evaluering

Nokut med 32 råd for å bedre kvaliteten i lektor­utdanningene

Lektorutdanningene har slitt med høyt frafall og svak sammenheng mellom teori og praksis. En omfattende evaluering er klar og gir 32 anbefalinger for bedre kvalitet.

Nokut-direktør Kristin Vinje legger fram sluttrapport fra en omfattende evaluering av lektorutdanningene torsdag formiddag.
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Publisert Sist oppdatert

aBare 3 av 10 lektorstudenter fullførte på normert tid, det er svak sammenheng mellom teori og praksis og kompleks organisering av utdanningene. Dette er noen av utfordringene som kom fram i en kartlegging som Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) gjorde i 2019.

I en ny rapport fra 2021 hadde situasjonen bedret seg, men fortsatt sluttet omtrent 1 av 4 studenter underveis i studieløpet. Den vanligste årsaken til at de hoppet av, var at de heller ville studere noe annet.

FAKTA

Nokuts sakkyndige komité

  • Inga Staal Jenset, førsteamanuensis i pedagogikk ved UiO
  • John Brumo, professor i nordisk litteratur ved NTNU
  • Erling Hans Eiterjord, rektor ved Alstad ungdomsskole i Bodø
  • Ingunn Folgerø, rektor ved Bryne videregående skole i Rogaland
  • Đula Ganić, studentrepresentant og nå lektorkandidat fra UiA
  • Mogens Allan Niss, professor emeritus i matematikk og matematikkens didaktikk ved Roskilde Universitet
  • Tine Sophie Prøitz, professor i utdanningsvitenskap ved USN Handelshøyskolen

Nokut legger fram sluttrapport fra den omfattende evalueringen i dag torsdag 20. oktober, og framleggingen kan følges nederst i denne saken fra kl 10.

En sakkyndig komité har sett nærmere på utfordringene i lektorutdanningene og kommer med en lang rekke anbefalinger både til myndighetene og utdanningene om hvordan kvaliteten på lektorprogrammene kan bli bedre. I alt har de kommet fram til 32 råd fordelt på fire hovedområder.

Se også debattinnlegg fra NOKUTs sakkyndige komite.

Grunnlaget for evalueringen er blant annet egenevalueringer fra utdanningene, institusjonsbesøk, registerdata og fem spørreundersøkelser. Både nåværende studenter og tidligere studenter som sluttet underveis i studiene er intervjuet.

Håper på debatt

Nokut-direktør Kristin Vinje sier at de mener de konkrete anbefalingene som kommer fram i evalueringen, både til nasjonale myndigheter og institusjonene, er viktige for utviklingen av lektorutdanningene.

— Jeg håper anbefalingene skaper debatt, og bidrar til å utvikle lektorutdanningene videre, sier hun.

Hun legger til at slike evalueringer er en del av Nokuts arbeid med å sikre og fremme kvalitet i utdanning.

Se på fag og relevans

Blant rådene til institusjonene som tilbyr lektorutdanning er å vurdere hvilke fagkombinasjoner som tilbys med tanke på behovene i skole og samfunn og å se på fordelingen av studieplasser i de ulike fagene. Videre å samarbeide mer med de andre som har lektorutdanninger for å lære av deres erfaringer.

FAKTA

Lektorutdanningene

  • De femårige lektorutdanningene ble introdusert i 2003 og fikk ny rammeplan i 2013. Denne rammeplanen skulle legge til rette for et sterkere samspill mellom studiefag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksisopplæring og for at lektorstudentene skulle utvikle en felles profesjonsidentitet.
  • Lektorutdanningen for trinn 8–13 kvalifiserer kandidater for arbeid som lektor i ungdomsskolen og i videregående skole.
  • Det er nå ca. 4900 lektorstudenter i Norge. Utdanningen tilbys ved ni norske universiteter og ved to høgskoler.
  • Lektorutdanningene utgjør 300 studiepoeng og inkluderer to studiefag, profesjonsfag og praksis. Lektorstudenten tar også ofte Examen philosophicum. Studiefagene skal gi undervisningskompetanse på trinn 8–13, og studenter skal ta minst 160 studiepoeng i fag 1 og minst 60 studiepoeng i fag 2.
  • Masteroppgaven skrives i fag 1 og kan være disiplinfaglig eller fagdidaktisk rettet. Profesjonsfaget inkluderer minst 30 studiepoeng i fagdidaktikk og minst 30 studiepoeng i pedagogikk. Studenter har 100 dager praksis, men dette gir ikke studiepoeng.
  • Evalueringen av lektorutdanningene består blant annet av egenevalueringer fra utdanningene, institusjonsbesøk, registerdata og fem spørreundersøkelser. Sluttrapporten legges fram 20. oktober.

Kilde: Nokut

Dessuten mener komiteen at det er viktig å sørge for at lektorutdanningenes eksistens og berettigelse blir forankret hos toppledelsen ved institusjonene og at man framhever viktigheten av utdanningene.

Et annet råd er å fortsette å arbeide for at studieprogrammene skal bli mer helhetlige og sammenhengende og dessuten gjøre det tydeligere for lektorstudentene hva de kan forvente i et komplekst, femårig masterprogram.

Utrede finansiering

Komiteen har også en rekke råd til myndighetene, blant annet å myke opp den nasjonale styringen av lektorutdanningene. Særlig gjelder dette kravet om organisering av praksis fordelt over fire av fem studieår i lektorutdanningen og obligatorisk bacheloroppgave i tredje studieår.

Videre anbefaler komiteen å gjennomføre nasjonal utredning av lektorutdanningens finansiering og kartlegge og kvalitetssikre lektorstudentenes praksisopplæring.

Komiteen kommer også med at par råd til skolene som har lektorstudenter i praksis. Det handler om å kvalitetssikre veiledningen som studentene får og sørge for at veilederne har formell kompetanse til å utføre denne oppgaven på en god måte.

Alle anbefalingene kan leses her.

Fornøyd med flere anbefalinger

Lars Syrrist, leder av Pedagogstudentene, stiller seg bak mange av anbefalingene som Nokuts sakkyndige komité kommer med.

— Vi er fornøyde med at komiteen legger vekt på finansiering av lektorutdanningene og kvaliteten på praksis. I likhet med andre lærerutdanninger er lektorutdanningen underfinansiert, og kvaliteten på praksis er svært viktig for studentene, sier han.

Lars Strande Syrrist leder Pedagogstudentene.

Når det gjelder komiteens anbefaling om å myke opp kravet om at praksis skal fordeles over fire av de fem årene i utdanningsløpet, så er Pedagogstudentene uenige.

— Vi synes komiteens anbefaling om å myke opp kravet om at det skal være praksis gjennom hele studiet, står i motstrid til anbefalingen til institusjonene om å sørge for helhet og sammenheng i utdanningen. For studentene er det viktig at man har både teori og praksis gjennom hele studiet, sier Syrrist.

Det er ni universiteter og og to høgskoler som tilbyr lektorutdanninger, som utdanner lærere til trinn 8-13 i grunnskolen og i videregående skole. De femårige lektorutdanningene ble introdusert i 2003 og fikk ny rammeplan i 2013.

lektorutdanning nyheter kvalitet nokut evaluering
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS