Valg 2021
Legger press på Støre: Her er rektorkravene
Styrket grunnforskning, flere studieplasser i medisin og psykologi og fullfinansiert lærerutdanning er kun et fåtall av ønskene rektorene har til den nye regjeringen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Khrono har i kjølvannet av stortingsvalget utfordret flere rektorer ved universiteter og høgskoler.
Vi har bedt dem nevne en ting eller en sak som de mener må komme med i regjeringsplattformen som Arbeiderpartiet (Ap) skal forhandle seg frem til sammen med Senterpartiet (Sp) og trolig også Sosialistisk venstreparti (SV).
Rektorene har mye på hjertet.
NMBU: Kunnskap i fokus
Curt Rice, rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) svarer kontant at det er en konkret setning han ønsker at ordrett kan stå i den kommende regjeringsplattformen.
«Kunnskap er nøkkelen til utviklingen av samfunnet».
Rice utdyper slik:
— Flere av partiene som nå er blant flertallet snakker om det å redusere sosiale forskjeller. Det krever et godt utdanningssystem som er tilgjengelig for alle, med god kvalitet, uavhengig av region og tradisjon. Men kunnskap er ikke bare utdanning, det er også forskning, sier Rice og legger til:
— Med den omstillingen Norge stor overfor, må vi ta risiko og la høgkompetente forskere leke seg frem til nye funn. Det er få viktige oppdagelser vi har kunnet forutse. Kunnskap går seg til i gode, men likevel frie prosesser.
Rice vil også nevne enda en sak. For han mener Norge har et ansvar for å sikre utdanningsmuligheter for jenter i Afghanistan.
— Vårt ansvar stopper ikke ved landets grenser. Jeg vil gjerne se at det står i den nye regjeringsplattformen at Norge har et internasjonalt ansvar for utvikling av kunnskap i form av forskning og utdanning, sier Rice.
UiO: — Ikke tid for hvileskjær
Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo har forventninger til hvordan den nye regjeringen skal bidra til å styrke hans eget universitet i tiden fremover.
— Jeg forventer at den nye regjeringen skal være med og utvikle Universitetet i Oslo som et levende, europeisk og internasjonalt ledende universitet. Da må de sørge for at styringen og finansieringen ikke svekker oss. Vi må få på plass Livsvitenskapsbygget og få til innovasjonsdistrikter. Det må investeres, det er ikke tid for hvileskjær nå, sier Stølen.
UiB: Mer grunnleggende forskning
Universitetet i Bergen-rektor, Margareth Hagen, nevner to ting hun ønsker skal inn i den nye regjeringsplattformen: en styrking av den grunnleggende forskningen og stimulering til en mangfoldig sektor med god arbeidsdeling.
— Sektoren består av ulike institusjoner både når det kommer til styrker, profil, historie og størrelse. Jeg mener det er viktig at lærestedene har økonomiske rammer til å utvikle seg ut i fra sine styrker, og ut i fra lokale og internasjonale mål. Alle trenger ikke å ha den samme rollen. Institusjonene har ulike profiler, og de mener jeg er fornuftig for et land av vår størrelse, sier Hagen.
UiS: Opptrapping for psykologi og medisin
Rektorene ved Universitetet i Stavanger (UiS) og Universitetet i Agder (UiA) er inne på det samme, når de får spørsmål om å nevne en viktig sak den kommende regjeringen bør prioritere.
Helt konkret ser UiS-rektor Klaus Mohn for seg dette:
— Vi vil be om at det utarbeides en opptrappingsplan for utdanningskapasiteten for profesjonsstudiene i medisin og psykologi så snart den siste utredningen rundt medisinstudier er avklart, sier Mohn.
UiA: Studieplasser i psykologi
Også UiA-rektor Sunniva Whittaker ber den nye regjeringen prioritere psykisk helse og å opprette nye studieplasser i psykologi.
— Størst underdekning av nyutdannede psykologer er det i helseregion Sør-Øst og nye studenter bør utdannes utenfor hovedstaden slik at kandidatene blir enklere tilgjengelige for stillinger i distriktene. Som kjent bygger vi nå videre på vårt relevante og sterke fagmiljø og ønsker å etablere 40 studieplasser, men vi er avhengige av politisk vilje til å finansiere disse, skriver Whittaker i en e-post.
HVL: Trenger rammer
Også høgskolerektorene har flere spesifikke ønsker til den kommende regjeringsplattformen.
Rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Gunnar Yttri, som har gjort det helt klart at høgskolen sikter med universitetsstatusen i nærmeste fremtid, har følgende beskjed:
— Den nye regjeringen må styrke og utvikle den strukturen som nå er satt, med særlig fokus på flercampusinstitusjoner. De må gi de nye universitetene skikkelige rammer for utdanning, forskning og nyskaping, sier Yttri.
Volda: Forenkle krav
Rektor ved Høgskulen i Volda, Johann Roppen, klarer ikke dy seg og har hele tre ønsker til den nye regjeringsplattformen.
Nummer én er at han vil at det skal stå at regjeringen vil «sikre god tilgang til høyere utdanning over hele landet».
Han ønsker også at den ferske regjeringen skal fjerne det særnorske universitetskravet og heller legge til grunn de europeiske kravene. Der er det nemlig krav om bare ett ph.d.-program for å kunne smykke seg med universitetstittelen, sier Roppen.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
— Det hadde forenklet hverdagen og det strategiske arbeidet til mange UH-institusjoner MYE. Da kunne institusjonene heller fokusere på å bli spissa og gode på områdene som er viktige for dem og for regionen, selv om det kan bety at institusjonene lander på tre eller færre doktorgrader, skriver Roppen i en e-post.
Til sist ønsker Volda-rektor Roppen at regjeringen skal gjøre det lettere å tilby etter- og videreutdanningstilbud ved å forenkle finansieringen.
— Det er naturligvis viktig at studenter gjennomfører en hel grad, men kanskje viktigere på bachelornivå enn på masternivå? Mikrokreditter (micro-credits) er vanskelig å tilpasse til dagens system også fordi det er store administrative grunnkostnader, skriver Roppen.
Innlandet: Ønsker fullfinansiering
Rektor ved Høgskolen i Innlandet, Peer Jacob Svenkerud, har et helt konkret ønske til den nye regjeringen.
Han ønsker en fullfinansiering av den femårige grunnskolelærerutdanningen.
— Partiene som nå skal danne regjering har alle sagt at lærerutdanningen skal være i fokus. Da kan man ikke instigere reformer uten å ha disse godt nok finansiert. Da grunnskolelærerutdanningene i 2017 gikk fra å være 4-årige bachelorutdanninger til femårige masterutdanninger ga dette utdanningsinstitusjonene store utgifter som de ikke er kompensert for. Reformen er altså ikke fullt ut finansiert og kan slik sett gå ut over både kvalitet, opptak og gjennomstrømming, sier Svenkerud.
UiT: Konkrete behov i nord
Lengst nord i landet har UiT-rektor Dag Rune Olsen bitt seg merke i Ap, Sp og SV ønsker om å prioritere og satse på utvikling i nordområdene.
— Og det mener jeg må, og kan bare, realiseres dersom man har en tydelig prioritering på kunnskap og kompetanse i regionen. Det er en forutsetning for en bærekraftig verdiskaping som kan sikre oss fremtidig velferd. Det er avgjørende for å utvikle folketallet i regionen og helt avgjørende for å få nok lærere og helsepersonell i regionen til å sørge for velferden vår, sier Olsen.
UiT-rektoren har også to konkrete ønsker av den nye regjeringen: Et universitetsmuseum og et flytende, havgående campus.
— Vi har fått et flott forskingsfartøy i «Kronprins Haakon» – men det er ikke for utdanningssiden. Vi vil at studentene som studerer havet skal få oppleve tokt, for å oppleve havene våre.
Nord: Økonomisk løft
Litt lenger sør, ved Nord universitet, trekker rektor Hanne Solheim Hansen fram vilkårene for forskning ved de nye universitetene og høgskolene.
— De nye universitetene trenger et solid løft innen forskning for å bidra med ny kunnskap som næringslivet og offentlig sektor trenger for at vi skal omstille samfunnet.
Hun mener også at Forskningsrådet trenger et ordentlig økonomisk løft.
— Vi vil at regjeringen løfter bevilgninger til forskning via Forskningsrådet med 2 milliarder kromer, og at det i tillegg fordeles 2000 ph.d-. og postdoc-stillinger til de nye universitetene og høgskolene utenfor de store byene. Disse midlene skal først og fremst bidra til å løfte profesjonsutdanningene. Dette skal bidra til at vi på nasjonalt nivå vil nærme oss andre EU-lande sin andel til forskning, sier Solheim Hansen.
OsloMet: Ønsker å eie bygg
For fungerende OsloMet-rektor Nina Waaler er likebehandling av universitetene og høgskolene øverst på lista.
— Vi forventer likebehandling i UH-sektoren på infrastrukturområdet. For oss handler det om å gå fra å leie til å eie våre bygg. Det vil gi oss bedre vilkår til å gi enda bedre utdanning og forskning til det beste for samfunnet, skriver Waaler i en e-post.
USN: Mangler prioriteringer
Universitetet i Sørøst-Norge-rektor Petter Aasen sier at han forventer en ny regjeringsplattform som styrker sektoren som regional samfunnsutvikler.
— Det innebærer institusjoner som tilbyr arbeidslivs- og samfunnslivsrelevant utdanning av høy internasjonal kvalitet og som bidrar med behovsidentifisert forskning i regionene. Med nesten 100 offentlige og private studiesteder har vi en institusjonsstruktur som kan fylle dette mandatet.
Vi mangler imidlertid nasjonale politiske og økonomiske prioriteringer, sier Aasen.
— Jeg forventer derfor endringer i finansieringsmodellen for høyere utdanning og bedre koordinering av forskningspolitiske og innovasjonspolitiske virkemidler, slik at de av oss som ønsker å prioritere en slik institusjonsprofil, får et styrket handlingsrom.
NTNU: Forpliktende plan
NTNU-rektor Anne Borg utfordrer den nye regjeringen til å utforme en forpliktende plan for bærekraftig omstilling av Norge, der teknologi- og næringslivsutvikling ses i sammenheng med ivaretakelsen av naturmangfold, samfunnsmessig og økonomisk bærekraft.
