Lojalitet betyr ikke fravær av kritikk

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg har i senere tid fått anledning til å tilegne meg noen innsikter om ytringsfrihet og lovverk, og dem vil jeg nå dele, siden jeg tror det kan være nyttig for flere. Et dokument både ansatte og ledere bør lese, er Ytringsfrihetskommisjonens (YK) utredning i NOU 2022: 9, spesielt kapittel 15 om ytringsfrihet i arbeidslivet. «Ansattes ytringsfrihet har et sterkt rettslig vern. Problemet er praksis», står det.

Anine Kierulf:

— Ikke anta at motparten har dårlige hensikter

Det står også om hvordan begrepene «lojal» og «lojalitetsplikt» har en smalere rettslig definisjon enn slik ordene blir brukt til daglig. Og det er nettopp det som er problemet — «lojal» i vanlig ordbokbetydning og «lojal» i arbeidsrettslig forstand er to forskjellige ting, og det er ikke alle ledere eller ansatte klar over. YK viser til en undersøkelse av Arbeidstilsynet, hvor det fremkommer at folk tror lojalitetsplikten strekker seg lenger enn den faktisk gjør.

YK påpeker at det er arbeidsgiver som skal overholde arbeidsmiljøloven, og et av formålene med den loven er å tilrettelegge for et godt ytringsklima. Det er derfor arbeidsgivers særlige ansvar å sikre ytringsfrihet, og til og med oppmuntre til mer bruk. YK mener at det er noe å gå på når det gjelder kulturen for ytringsfrihet, og at dette kan forbedres gjennom kunnskapsheving. De nevner spesielt kunnskap om avveiningen mellom ytringsfriheten og den ulovfestede lojalitetsplikten.

For en stund siden ble jeg (muntlig) anklaget for brudd på lojalitetsplikten. Dette skjedde etter en kritisk kommentar på min egen lukkede Facebook-side. Anklagen om illojalitet kom umiddelbart og uten spørsmål. Jeg gjorde oppmerksom på at dette ikke er lov, men uten å nå igjennom. Ved hjelp av fagforeningen er dette nå ryddet opp i, saken er avsluttet, og ytringsrammene er utvidet tilbake til der de skal være.

Jeg var ikke redd for arbeidsrettslige konsekvenser av min irriterte Facebook-ytring, siden jeg anså anklagen for å være absurd. Men den har likevel satt spor. Jeg hadde i mange år jobbet hardt på alle områder — undervisning, forskning, formidling — og virkelig gitt alt jeg har til arbeidsplassen. Og så skulle det altså bare en kritisk Facebook-kommentar til før jeg ble ansett som illojal. Det er vanskelig å beskrive effekten det har hatt.

Oline Sæther

Skrev kritisk om medisinutdanningen, ble beskyldt for å være illojal

Lederen for NSO, Oline Sæther, ble beskyldt for illojalitet etter at hun uttrykte seg kritisk om medisinstudiet. Dette var selvfølgelig en uhørt beskyldning, og viste samme manglende kunnskap fra anklagers side. Sæther har gitt uttrykk for at dette gikk hardt inn på henne. Jeg er sikker på at det sitter flere rundt omkring som kjenner seg igjen i dette. Man skal altså ikke undervurdere hvilke konsekvenser slike anklager har.

Enhver leder bør derfor stille seg selv noen kontrollspørsmål før de griper til slike metoder, nemlig: Har jeg lov til dette — er det berettiget? Kommer det overhodet til å føre noe godt med seg, for noen? Er det tjenlig for institusjonen og det vi sammen ønsker å oppnå?

For å gjøre det klart: Uttrykk som «illojalitet» og «brudd på lojalitetsplikten» skal ikke forekomme som respons på ytringer, med mindre det virkelig er grunn til det. Og det skal etter loven veldig mye til før det er grunn til det. Man kan ikke uttale seg på vegne av arbeidsgiver, og man kan ikke uttale seg om taushetsbelagte ting. Bortsett fra det kan man stort sett si hva man vil, innenfor det generelle lovverket. Og selvfølgelig må man da forvente og tåle å bli motsagt. Men det bør skje gjennom konkrete motargumenter, ikke gjennom anklager om illojalitet, og dessuten med bevissthet om hvordan maktforholdet er.

Debatt ● Matthew Landers

So, you want to be a university? A short essay on loyalty

Enkeltsaker kan virke bagatellmessige sett utenfra. Men det er gjennom små saker at ytringsrommet innsnevres litt etter litt, nesten umerkelig, inntil ingen tør å si et kritisk ord lenger fordi man vet at det blir slått hardt ned på. Og når vi har kommet dit, vil det ha dannet seg en (u)kultur som vil være svært vanskelig å endre. YK kaller denne prosessen «nedkjøling», og den er farlig for demokratiet. Derfor må man ta tak i alle saker som påvirker ytringsrommet negativt, enten de er små eller store.

Jeg vil derfor oppfordre ansatte til ikke å finne seg i uberettigete anklager om illojalitet, eller andre ting som påvirker ytringsfriheten. Kontakt straks fagforeningen og rydd opp i det. På den måten tar dere en for laget og beskytter ytringsfriheten for oss alle. Ytringsrommet skal ikke innsnevres en millimeter, hverken når det gjelder ytringer rettet mot samfunnet, eller ytringer innad i organisasjonen.

Debatt ● kristian gundersen

Ytringsfrihetens ringmurer i akademia

Det er imidlertid lederne som har det største ansvaret for å ivareta ytringsrommet og ytringsfriheten. Det kan sikkert være irriterende og ubehagelig iblant, men det ligger i rollen og ledere blir kompensert for det. Kunnskap om ytringsfrihet og lovverket rundt det bør legges inn som en obligatorisk del av lederkursene, i tråd med YKs anbefaling. Anklager om illojalitet gjør stor skade, for den enkelte arbeidstaker, for arbeidsgiver som sjelden har noe å vinne på det, og i ytterste konsekvens også for demokratiet, som er avhengig av at innbyggerne tør å ytre seg.

Institusjoner for høyere utdanning burde virkelig være de fremste forbildene når det gjelder å sørge for skyhøy takhøyde for ytringer, men det viser seg altså at taket forbausende lett kan senkes også her, hvis vi ikke er bevisste på det.

Ytringsfrihet

Profilert redaktør fikk sparken etter twitter-melding om Gaza