Frp ligner resten av folket. Venstre har «mastersyke»

Over halvparten av Fremskrittspartiets toppkandidater til valget i høst har ikke høyere utdanning. Det gjør at Frp er partiet som ligner befolkningen mest.

I den andre enden av skalaen finnes Venstre der tre av fire har master eller mer. I befolkningen ellers har 1 av 10 har master eller mer.

Khrono har sjekket utdanningsnivået på alle førstekandidatene til de ni store partiene i forbindelse med stortingsvalget.

84,5 prosent av partienes førstekandidater har høyere utdanning, i en eller annen form. I befolkningen ellers har til sammenligning 34,6 prosent høyere utdanning.

— Politikere blir mer og mer en egen klasse. Det er et stort problem, sier Mimir Kristjánsson til Khrono.

Han er Rødts førstekandidat i Rogaland og er en av seks toppkandidater uten høyere utdanning i Rødt.

— Vi ville aldri akseptert at for eksempel åtte av ti på Stortinget var menn. Det er vi ferdige med. Det er rart at vi aksepterer at en minoritet — som de med høyere utdanning faktisk er — skal dominere blant de folkevalgte, sier Kristjánsson.

Frp speiler befolkningen best

Fremskrittspartiet er altså partiet som speiler befolkningen ellers best, hvis vi måler etter utdanningsnivå.

Roy Steffensen, er førstekandidat for Frp i Rogaland. Han ble valgt inn på Stortinget i 2013. Han er vokst opp i en liten bygd med 500 innbyggere, og bakgrunnen hans er fra fiskeoppdrett. Høyere utdanning har han ikke tatt.

— Jeg tror faktisk ikke det ville skjedd i noe annet parti at en mann med min bakgrunn ble satt inn på såkalt sikker plass, slik jeg fikk muligheten til, sier Roy Steffensen til Khrono.

52,3 prosent av Fremskrittspartiets toppkandidater har ikke høyere utdanning, Andelen i befolkningen er drøyt 66 prosent. Fremskrittspartiet er også det partiet med lavest andel av folk som har master eller mer — 10 prosent. Dette er helt i tråd med tallene for befolkningen — viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Ingen uten høyere utdanning i Venstre: — Ikke så overrasket

Hos tidligere regjeringspartner, Venstre, er situasjonen helt annerledes. Tre av fire av Venstres førstekandidater har master eller mer, og ingen av dem er uten høyere utdanning.

Første nestleder i Venstre, og klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn, er også førstekandidat for Venstre i Hordaland i årets stortingsvalg. Han er utdannet som jurist ved Universitetet i Bergen, og en av de mange i partiet sitt som har master eller mer som sin høyere utdanning.

— Det er jo ikke så overraskende, og funnene samsvarer jo godt med velgermassen vår. Det som kjennetegner våre velgere først og fremst er jo at de har høy utdanning, sier Rotevatn til Khrono.

Rotevatn presiserer at det ikke er slik at Venstre målretter sitt budskap mot velgere med høy utdanning, og at det er et generelt mål at de skal ha en bredde i partiet med tanke på alder, kjønn og bakgrunn.

— Vi må ta dette som en utfordring at vi ikke har den bredden vi ønsker oss på utdanningsområdet, sier Rotevatn.

Flere med høyere utdanning enn før

Frps Roy Steffensen forteller at det rett før sommeren ble presentert tall som anslagsvis viste at det nye Stortinget ville har rundt 85 prosent representanter med høyere utdanning. Det er samme prosentandel som partienes førstekandidater.

— Dette er vesentlig høyere enn situasjonen slik den var for åtte år siden, sier Steffensen.

Steffensen legger til at Stortinget skal speile befolkningen både når det kommer til utdanning, kjønn og alder.

— Frp skårer jo litt dårligere på kjønn, men vi tar det altså igjen med tanke på utdanningsbakgrunn. Men det Stortinget er veldig dårlig på, det er alder. Jeg tror knapt det kommer til å være en representant over 70 år i det nye Stortinget. Det er bekymringsverdig, all den tid nær en million av den norske befolkningen er rundt den alderen eller høyere, sier Steffensen.

— Er det tilfeldig eller resultat av en strategi at Frp er såpass nærme befolkningen ellers med tanke på utdanningsbakgrunn?

— Jeg tror kanskje det er mest tilfeldig. Men samtidig mener jeg vi er gode på å velge de kandidatene vi mener er best kvalifisert til å gjøre en slik jobb, uavhengig av deres utdanning. Her teller arbeidserfaring og livserfaring like mye, og vi er i mot kvotering av alle slag, sier Steffensen.

Rødt: En av tre uten høyere utdanning

Etter Frp, er det partiet på andre siden av skalaen i norsk politikk, Rødt, som er nærmest befolkningen på utdanningsnivå. 31,3 prosent av førstekandidatene i dette partiet har ikke høyere utdanning.

Samtidig har 26,3 prosent av toppkandidatene til Rødt master eller mer.

Førstekandidat for Rødt i Rogaland, Mímir Kristjánsson, har selv ingen høyere utdanning — det vil si helt presist han droppet ut av universitetet etter et halvt år, uten å avlegge noen eksamen.

— Jeg var flink på skolen, litt nerd, men ble drittlei av skolen, og siste året på videregående falt karakterene mine dramatisk, sier Kristjánsson til Khrono.

At han ble en som droppet ut av universitetet ser han ikke på som noe negativt utgangspunkt som stortingskandidat.

— Jeg har ikke sløst vekk for mye tid på det. Jeg tror det har gitt meg andre perspektiver. Samtidig skal jeg ikke lyge på meg for mye. Jeg jobber som forfatter og journalist, og ikke akkurat i en gruve. Men jeg kan relatere til det å være skolelei for eksempel, sier han.

— Politikerne blir en egen klasse

Kristjánsson sier han har forståelse for at de som jobber i departementer og direktorater må ha høyere utdanning. Men det bør ikke være regelen for folkevalgte, mener han.

— Mener du utdanning er noe nominasjonskomiteer rundt omkring bør ta hensyn til når de kommer med forslag til stortingslister?

— Ja. For å ta Arbeiderpartiet som eksempel — de tar matematisk hensyn til kjønn, legning, innvandrerbakgrunn, fylke og så videre. Det er ikke noe problem. Men når det kommer til klasse, yrkesbakgrunn og utdanning, er det plutselig ikke samme logikk som gjelder. Det er merkelig, sier Kristjánsson.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Han trekker fram at vi har god erfaring i Norge med topp-politikere uten høyere utdanning — som Einar Gerhardsen og Per Borten.

— Det har opplagt vært en styrke for Norge at politikerne har vært såpass representative for befolkningen ellers. Dette er en kvalitet som er i ferd med å svekkes i det norske folkestyret, sier han.

— Hva tenker du om partiforskjellene her?

— Det er interessant at ingen av partiene er på nivå med befolkningen. Ingen av oss er gode nok. Rødt har vært opptatt av å breie oss ut litt. Historisk har vi jo vært litt et studentparti. Nå tar vi innpå Arbeiderpartiets jaktmarker. Jeg er glad for at vi utvikler oss den veien, sier han.

— Høy utdanning ingen garanti for gode valgtall

Kristjánsson ler når han hører at Venstre ikke har noen førstekandidater uten høyere utdanning.

— Høy utdanning er åpenbart ingen garanti for høy oppslutning! I teorien skal jo disse være de smarteste. I praksis, not so much. Dette sier litt om hva identifikasjon og representasjon faktisk betyr. Blindsonene dette kan skape, er et reelt problem. Det handler om politisk forståelse, sier han, og peker på skolepolitikk som et eksempel.

— Alle partier er enige om at det er for mye teori i skolen. Dette har en åpenbar grunn: Politikerne som har laget politikken har selv vært flinke i teori på skolen, og anser dette som kjempeviktig. Det er sånt som skjer når man ikke har motsetemmer i komiteer og departementer, som har kjent på følelsen av å være en skoletaper, sier han.

Kristjánsson har skrevet flere bøker, blant annet «Hva ville Gerhardsen gjort?».

— Bare 15,8 prosent av toppkandidatene til Arbeiderpartiet har ikke høyere utdanning. Hva tenker du om det?

— Det er kanskje den største forandringen som har skjedd. Med det navnet og den historien, stilles det noen ekstra krav til hvilke grupper de skal representere, og ikke minst bevilgningene de får fra LO. Når folk uten høyere utdanning ikke når opp på topp av listene deres, er det problematisk. Politikere i Høyre har alltid hatt høyere utdanning. I Arbeiderpartiet har de hatt arbeidsfolk av en annen type, sier han.

Har ledet utdanningskomiteen i fire år

Frps Roy Steffensen har nå ledet utdanningskomiteen på Stortinget i fire år. Uten utdanning.

— Hvordan har det vært, som en av svært få i komiteen uten nettopp høyere utdanning?

— Jeg har jo spøkt litt med det innimellom, og folk har ledd litt, men ellers har det gått veldig fint. Vi behandler hverandre likt og har godt kollegialt samarbeid, slik det skal være i stortingets komiteer, sier Steffensen.

— Det var kanskje litt reaksjoner i sosiale medier akkurat da jeg fikk vervet. Men på samme måte som at man ikke må være doktor for å lede helsekomiteen eller jurist for å lede justiskomiteen, så gjelder det samme for denne komiteen, legger Steffensen til.

Steffensen legger til:

— Og jeg tenker kanskje at i Frp vil folk fra alle lag i befolkningen kunne føle seg hjemme, men hvis du kommer til Venstre og ikke har høyere utdanning, så er det litt vanskeligere å føle tilhørighet.

— På den andre siden: jeg har altså til gode å høre noen si: Nei nå må et bli flere akademikere på Stortinget. Derimot hører jeg ofte at folk mener det trengs flere arbeidere og flere med arbeidserfaring, sier Steffensen.