Kolleger av NUPI-forsker på Putins forræderliste

Mandag morgen var det duket for debatt om akademisk frihet i krigstid i boksen på Kulturhuset i Oslo. Debatten ble arrangert av Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SIAH).

SIAH-leder Hector Ulla var ordstyrer, og panelet besto av rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) Svein Stølen, statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp), professor ved UiT Norges arktiske universitet (UiT) Tore Nesset, rådgiver i Helsingforskomiteen Inna Sangadzhieva og NUPI-forsker Julie Wilhelmsen.

Sistnevnte, som har samarbeidet tett med russiske forskere i en årrekke, fortalte om en dramatisk situasjon.

— Det er svært dramatisk nå. Omveltningene og uforutsigbarhet i denne situasjonen er uoverskuelig. Grepene som det russiske regimet har gjort er tøffe, begynte Wilhelmsen.

Før helgen fortalte en forsker ved OsloMet om dialogen ansatte ved OsloMet har hatt med russiske kolleger etter at alt institusjonelt samarbeid mellom norske og russiske forskere ble lagt på is som følge av Russlands invasjon av Ukraina.

Forskningssamarbeid med Russland

Russiske forskere forteller om skam, frykt og følelse av maktesløshet

Brannslukning

De russiske forskerne har fortalt om tøffe tider, og under debatten på mandag benyttet Julie Wilhelmsen muligheten til å informere ytterligere om hvordan enkelte russiske akademikere har det.

— Jeg har kommet til et punkt der jeg skrur av telefonen og følger minst mulig med i media, slik at jeg kan bruke ressursene mine på de menneskene som jeg har engasjert meg sammen med i en årrekke. Det er disse menneskene jeg må følge opp, fortalte Wilhelmsen, som understreker at hun også mener norske myndigheter har et stort ansvar.

Professor ved UiT, Tore Nesset, støttet Wilhelmsen tanker om at fokuset nå må rettes mot de russiske forskerne, som står i en svært krevende situasjon.

— Vi har sluttet å tenke abstrakt og langt frem i tid. Nå handler det om brannslukning dag for dag. Det gjelder både russiske kolleger, men også studenter, sa Nesset.

Femtekolonnister

Ti dager etter at Russland startet på sin invasjon av Ukraina trådte det i kraft en ny russisk lov, som handler om at man risikerer 15 år i fengsel dersom man kaller invasjonen av Ukraina for «krig».

Wilhelmsen fortalte at forskere hun kjenner benyttet dagene før loven trådte i kraft til å hamre løs på tastaturet og ytre sin motstand mot krigshandlingene.

— Flere av disse forskerne står nå på en av Putins lister over såkalte femtekolonnister (infiltratør, spion, sabotør journ. anm.) og karakteriseres som landsforrædere og provokatører.

— Flere av våre kolleger står nå på denne listen. Påtalemyndighetene i Russland kan offisielt anklage dem for landsforræderi og for å ha samarbeidet med utenlandske styrker, fortalte Wilhelmsen hoderystende.

Hun fortsatte:

— Kombinasjonen av slike lister, nye lover og rektorer som støtter Putin gjør at det brer seg en frykt i russisk akademia. En frykt som tross alt ikke har vært der på over 30 år.

Svein Stølen understreket viktigheten av ikke å stigmatisere verken russere eller hviterussere som følge av invasjonen av Ukraina.

— Vi må ta lærdom av dette, repliserte UiO-rektoren.