Debatt ● Jon Harald Kaspersen og Tobias Bade Strøm

«Look to Europe»

Blant bedrifter som opererer innen grønn og digital omstilling vil de som best kombinerer teknologi, klima og samfunn vinne frem. Det har man skjønt i EU.

EUs Green Deal er en ambisiøs vekststrategi, som representerer EUs visjoner for en rettferdig og bærekraftig omstilling, skriver kronikkforfatterne. — Regjeringen kan godt se til Europa for inspirasjon.
Jon Harald Kaspersen
Konserndirektør for Helse & samfunn, Norce Jon Harald Kaspersen
Tobias Bade Strøm
EU/Internasjonal strategisk rådgiver, Norce Tobias Bade Strøm
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regjeringen har satt i gang et arbeid for å øke næringslivets forskningsinnsats. En ekspertgruppe har nylig fått innspill på hvordan dette best kan gjøres fra næringslivet og forskningsaktører. Målet er å få opp tempo i omstillingen og legge grunnlag for vekst i verdiskaping og velferd.

Her kan regjeringen godt se til Europa for inspirasjon. EUs Green Deal er en ambisiøs vekststrategi, som representerer EUs visjoner for en rettferdig og bærekraftig omstilling. Norske bedrifter, forskningsinstitutter, universiteter og andre tar del via verdens største åpne forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa. Dette er en viktig arena for å samarbeide med de aller fremste miljøene i Europa og globalt, promotere norsk teknologi og innovasjonsevne samt å møte felles utfordringer. 

I EU er den grønne og digitale omstillingen to sider av samme sak og kalles for Twin transition. Denne doble omstillingen er på toppen av Europakommisjonens prioriteringer for perioden 2019—24. Hver for seg er disse svært viktige også i norsk politikk og forvaltning, men fremstår ikke like tett sammenvevd som i EU. 

EU er svært opptatt av å ta ut synergier mellom politikkområder og lenken mellom teknologi og samfunn. I Horisont Europa er over 50 prosent av budsjettet dedikert til industriell konkurransekraft og globale samfunnsutfordringer. Hele 53 milliarder euro fra 2021—27. Ofte kreves det at samfunns- og teknologiaspekter sidestilles i søknader som berører det grønne skiftet. Norsk næringsliv og forskningsinstitutter vil være tjent med at Forskningsrådet og Innovasjon Norge fortsetter å styrke aksen teknologi — klima — samfunn etter modell fra Horisont Europa i sine finansieringsinstrumenter. Godt samspill med myndighetene på tvers av departementer, direktorater og virkemiddelaktører er en forutsetning for å lykkes.

En større satsing på fornybar energi og klimavennlige løsninger krever lokal forankring hos innbyggerne som berøres. Regjeringen har nettopp bestemt at gassanlegget på Melkøya skal elektrifiseres for å kutte Norges største punktutslipp av CO₂. Det andre alternativet er å fange CO₂ fra gassanlegget og lagre denne på sokkelen, en såkalt CCS løsning. Begge løsningene har betydelige innvirkninger på samfunnet, positive og negative. Dette er problemstillinger vi jobber mye med i NORCE der vi blant annet har undersøkt folks meninger om karbonfangst- og lagring. Om få år sikter man mot å lagre både norsk og europeisk CO₂ under havbunnen i Nordsjøen. Men nordmenn reagerer svært negativt på lagring av utenlandsk CO₂ på norsk sokkel. Derfor er det viktig å informere godt om planene om å etablere en felles europeisk infrastruktur for lagring av CO₂, og få frem at teknologien er den eneste kjente muligheten for å fjerne utslipp fra noen typer prosessindustri, samt fra sementproduksjon og fra avfallsforbrenning.

Norsk næringsliv — som historisk har vektlagt åpenhet og samfunnsansvar — har de beste forutsetninger for suksess. Høy tillit i samfunnet, trepartssamarbeid og et stabilt demokrati gjør Norge godt rustet i den internasjonale konkurransen.

Forskning og kunnskap er essensielt for en bærekraftig omstilling og mer tverrsektorielt og tverrdisiplinært samarbeid er nødvendig. Norge bør være en pådriver for de mer menneskelige og samfunnsrettede delene av Green Deal; hvordan sikre en rettferdig omstilling og forhindre at noen blir hengende etter. Dette er i høyeste grad relevant også nasjonalt om Norge skal gjennomføre en storstilt omstilling der folket blir hørt og involvert. Norsk næringsliv må være i førersetet her. Tett involvering av akademia, sivilsamfunn, fagforeninger, offentlig sektor og borgerne i allmennhet er essensielt for å lykkes.

Næringsliv og forskningsmiljøer bør sammen bidra slik at vi klarer å utnytte synergiene som er mellom klima, teknologi og samfunn. Toget går nå.

norce debatt eu forskning forskningspolitikk tobias bade strøm jon harald kaspersen meninger næringsliv
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS