Debatt ● Thor Arne Håverstad og Monika Sandnesmo

Slik kan forskning og innovasjon løse nåværende og fremtidige utfordringer

Tre råd til den nye statsråden fra Norce: sørg for forutsigbarhet i finansieringen, ha god dialog med forskningsmiljøene, og bruk hele økosystemet for forskning slik at vi får kunnskap samfunnet kan ta i bruk.

Vi er spente på hvordan Sandra Borch, den nye statsråden for forskning og høyere utdanning, vil følge opp prosessene som er satt i gang av hennes forgjenger, skriver kronikkforfatterne.
Thor Arne Håverstad
Konsernsjef (konst.), Norce Thor Arne Håverstad
Monika Sandnesmo
Leder forskningspolitikk og samfunnskontakt, Norce Monika Sandnesmo
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ola Borten Moe var i gang med en storstilt gjennomgang av forskningssystemet. Vi er spente på hvordan den nye statsråden følger opp prosessene som er satt i gang. Instituttsektoren er en garantist for å omsette kunnskap til praksis gjennom å bringe det offentlige, næringsliv, sivilsamfunn og akademia sammen for å løse felles utfordringer. For å kunne levere på dette må økosystemet i forskningssystemet fungere så godt som overhodet mulig. Vi tenker en kunnskapsbasert gjennomgang av systemet er bra, og har følgende råd til statsråden på veien.

Stabile økonomiske rammer er viktig. Det tar lang tid å bygge opp solide forskningsmiljøer, og veldig kort tid å rasere dem. Vi trenger forutsigbarhet i grunn- og forskningsbevilgninger fra år til år. Norge er et lite og spesialisert land. Vi har mange gode forskningsmiljøer. Men vi klarer ikke alt alene. Vi er helt avhengige av å samarbeide og konkurrere med andre for å holde de posisjonene vi har og utvikle nye. Derfor er incentiver og støtteordninger som utvikles for nordisk, europeisk og internasjonalt samarbeid essensielt. For oss som forskningsinstitutt er den resultatbaserte ordningen RETUR-EU helt vesentlig, og må dimensjoneres riktig i årene som kommer.

Mye fungerer bra i dagens forskningssystem. Det bør statsråden ta vare på og forsterke. Vi tror likevel at det kan gjøres mer for å se regionale, nasjonale og internasjonale virkemidler i sammenheng. Vi etterlyser en bredere dialog om hvordan dette kan gjøres i praksis. Dette er spesielt relevant i lys av eksisterende temaer som klimaendringer, energiforsyning, demokrati, geopolitikk og kunstig intelligens. Disse bør styrkes — ikke minst med tanke på nye utfordringer vi ennå ikke kjenner til.

Vi går ut fra at den nye statsråden vil videreføre Borten Moes igangsatte oppussing av sektoren. Vi håper at denne prosessen blir åpen og transparent der alle får gitt innspill. Forskningssystemet kjennetegnes av at det er del av et eget politisk fagfelt, men berører nesten alle andre politikkområder. Uavhengig av hvor omfattende oppussingen blir, forventer ikke vi at statsråden blir en tillitsvalgt for forskningsmiljøene. Men vi mener at Borch i samråd og samarbeid med forskningsmiljøene bør rigge et helhetlig forskningssystem, som henter ut det beste fra alle de ulike aktørene, og sikrer at vi oppnår målene på viktige områder for Norge.

Nylig har det kommet en rekke NOU’er som berører svært viktige samfunnsutfordringer med behov for kunnskapsutvikling, som Helsepersonellkommisjonen, Energikommisjonen og Totalberedskapskommisjonen. Disse har mange felles utfordringer. De må sees i sammenheng og håndteres kunnskapsbasert. Norce og instituttsektoren er godt rustet til å bidra sammen med et bredt spekter av aktører i dette arbeidet.

Mer kan gjøres for å se utlysninger i sammenheng uavhengig av om de publiseres via Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova eller Siva. Det største mulighetsrommet ligger trolig i forholdet mellom de europeiske programmene for forskning og innovasjon og norske instrumenter. Vi er nødt til å se på prosjekter finansiert på europeisk og nasjonalt nivå i mye tettere sammenheng for å få til nødvendig omstilling. Den nylige evalueringen av EUs Missions bør eksempelvis bidra til utviklingen av de nasjonale samfunnsoppdragene. Den største læringen for Norge er de mer generelle funnene om gjenstående utfordringer. Disse er: minimal finansiering fra andre kilder, svært lavt engasjement fra private aktører, styringsdilemmaer og begrenset interesse fra borgerne. Koordineringen av samfunnsoppdragene på inkludering av barn og unge samt bærekraftig fôr, bør ta hensyn til disse viktige funnene og identifisere tiltak for å unngå at det samme skjer i Norge.

Vi trenger flere virkemidler som utløser tverrsektorielt forskningssamarbeid. Det bør legges til rette for at ny kunnskap etableres gjennom samarbeid mellom de som forsker, og de som tar den nye kunnskapen i bruk. Målene i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning bør i størst mulig grad gjenspeiles i investeringene på forskning gjennom opptrappingsplaner i forsknings -og innovasjonspolitikken, som treffer de nasjonale samfunnsutfordringene.

Vi håper Sandra Borch har store ambisjoner for både instituttsektoren og norsk forskning, og ser frem til en bred dialog om rollen til det norske forskningssystemet.

norce monika sandnesmo meninger debatt sandra borch statsråd thor arne håverstad
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS