Debatt ● Den sakkyndige komiteen som evaluerte norsk lektorutdanning

Lektor­utdanningene fikk gode skussmål i NOKUTs evaluering

Nei, Khrono. Lektorutdanningene fikk slett ikke «stryk», og det stemmer ikke at evalueringen «avdekket store mangler ved kvaliteten».

Inger-Lise Kalviknes Bore i Nokut snakker om frafall og fullføring på normert tid i lektorutdanningene.
Skrevet av: Inga Staal Jenset, John Brumo, Hans Erling Eiterjordet, Ingunn Folgerø, Đula Ganic, Mogens Alan Niss og Tine Sophie Prøitz
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den sakkyndige komiteen som evaluerte norsk lektorutdanning gjenkjenner ikke sine vurderinger av norsk lektorutdanning i overskriften til Khronos artikkel 13. februar 2025. Lektorutdanningene fikk slett ikke «stryk», og det stemmer ikke at evalueringen «avdekket store mangler ved kvaliteten». 

For å gi noen eksempler fra vår sluttrapport ble INNs lektorutdanning beskrevet som «et lite og velfungerende studieprogram»; NTNUs lektorutdanning ble vurdert som «en utdanning av høy kvalitet, ikke minst på det disiplinfaglige området»; og UiOs lektorutdanning ble beskrevet som «en utmerket, velstrukturert og velfungerende lektorutdanning». 

NOKUTs evalueringer skal bidra med kunnskap om utdanningskvaliteten og legge til rette for videre kvalitetsutvikling. Hensikten med en evaluering er ikke å undersøke om utdanningsinstitusjoner oppfyller gjeldende krav i lov og forskrifter, men å identifisere kvalitetsutfordringer og god praksis, og gi anbefalinger om tiltak for kvalitetsutvikling. 

Nokut evaluerte lektorutdanning for trinn 8 — 13 i perioden 2020—2022. Basert på et svært omfattende datagrunnlag ga vi 18 nasjonale anbefalinger for å støtte denne utviklingen. Vi ga også anbefalinger til nasjonale myndigheter og til praksisskoler. I sluttrapporten skrev vi følgende: 

Evalueringen viser at de aller fleste lektorutdanningene i Norge arbeider systematisk og godt for å oppnå kvalitet i lektorutdanningen. Evalueringen viser også at lektorutdanningene er preget av mange av de samme utfordringene, og at dette til dels handler om velkjente utfordringer vi har sett over tid i norsk og internasjonal lærerutdanning (Nokut, 2022, s. 8). 

Det er uheldig at Khrono gir en misvisende fremstilling av kvaliteten på norsk lektorutdanning.

Den sakkyndige komiteen

 Vi påpekte at en del av disse utfordringene forsterkes av at lektorutdanningene er svært komplekse studieprogrammer som ikke bare er organisert på tvers av UH-institusjon og praksisskoler, men også ofte på tvers av ulike institutter, fakulteter og disipliner. Samtidig som dette styrker utdanningskvaliteten på den disiplinfaglige delen av utdanningen, gir det uunngåelig utfordringer med samhandling og gjør det krevende å skape «en helhetlig og sammenhengende studieopplevelse for lektorstudentene» (Nokut, 2022, s. 8). 

Våre anbefalinger skulle støtte institusjonenes videre arbeid med lektorutdanningenes iboende utfordringer, og NOKUTs oppfølgingsrapport (2025), som mye av Khronos artikkel tar utgangspunkt i, viser at de har tatt en rekke gode grep. 

Det er uheldig at Khrono gir en misvisende fremstilling av kvaliteten på norsk lektorutdanning. Det er store utfordringer med å rekruttere og beholde lærere nasjonalt, og da må ordskiftet om lærerutdanningen bygge på fakta og ikke tendensiøse fremstillinger som det ikke er dekning for.

lektor evaluering lektorutdanning meninger nokut debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Mistet kunst til 81.000 kroner

    Elise Lystad

    UiT Norges arktiske universitet i Harstad har rotet bort kunst de hadde lånt av Sigurd Stenersen.

    Han gikk bort i 2020, og i etterkant har hans familie vært i kontakt med universitetet om hans dødsbo, skriver Harstad Tidende. Da kom det fram at UiT ikke klarte å finne all kunsten de hadde lånt, fra ulike kunstnere.

    Resultatet ble en faktura på 90.021 kroner for fem ulike verk. Det inkluderte transport- og administrasjonsgebyr på henholdsvis 1421 kroner og 7500 kroner. Pressevakten ved UiT bekrefter overfor Harstad Tidende at universitetet ikke fant kunsten, og har betalt fakturaen fra Stenersens familie.

  • Norsk professor vinner svensk pris og 1,5 millioner

    Elise Lystad

    Dolly Jørgensen, som er professor i historie ved Universitetet i Stavanger (UiS), vinner Gad Rausings pris 2025.

    Prisen deles ut ved Kungliga Vitterhetsakademien for fremragende humanistisk forskning, og er den største prisen akademiet deler ut. Prissummen er 1,5 millioner svenske kroner, som tilsvarer 1,56 millioner norske kroner.

    – Dolly Jørgensen bidrar på kreativt vis med en ny og viktig forståelse av menneskenes plass i naturen, både fra et samtids- og historisk perspektiv. Hun har vist hvordan tverrfaglige samarbeid ledet av humanistiske forskere kan hjelpe oss til å forstå kriser som for eksempel truet biologisk mangfold og andre miljøutfordringer, sier Lars Berglund, komiteleder for Rausingkomiteen i en pressemelding.

    Dolly Jørgensen sier at prisen viser at humanistiske forskere i Norden kan være verdensledende.

    – Mine snart 20 år på universiteter i Norge og Sverige har gjort det mulig for meg å ikke bare gjøre egen forskning av høy kvalitet, men å stake ut nye retninger for et helt fagfelt, sier Jørgensen.

    Dolly Jørgensen er professor ved Universitetet i Stavanger

  • 16 søkere vil bli toppsjef i Statsbygg

    Elise Lystad

    Åremålet til Harald V. Nikolaisen, som har vært sjef i Statsbygg i 12 år, går ut til sommeren og derfor søker Statsbygg ny leder. Det har nå kommet 16 søkere til stillingen, melder Arkitektur og Bygg.

    Søknadsfristen gikk ut den 6. februar, og var forlenget to uker på grunn av stor interesse. tidligere konsernsjef i Protan Eirik Øyno, tidligere statssekretær Erlend Grimstad, samt tolldirektør Øystein Børmer er blant søkerne.

    Det er kun én kvinne blant de 16 søkerne som er offentliggjort, én søknad er unntatt offentligheten.

    Statsbygg er involvert i mange byggeprosjekt i universitets- og høgskolesektoren, blant annet det nye livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo. I en rapport fra januar ble det slått fast at tilliten til Statsbygg er svekket blant universiteter og høgskoler.

    — Flere av institusjonene i universitets- og høgskolesektoren er misfornøyde med Statsbyggs tjenester, de føler en vesentlig maktforskjell mellom partene, og opplever å miste en stor del av sin råderett og styringsrett over sin virksomhet, sto det i rapporten.

  • Studentboliger skaper bekymring for kulturminne

    Elise Lystad

    Studentboliger i Trondheim er planlagt bygget nær en gravhaug fra jernalderen. Det bekymrer flere.

    Sit, Studentsamskipaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, skal bygge nye studentboliger på Moholt i Trondheim. Det er rett ved en gravhaug fra jernalderen.

    Derfor møtte mange opp søndag formiddag til arrangementet Grill og gravhaug, melder studentavisa Under Dusken, arrangert av Fortidsminneforeningens studentutvalg Trondheim. De ville skape oppmerksomhet rundt situasjonen.

    Eirik Solheim, arkeolog i fylkeskommunen, sier til studentavisa at han fikk bakoversveis av utbyggingsplanene. Han mener boligene vil bygges så tett på gravhaugen at det skjemmer mye av inntrykket.

    – Dette er en av Trondheims siste monumentale gravhauger, og som sådan ett av få gjenværende vitnesbyrd i byen vår over det jernaldersamfunnet sagalitteraturen beskriver, sier Solheim.

    Arvid Skjervik er leder for prosjekt og utvikling i Sit, og sier Sit har redusert antall planlagte studentboliger med hensyn til gravhaugen.

    – Vi ønsker en god løsning for alle parter, og vil jobbe med å opprettholde en god dialog for å sørge for dette, sier Skjervik.

  • Får Prisen for unge forskere 2024

    Elise Lystad

    Stefan Riedener, førsteamanuensis ved Institutt for filosofi, vinner Prisen for unge forskere 2024 ved Universitetet i Bergen (UiB).

    — Prisen betyr mye for meg og er en viktig oppmuntring og motivasjon til å tro på det jeg gjør, sier Riedener på UiB sin nettside.

    Riedener forsker på etikk, blant annet moralske følelser som skyld og tilgivelse, og betydningsfulle relasjoner. Han har en doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Oxford.

    Prisen går til unge forskere innenfor humaniora, for fremragende vitenskapelig arbeid utført av en forsker ved Det humanistiske fakultetet. Forskeren må være 39 år eller yngre i tildelingsåret.

    Med prisen får Riedener et beløp på 25.000 kroner, for å bruke på faglig videreutvikling.

  • Folkemusiker blir professor II

    Elise Lystad

    Susanne Lundeng, folkemusiker og komponist, blir professor II ved Norges musikkhøgskole.

    Lundeng er regnet som en av de fremste tradisjonsbærerne i nordnorsk folkemusikk, skriver nettstedet Ballade. Hun blir professor II ved fagseksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk.

    – Dette er stort for oss. Vi trenger mer kunnskap om de nordlige tradisjonene våre, og håper det vil bidra til å gi oss bedre balanse i kunnskapen om folkemusikken i hele landet. Jeg tror også hun vil være en døråpner for flere samarbeid på tvers av seksjoner internt på NMH, sier leder for folkemusikkstudiet ved NMH, Unni Løvlid, til Ballade.

  • Lanserte helseklynge for Sogn og Fjordane

    Joar Hystad

    Under Helseinnovasjonskonferassen i Førde i førre veke, blei ei helseklynge som både Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Universitetet i Bergen (UiB) står bak, lansert.

    Helseklynga består av 27 ulike aktørar (sjå eigen faktaboks) og i tillegg til HVL og UiB, står også Sunnfjord kommune og Helse Førde bak prosjektet.

    I ei nyheitsmelding på Helse Førde si nettside, uttaler administrerande direktør i Helse Førde, Arve Valden, at behovet for ei helsklynge i framtida vil vera stort.

    — Det er ein motor for å utvikle produkt og tenester i vår region, og kombinasjonen privat og offentleg samarbeid er ein arbeidsmåte alle kan tene på, seier Varden.

    Samarbeidspartane har fått på plass finansiering til eit treårig oppstartsprosjekt. Målet er å etablere ei permanent helseklynge i Sogn og Fjordane i 2028.

    — Dette er eit spennande prosjekt som vil gje gode ringverknadar for helse, næringsliv og utdanning, seier administrerande direktør i SpareBank 1 Sogn og Fjordane, Trond Teigene.

    I nyheitsmeldinga kjem det elles fram at UiB og HVL samarbeider om å skape grunnlag for ein framtidsretta helsecampus på sjukehus- og høgskuleområdet på Vie. Frå 2028 vil også medisinstudentar (Vestlandslegen) bli ein del av utdanningsmiljøet her.

  • Jusstudenter fra Innlandet vant konkurranse

    Joar Hystad

    Studentene Sanna Standal, Trisha Johansen, Fillip Johnsen Nerheim og Victor Diseth vant i helgen en europeisk prosedyrekonkurrane i Lisboa.

    Det skriver professor ved Universitetet i Innlandet, Morten Walløe Tvedt, i en e-post til Khrono.

    Konkurransen ble arrangert ved Nova School of Law i Lisboa, og studentene fra Innlandet, som alle går andre året av bachelorstudiet, vant finalen mot et lag fra nettopp Lisboa, bestående av masterstudenter.

    — Det var fabelaktig gøy å følge lagene fra tilskuerplass, skriver Morten Walløe Tvedt i e-posten til Khrono.

    Som om lagseieren ikke var nok, vant Trisha Johansen premien for beste individuelle prestasjon. På 2. plass kom en masterstudent fra Lisboa og på 3. plass kom Eline Ylvisåker, som er utvekslingsstudent til masterprogrammet på Nova School.

    Vinnerlaget fra Universitetet i Innlandet.
Powered by Labrador CMS