evaluering

Nokut med 32 råd for å bedre kvaliteten i lektor­utdanningene

Lektorutdanningene har slitt med høyt frafall og svak sammenheng mellom teori og praksis. En omfattende evaluering er klar og gir 32 anbefalinger for bedre kvalitet.

Nokut-direktør Kristin Vinje legger fram sluttrapport fra en omfattende evaluering av lektorutdanningene torsdag formiddag.
Nokut-direktør Kristin Vinje legger fram sluttrapport fra en omfattende evaluering av lektorutdanningene torsdag formiddag.
Publisert Oppdatert

aBare 3 av 10 lektorstudenter fullførte på normert tid, det er svak sammenheng mellom teori og praksis og kompleks organisering av utdanningene. Dette er noen av utfordringene som kom fram i en kartlegging som Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) gjorde i 2019.

I en ny rapport fra 2021 hadde situasjonen bedret seg, men fortsatt sluttet omtrent 1 av 4 studenter underveis i studieløpet. Den vanligste årsaken til at de hoppet av, var at de heller ville studere noe annet.

Fakta

Nokuts sakkyndige komité

  • Inga Staal Jenset, førsteamanuensis i pedagogikk ved UiO
  • John Brumo, professor i nordisk litteratur ved NTNU
  • Erling Hans Eiterjord, rektor ved Alstad ungdomsskole i Bodø
  • Ingunn Folgerø, rektor ved Bryne videregående skole i Rogaland
  • Đula Ganić, studentrepresentant og nå lektorkandidat fra UiA
  • Mogens Allan Niss, professor emeritus i matematikk og matematikkens didaktikk ved Roskilde Universitet
  • Tine Sophie Prøitz, professor i utdanningsvitenskap ved USN Handelshøyskolen

Nokut legger fram sluttrapport fra den omfattende evalueringen i dag torsdag 20. oktober, og framleggingen kan følges nederst i denne saken fra kl 10.

En sakkyndig komité har sett nærmere på utfordringene i lektorutdanningene og kommer med en lang rekke anbefalinger både til myndighetene og utdanningene om hvordan kvaliteten på lektorprogrammene kan bli bedre. I alt har de kommet fram til 32 råd fordelt på fire hovedområder.

Se også debattinnlegg fra NOKUTs sakkyndige komite.

Grunnlaget for evalueringen er blant annet egenevalueringer fra utdanningene, institusjonsbesøk, registerdata og fem spørreundersøkelser. Både nåværende studenter og tidligere studenter som sluttet underveis i studiene er intervjuet.

Håper på debatt

Nokut-direktør Kristin Vinje sier at de mener de konkrete anbefalingene som kommer fram i evalueringen, både til nasjonale myndigheter og institusjonene, er viktige for utviklingen av lektorutdanningene.

— Jeg håper anbefalingene skaper debatt, og bidrar til å utvikle lektorutdanningene videre, sier hun.

Hun legger til at slike evalueringer er en del av Nokuts arbeid med å sikre og fremme kvalitet i utdanning.

Se på fag og relevans

Blant rådene til institusjonene som tilbyr lektorutdanning er å vurdere hvilke fagkombinasjoner som tilbys med tanke på behovene i skole og samfunn og å se på fordelingen av studieplasser i de ulike fagene. Videre å samarbeide mer med de andre som har lektorutdanninger for å lære av deres erfaringer.

Fakta

Lektorutdanningene

  • De femårige lektorutdanningene ble introdusert i 2003 og fikk ny rammeplan i 2013. Denne rammeplanen skulle legge til rette for et sterkere samspill mellom studiefag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksisopplæring og for at lektorstudentene skulle utvikle en felles profesjonsidentitet.
  • Lektorutdanningen for trinn 8–13 kvalifiserer kandidater for arbeid som lektor i ungdomsskolen og i videregående skole.
  • Det er nå ca. 4900 lektorstudenter i Norge. Utdanningen tilbys ved ni norske universiteter og ved to høgskoler.
  • Lektorutdanningene utgjør 300 studiepoeng og inkluderer to studiefag, profesjonsfag og praksis. Lektorstudenten tar også ofte Examen philosophicum. Studiefagene skal gi undervisningskompetanse på trinn 8–13, og studenter skal ta minst 160 studiepoeng i fag 1 og minst 60 studiepoeng i fag 2.
  • Masteroppgaven skrives i fag 1 og kan være disiplinfaglig eller fagdidaktisk rettet. Profesjonsfaget inkluderer minst 30 studiepoeng i fagdidaktikk og minst 30 studiepoeng i pedagogikk. Studenter har 100 dager praksis, men dette gir ikke studiepoeng.
  • Evalueringen av lektorutdanningene består blant annet av egenevalueringer fra utdanningene, institusjonsbesøk, registerdata og fem spørreundersøkelser. Sluttrapporten legges fram 20. oktober.

Kilde: Nokut

Dessuten mener komiteen at det er viktig å sørge for at lektorutdanningenes eksistens og berettigelse blir forankret hos toppledelsen ved institusjonene og at man framhever viktigheten av utdanningene.

Et annet råd er å fortsette å arbeide for at studieprogrammene skal bli mer helhetlige og sammenhengende og dessuten gjøre det tydeligere for lektorstudentene hva de kan forvente i et komplekst, femårig masterprogram.

Utrede finansiering

Komiteen har også en rekke råd til myndighetene, blant annet å myke opp den nasjonale styringen av lektorutdanningene. Særlig gjelder dette kravet om organisering av praksis fordelt over fire av fem studieår i lektorutdanningen og obligatorisk bacheloroppgave i tredje studieår.

Videre anbefaler komiteen å gjennomføre nasjonal utredning av lektorutdanningens finansiering og kartlegge og kvalitetssikre lektorstudentenes praksisopplæring.

Komiteen kommer også med at par råd til skolene som har lektorstudenter i praksis. Det handler om å kvalitetssikre veiledningen som studentene får og sørge for at veilederne har formell kompetanse til å utføre denne oppgaven på en god måte.

Alle anbefalingene kan leses her.

Fornøyd med flere anbefalinger

Lars Syrrist, leder av Pedagogstudentene, stiller seg bak mange av anbefalingene som Nokuts sakkyndige komité kommer med.

— Vi er fornøyde med at komiteen legger vekt på finansiering av lektorutdanningene og kvaliteten på praksis. I likhet med andre lærerutdanninger er lektorutdanningen underfinansiert, og kvaliteten på praksis er svært viktig for studentene, sier han.

Lars Strande Syrrist leder Pedagogstudentene.
Lars Strande Syrrist leder Pedagogstudentene.

Når det gjelder komiteens anbefaling om å myke opp kravet om at praksis skal fordeles over fire av de fem årene i utdanningsløpet, så er Pedagogstudentene uenige.

— Vi synes komiteens anbefaling om å myke opp kravet om at det skal være praksis gjennom hele studiet, står i motstrid til anbefalingen til institusjonene om å sørge for helhet og sammenheng i utdanningen. For studentene er det viktig at man har både teori og praksis gjennom hele studiet, sier Syrrist.

Det er ni universiteter og og to høgskoler som tilbyr lektorutdanninger, som utdanner lærere til trinn 8-13 i grunnskolen og i videregående skole. De femårige lektorutdanningene ble introdusert i 2003 og fikk ny rammeplan i 2013.

Powered by Labrador CMS