evaluering

Lektor­utdanningene fikk stryk i evaluering. Nå har Nokut sjekket hvordan de har fulgt opp

Etter en evaluering som avdekket store mangler ved kvaliteten har de 11 lektorutdanningene satt inn flere tiltak blant annet for å få bedre sammenheng mellom teori og praksis.

En evaluering fra Nokut, her ved direktør Kristin Vinje, viste at det var en rekke svakheter ved lektorutdanningene.

Bare 3 av 10 lektorstudenter fullførte på normert tid, det er svak sammenheng mellom teori og praksis, og kompleks organisering av utdanningene. Dette er noen av utfordringene som kom fram i en kartlegging som Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) gjorde i 2019.

FAKTA

Disse utdanner lektorer

  • NTNU
  • UiT Norges arktiske universitet
  • Universitetet i Stavanger
  • Universitetet i Sørøst-Norge
  • Nord universitet
  • Universitetet i Oslo
  • Universitetet i Bergen
  • MF vitenskapelige høgskole
  • Universitetet i Innlandet
  • NMBU
  • Universitetet i Agder

I en ny rapport fra 2021 hadde situasjonen bedret seg, men fortsatt sluttet omtrent 1 av 4 studenter underveis i studieløpet. Den vanligste årsaken til at de hoppet av, var at de heller ville studere noe annet.

I en evaluering gjennomført i 2020—22 kom Nokuts sakkyndige komité med 32 anbefalinger om hvordan kvaliteten i lektorutdanningene kan bli bedre.

Har tatt grep

Nå har Nokut fulgt opp evalueringen og sjekket hvilke tiltak de 11 universitetene og høgskolene som har lektorutdanning har satt i verk for å bedre kvaliteten.

I en ny rapport går det fram at institusjonene har gjort mange forbedringer etter evalueringen, blant annet tydeligere ledelsesstrukturer, bedre organisering av praksisperioder, de har styrket helhet og sammenheng i studieløpet og styrket skolerelevansen.

— Det er i dag ti universiteter og en høgskole som tilbyr lektorutdanning. Det er et bredt spekter av grep de har gjort i løpet av de to årene som har gått siden evalueringsrapporten ble lagt fram. Blant annet har flere trukket fram at de har jobbet med å forbedre organisering av praksisopplæringen, sier Inger-Lise Kalviknes Bore, seniorrådgiver i Nokut og prosjektleder for evalueringen.

En av utfordringene som kom fram i evalueringen, var manglende sammenheng mellom teori og praksis.

For å bøte på dette har for eksempel NTNU innført et tverrfakultært tiltak kalt «lektorstreng», med 12 prosjekter som skal sørge for at lektorstudenter møtes som fremtidige lærere og får se fagene sine i en skolekontekst. 

Universitetet i Stavanger har ukentlige seminarer for lektorstudentene i tre disiplinfag, ledet av lektorer fra en universitetsskole. 

Lektorrom og linjeforening

Flere har innført tiltak for å styrke studentenes lektoridentitet og opplevelse av tilhørighet, som også var noe som kom fram som en mangel under evalueringen. Blant annet har Universitetet i Bergen opprettet egne lektorrom på to av fakultetene,  og ved Universitetet i Innlandet har studentene opprettet en linjeforening.

For å bedre de nye lektorenes kompetanse har flere av lektorutdanningene tatt grep, for eksempel ved å innføre nye emner for å styrke studentenes kompetanse innen psykososialt miljø, sosialpedagogikk og krisehåndtering.

En ekstra praksisperiode og informatikk som et nytt fag i alle studieplaner er andre eksempler på tiltak.

Faktiske endringer

Inger-Lise Kalviknes Bore viser til godt samarbeid med utdannings­institusjonene gjennom evalueringsprosessen og i den videre oppfølgingen:

— Vi hadde ikke nødvendigvis fått den informasjonen vi trengte eller identifisert de reelle utfordringene uten det tette samarbeidet med institusjonene. Det har vært inspirerende å se hvordan de virkelig har jobbet med anbefalingene de fikk og at evalueringen faktisk har ført til endringer som bidrar til å styrke kvaliteten ved utdanningene, sier hun.

Powered by Labrador CMS