
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Tove Lie
Tekst: Tove Lie
Publisert Sist oppdatert

— Plutselig handlet veldig mye om Russland og russiske forskere. Jeg på min side er også opptatt av forskere fra andre land, som Kina og Iran, sier rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Svein Stølen, til Khrono.

Forrige mandag var Stølen en av fem debattdeltakere da Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) arrangerte debatten «Akademisk frihet i krigstid» i boksen på Kulturhuset i Oslo.

Med utgangspunkt i den russiske invasjonen av Ukraina, dreide debatten seg blant annet om hvordan sektoren nå skal forholde seg til russiske forskere og akademikere, og problemstillinger knyttet til dette.

Panelet, inklusiv Stølen, var enige i at man ikke må stigmatisere russiske akademikere.

— Bekymringer rundt russiske forskere og akademikere skal vi ta på det dypeste alvor. Jeg er glad for at det er bred enighet rundt at vi ikke skal stigmatisere, men dette må også gjelde for andre enn russiske forskere, selv om det er de som er i fokus nå.

— Vi må behandle kinesiske og iranske forskere likt som de russiske, understreker Stølen videre.

— Akademia må bli flinkere

På spørsmål om han mener kinesiske og iranske forskere ofte blir uforholdsmessig stigmatisert i akademia, svarer UiO-rektoren dette:

— Det er ikke til å legge skjul på at det er fryktelig vanskelig å være kinesisk eller iransk forsker i Europa i dag.

— Man blir stigmatisert på bakgrunn av regimet i landet man kommer fra. Akademia må bli flinkere på å skille mellom sak og person. Dette må være generelle prinsipper, og i bunn og grunn handler det om menneskelige verdier.

— Hvem er det som stigmatiserer kinesiske og iranske forskere mer enn russiske?

— Det handler ikke om det, det handler om hele holdningen i akademia. Når det er sagt så har jeg ikke sett at for eksempel politikere er like tydelige når det kommer til å støtte kinesiske forskere i forhold til det som er tilfelle med russiske forskere, svarer Stølen.

— Ville være en katastrofe

Denne uka la Utenriksdepartementet (UD) fram hvordan de ser for seg å stramme grepet i kampen mot spionasje og såkalt ulovlig kunnskapsoverføring i et høringsutkast til nytt eksportkontrollregelverk.

Regjeringen ønsker å innføre en lisensplikt for overføring av kunnskap «som anses å ha en militær anvendelse».

Samme uke la et ekspertutvalg ledet av Anine Kierulf fram sine råd og forslag til tiltak for å verne den akademiske ytringsfriheten.

Et av forslagene er at «regjeringen bør løpende vurdere status for samarbeidet med land innenfor Panoramastrategien» (Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA, red.mrk).

— Generelt tenker jeg at forskning får større og større betydning i samfunnet. Det betyr at samfunnet har større oppmerksomhet rundt det vi gjør. Det betyr at det blir mer politisert. Det tror jeg vi skal være veldig forsiktig med å akseptere, sier Stølen som poengterer at han ikke har lest hele utredningen til Kierulf-utvalget.

— Jeg tror at hele verdenssamfunnet er avhengig av at vi får til samarbeid på tvers, også med ikke-demokratiske land. Vi kan ikke være strengere der enn andre land i Europa. Målet kan ikke være å kutte ned på internasjonalt samarbeid. Det ville være en katastrofe, sier Stølen.

— Det meste er rasert

Overfor Khrono understreker UiO-rektoren at man ikke skal være naiv, og også at det her og nå skal handle mest om verken russiske, hviterussiske, kinesiske eller iranske forskere – men om de ukrainske flyktningene – der man finner både forskere, akademikere og studenter.

— Sammen med situasjonen lokalt i Ukraina, er det dette som skal være fokus nå. En av de største oppgavene i akademia fremover blir å bygge opp igjen det ukrainske forsknings- og utdanningssystemet, sier Stølen, som forteller at han tidligere denne uken fikk en e-post fra det ukrainske departementet med tall på hvor mye som er ødelagt som følge av invasjonen.

— Jeg vil ikke gå i detalj, men tallene er skremmende. Det meste er rasert.

— Hele Europa har et ansvar her, sier Stølen.

— Det er komplisert

Ved Universitetet i Oslo jobbes det nå med å se hvordan man skal få innlemmet ukrainske flyktninger i universitetslektoren.

— Det er komplisert, men vi har møte med Oslo kommune på fredag. Vi trenger bistand fra Utlendingsdirektoratet (UDI), og vi ser på mulighetene for å hjelpe flyktninger fra ukrainske institusjoner inkludert deres internasjonale studenter, forskere og stipendiater – men også teknisk og administrativt ansatte hvis det er mulig å få til, sier Stølen.

Han sier at UiO må utnytte bredden som universitet, og formidler også at praksisplasser er ett av områdene det jobbes med å kartlegge.

— Vi avventer foreløpig litt med tanke på hvordan regelverket vil bli seende ut, men vi er klar til å ta vår del av ansvaret. Vi håper på god hjelp til å gjøre dette fleksibelt og enkelt, sier Stølen.

krig forskningssamarbeid ukraina svein stølen russland nyheter universitetet i oslo
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS