Debatt ● Kristin Bech

Lojalitet betyr ikke fravær av kritikk

Vi trenger større bevissthet om hva lojalitet betyr i arbeidslivet og hvilket ansvar ledere har for å beskytte ytringsrommet.

— Det skulle altså bare en kritisk Facebook-kommentar til før jeg ble ansett som illojal, skriver kronikkforfatteren.
Kristin Bech
Professor Kristin Bech
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg har i senere tid fått anledning til å tilegne meg noen innsikter om ytringsfrihet og lovverk, og dem vil jeg nå dele, siden jeg tror det kan være nyttig for flere. Et dokument både ansatte og ledere bør lese, er Ytringsfrihetskommisjonens (YK) utredning i NOU 2022: 9, spesielt kapittel 15 om ytringsfrihet i arbeidslivet. «Ansattes ytringsfrihet har et sterkt rettslig vern. Problemet er praksis», står det.

Det står også om hvordan begrepene «lojal» og «lojalitetsplikt» har en smalere rettslig definisjon enn slik ordene blir brukt til daglig. Og det er nettopp det som er problemet — «lojal» i vanlig ordbokbetydning og «lojal» i arbeidsrettslig forstand er to forskjellige ting, og det er ikke alle ledere eller ansatte klar over. YK viser til en undersøkelse av Arbeidstilsynet, hvor det fremkommer at folk tror lojalitetsplikten strekker seg lenger enn den faktisk gjør.

YK påpeker at det er arbeidsgiver som skal overholde arbeidsmiljøloven, og et av formålene med den loven er å tilrettelegge for et godt ytringsklima. Det er derfor arbeidsgivers særlige ansvar å sikre ytringsfrihet, og til og med oppmuntre til mer bruk. YK mener at det er noe å gå på når det gjelder kulturen for ytringsfrihet, og at dette kan forbedres gjennom kunnskapsheving. De nevner spesielt kunnskap om avveiningen mellom ytringsfriheten og den ulovfestede lojalitetsplikten.

For å gjøre det klart: Uttrykk som «illojalitet» og «brudd på lojalitetsplikten» skal ikke forekomme som respons på ytringer, med mindre det virkelig er grunn til det. Og det skal etter loven veldig mye til før det er grunn til det.

Kristin Bech

For en stund siden ble jeg (muntlig) anklaget for brudd på lojalitetsplikten. Dette skjedde etter en kritisk kommentar på min egen lukkede Facebook-side. Anklagen om illojalitet kom umiddelbart og uten spørsmål. Jeg gjorde oppmerksom på at dette ikke er lov, men uten å nå igjennom. Ved hjelp av fagforeningen er dette nå ryddet opp i, saken er avsluttet, og ytringsrammene er utvidet tilbake til der de skal være.

Jeg var ikke redd for arbeidsrettslige konsekvenser av min irriterte Facebook-ytring, siden jeg anså anklagen for å være absurd. Men den har likevel satt spor. Jeg hadde i mange år jobbet hardt på alle områder — undervisning, forskning, formidling — og virkelig gitt alt jeg har til arbeidsplassen. Og så skulle det altså bare en kritisk Facebook-kommentar til før jeg ble ansett som illojal. Det er vanskelig å beskrive effekten det har hatt.

Lederen for NSO, Oline Sæther, ble beskyldt for illojalitet etter at hun uttrykte seg kritisk om medisinstudiet. Dette var selvfølgelig en uhørt beskyldning, og viste samme manglende kunnskap fra anklagers side. Sæther har gitt uttrykk for at dette gikk hardt inn på henne. Jeg er sikker på at det sitter flere rundt omkring som kjenner seg igjen i dette. Man skal altså ikke undervurdere hvilke konsekvenser slike anklager har.

Enhver leder bør derfor stille seg selv noen kontrollspørsmål før de griper til slike metoder, nemlig: Har jeg lov til dette — er det berettiget? Kommer det overhodet til å føre noe godt med seg, for noen? Er det tjenlig for institusjonen og det vi sammen ønsker å oppnå?

For å gjøre det klart: Uttrykk som «illojalitet» og «brudd på lojalitetsplikten» skal ikke forekomme som respons på ytringer, med mindre det virkelig er grunn til det. Og det skal etter loven veldig mye til før det er grunn til det. Man kan ikke uttale seg på vegne av arbeidsgiver, og man kan ikke uttale seg om taushetsbelagte ting. Bortsett fra det kan man stort sett si hva man vil, innenfor det generelle lovverket. Og selvfølgelig må man da forvente og tåle å bli motsagt. Men det bør skje gjennom konkrete motargumenter, ikke gjennom anklager om illojalitet, og dessuten med bevissthet om hvordan maktforholdet er.

Enkeltsaker kan virke bagatellmessige sett utenfra. Men det er gjennom små saker at ytringsrommet innsnevres litt etter litt, nesten umerkelig, inntil ingen tør å si et kritisk ord lenger fordi man vet at det blir slått hardt ned på. Og når vi har kommet dit, vil det ha dannet seg en (u)kultur som vil være svært vanskelig å endre. YK kaller denne prosessen «nedkjøling», og den er farlig for demokratiet. Derfor må man ta tak i alle saker som påvirker ytringsrommet negativt, enten de er små eller store.

Jeg vil derfor oppfordre ansatte til ikke å finne seg i uberettigete anklager om illojalitet, eller andre ting som påvirker ytringsfriheten. Kontakt straks fagforeningen og rydd opp i det. På den måten tar dere en for laget og beskytter ytringsfriheten for oss alle. Ytringsrommet skal ikke innsnevres en millimeter, hverken når det gjelder ytringer rettet mot samfunnet, eller ytringer innad i organisasjonen.

Det er imidlertid lederne som har det største ansvaret for å ivareta ytringsrommet og ytringsfriheten. Det kan sikkert være irriterende og ubehagelig iblant, men det ligger i rollen og ledere blir kompensert for det. Kunnskap om ytringsfrihet og lovverket rundt det bør legges inn som en obligatorisk del av lederkursene, i tråd med YKs anbefaling. Anklager om illojalitet gjør stor skade, for den enkelte arbeidstaker, for arbeidsgiver som sjelden har noe å vinne på det, og i ytterste konsekvens også for demokratiet, som er avhengig av at innbyggerne tør å ytre seg.

Institusjoner for høyere utdanning burde virkelig være de fremste forbildene når det gjelder å sørge for skyhøy takhøyde for ytringer, men det viser seg altså at taket forbausende lett kan senkes også her, hvis vi ikke er bevisste på det.

kristin bech debatt ytringsfrihet i akademia universitetet i oslo ytringsfrihet meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS