Hun er den eneste topp­kandidaten med doktorgrad

Kriss Rokkan Iversen er nestleder i Miljøpartiet De Grønne, og førstekandidat for partiet i Troms. Den tidligere viserektoren utmerker seg også som den eneste av partienes toppkandidater med doktorgrad.

I tillegg til Iversen er det en annen av årets førstekandidater som nærmer seg doktorgrad — Sofie Marhaug, som stiller for Rødt i Hordaland. Hun tar graden i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB).

I dagens Storting er det Marianne Synnes fra Høyre som har utmerket seg som den eneste representanten med doktorgrad.

I perioden før, fra 2013 til 2017, var Kristin Vinje den eneste med doktorgrad på Stortinget.

Nå håper Kriss Rokkan Iversen at hun kan ta over denne rollen — etter at valget er overstått. Det er imidlertid tøft å komme inn på direktemandat fra Troms, så det må kanskje skje et mirakel med stemmegivingen hvis det skal skje. Men: Iversen ligger ikke langt unna å komme inn på utjevningsmandat.

Disputerte i marinøkologi for ti år siden

Kriss Rokkan Iversen er utdannet fra flere norske universiteter, deriblant NTNU og Universitetet i Bergen, der hun tok sitt hovedfag i biologi. Men det var ved UiT Norges arktiske universitet at hun fikk en mulighet som stipendiat. Hun disputerte for rundt ti år siden.

Iversen har jobbet som grunder i skjæringspunktet mellom forvaltning og forskning, og hun har vært viserektor ved UiT, med ansvar for den sørlige regionen, og campusene i Harstad og Narvik, og UiTs regionale samarbeid i hele regionen sør for Tromsø.

— Men da jeg ble valgt til nestleder for MDG i april 2020 ble både universitetet og jeg enige om at det å være valgt i ledelsen av et parti, uansett hvilket parti det måtte være, ville være vanskelig å forene med funksjonen som viserektor. Tidligere hadde jeg jo vært folkevalgt og det er uproblematisk som akademiker i ledelsen slik, men nestledervervet er noe annet, forteller Iversen.

Iversen forteller at da hun jobbet seg fram mot å bli forsker var motivasjonen at hun skulle lære mest mulig for å avsløre hemmelighetene i havet.

— I etterkant har jeg jobbet som grunder, leder i det offentlige og nå politiker. Så jeg har jo fått brukt kunnskapen til å jobbe for en bærekraftig utvikling ved kysten og også som politiker med stort fokus på å ta vare på havet og naturen her vi står midt i klima- og naturkrisa, sier Iversen til Khrono.

Mange med mye utdanning i MDG

44 prosent av de 19 toppkandidatene til MDG har master eller mer. Bare 5,6 prosent, det vil si én kandidat er uten høyere utdanning.

Troms er dessuten et av valgdistriktene i Norge med flest kandidater med høy utdanning. Men det er Oslo som topper lista. Av Oslos ni toppkandidater fra de landsdekkende partiene har 77,8 prosent master eller mer. Tallet for Troms er 55,6 prosent.

— Det vi ser i MDG er at vi får inn ganske mange som ikke har partipolitisk erfaring fra tidligere. Selv var jeg borti Unge Venstre på videregående, men har ikke vært politisk aktiv før jeg valgte meg Miljøpartiet De Grønne i 2019. Jeg brukte lang tid på å finne fram til hvilket parti som lå mine preferanser nærmest. Som biolog med marinøkologi som fagfelt, og som mor vil jeg si, er det er ingen tvil om at det er klima- og miljøsaken som er viktigst for meg, og her er det uten tvil MDG som skårer best. Det er Miljøpartiet som er villig til å gjøre det kunnskapen sier er nødvendig for å løse klima- og naturkrisa, mener Iversen.

Slår et slag for mindre polarisering

— Hvordan er det å komme fra jobb som akademiker og inn i det politiske rotteracet?

— Det har vært en bratt læringskurve. Når man tar doktorgrad lærer man seg jo mye mer enn det som får plass mellom permene i selve avhandlingen. Selv har jeg jo blant annet også sittet i alle styrer ved universitetene og deltatt i demokratiske prosesser på de nivåer som er i et akademisk miljø, forteller Iversen.

— Det som nok har vært mest overveldende og utfordrende er media, trekker Iversen fram.

Hun forteller at hun jo er forskerutdannet, og vant til å ta mange forbehold og ta hensyn til nyanser. Overgangen til spissing i saker i media er krevende.

— Budskapene blir utrolig spissa, og hvis du selv tar med for mange nyanser blir du jo bare satt på lydløst, så du må være med på denne spissingen til en viss grad. Jeg tror kanskje vi og framtiden kunne ha godt av noe mindre spissing og polarisering enn det vi ser i media i dag, bemerker Iversen.

— Det er en stor forskjell mellom utdanningsnivået blant toppkandidatene og i befolkningen ellers. Hvorfor er det bra at mange topp-politikere har høy utdanning? Hva er ulempene når forskjellene blir såpass store?

— Jeg mener at både partiene og Stortinget i størst mulig grad burde gjenspeile det mangfoldet vi har ellers i samfunnet, både med tanke på kjønn bakgrunn og erfaringsgrunnlag.

Samtidig trekker Iversen fram at akademikere er godt trent i å se sammenhenger og lange linjer, og at dette er en kompetanse hun opplever som spesielt viktig nå i miljøkampen.

— Jeg har selv høy utdanning, men har også jobbet i det private som grunder og i forvaltningen, så mange med høy utdanning har også andre erfaringer med seg i bagasjen, legger Iversen til.

— En trend

Jonas Stein er førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet og valgforsker. Han trekker fram at resultatene for toppkandidatene, slik de framkommer av Khrono sin undersøkelse ikke er overraskende, og at dette er en del av en trend.

— I utgangspunktet vet vi at stortingsrepresentanter har vært høyere utdannet enn resten av befolkningen, sier Stein.

Han trekker likevel fram at det er få med doktorgrad på lista, der Iversen framstår som den eneste.

— Det er altså et stort flertall med mellomlang eller lengre utdanning, det er ikke forskningseliten som har slått seg fram til Stortinget, sier Stein.

— Tre av fire Venstre-kandidater har master. Ingen er uten høyere utdanning. Er det tilfeldig?

— Det kan jo hende at hvis man hadde sett på alle listekandidatene at bildet hadde blitt noe mer nyansert, men Venstre har en god oppslutning i velgergrupper med høy utdanning, og sånn sett gjenspeiler partiet her sin velgerplattform.

Siste statsminister med bare folkeskolen

Stein trekker fram at det som regel tar lang tid å slå seg fram som toppkandidat i et parti, og man skal gjennom store saksmengder og kompliserte saker på sin vei.

— Det er helt åpenbart at akademikere har en fordel med tanke på den type arbeid man ofte gjør i som folkevalgt, mener Stein, og at det dermed kan forklare noe av det bildet man ser.

— Den siste statsministeren vi hadde uten mer enn folkeskolen var vel Trygve Brattli i 1971 til 1976 . Etter det har vi hatt Gro Harlem Brundtland som er lege, og Kåre Willoch og Jens Stoltenberg som er høyt utdannede økonomer for å nevne noen. Dagens statsminister Erna Solberg har en bachelor fra UiB, bemerker Stein.