Ledige plasser på over 100 teknologi- og ingeniørstudier 

Tall fra årets hovedopptak for høyere utdanning viser at det har vært vanskeligst har  å komme inn på medisin, fulgt av psykologi ved Universitetet i Oslo og Industriell økonomi og teknologi ved NTNU.

På den andre siden sliter flere ingeniørutdanninger sliter med å fylle opp plassene.   NITO er Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer.

— Oppgangen på studenter som får tilbud om plass på ingeniørstudier er stusslige 6,75 prosent, eller på 280 flere studenter enn i fjor. Vi burde vært glade for det, men det er behov for langt flere for å møte etterspørselen i arbeidslivet, sier Sofie Strøm Olsen, leder av NITO Studentene, i en pressemelding.

— Ingeniørmangelen vil øke drastisk med dagens tilbud om studieplasser, og vi ser allerede at arbeidsgivere sliter med å ansette riktig ingeniørkompetanse. Det er ufattelig mange ledige studieplasser for å bli ingeniør hos Samordna opptak nå, og jeg vil virkelig anbefale dem til alle som har R2-matte og Fysikk 1 fra videregående skole. Nå er det nærmere 100 teknologi- og ingeniørstudier med ledige plasser, en fjerdedel av alle studier med ledige studieplasser hos samordna opptak, sier Olsen.

Hun legger til at regjeringen må på banen med nye tiltak for å kvalifisere og motivere kvinner til å velge ingeniørstudier.

Her kan du få med deg noen høydepunkter, og reaksjoner på dagens opptak.

Høgskolen i Østfold: Sendt ut flere tilbud 

— Vi har sendt ut tilbud til flere søkere enn i 2023, men vi har plass til enda flere, sier rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen ved Høgskolen i Østfold, i en pressemelding.

Det ble gitt totalt 2848 tilbud om opptak til studier ved Høgskolen i Østfold i årets opptak. 

Ni av høgskolens studier som er utlyst gjennom Samordna opptak har venteliste etter hovedopptaket. Sykepleie heltid har ikke venteliste i år, og her er alle kvalifiserte søkere tilbudt plass.

samordna opptak

109.498 har fått tilbud om studieplass

Høgskolen i Østfold har i 2024 hatt utlyst totalt 1686 studieplasser fordelt på 37 ulike studier. 

— Det er fortsatt et stort press på høgskolens mest populære studier, men vi håper å få enda flere søkere til de ledige studieplassene vi har, forteller rektor Jelsness-Jørgensen. Høgskolen har enkelte ledige studieplasser på noen av sine utdanninger. 

— Her er det viktig at de som ikke har kommet inn på det de søkte på, eller ikke rakk å søke innen søknadsfristen, går inn og finner studier som passer seg. Fra 20. juli har det vært mulig å søke på ledige studieplasser, så nå er det bare å benytte muligheten, sier Jelsness-Jørgensen.

SV og Rødt: Bekymra

Stortingsrepresentant Mona Fagerås (SV) slår alarm etter å ha sett tallene fra Samordna opptak.

— Mangelen på kvalifiserte lærere er en av de største utfordringene vi står overfor i norsk skole de kommende årene. Nå haster det med å ta grep for å avhjelpe den alvorlige lærermangelen i skolen og sikre at elevene våre møter en kvalifisert lærer i klasserommet, sier Fagerås i en pressemelding.

Fagerås som selv er lærer fra Lofoten, er særlig bekymret for situasjonen ved Nord universitet, i en landsdel der lærermangelen er størst.

Samordna opptak

Mener karakter­kravene har vært menings­løse

— SV har ved flere anledninger advart mot denne utviklingen. Dette er ikke noe nytt! Jeg hadde forventa at regjeringen hadde tatt tak i dette for lenge siden. Ministeren må nå straks snu hver eneste stein for å sørge for at plassene blir fylt.

Hege Bae Nyholt fra Rødt er leder av utdanningskomiteen på Stortinget og også bekymra.

— Det er bekymringsfullt å se at det fremdeles er færre som kommer inn på lærerstudiet. Dette er en viktig profesjon som vi har et stort behov for i samfunnet. Da trengs det kraftigere tiltak enn det som er gjort til nå, samtidig som lærere må få mer frihet til å utøve sin profesjon i arbeidslivet, sier Nyholt ifølge en pressemelding.

— Jeg er glad for at vi sammen med regjeringa fikk til å fjerne noen av de obligatoriske karakterkravene, slik at flere får mulighetene til å søke seg til disse utdanningene. Rødt foreslo også å fjerne nasjonale krav på lærerutdanninga, men fikk ikke flertall for dette, sier Rødt-lederen.

Hun trekker fram at det trengs også en bedre tilrettelegging for praksis i løpet av utdanningene. 

— Derfor må kommuner og helseforetak forpliktes til å stille med praksisplasser. Samtidig må bo- og reisestøtteordningen for praksisstudenter økes og videreutvikles, sier Nyholt.

Debatt ● karl øyvind jordell

Læreropptaket: U-laget kan skiftes ut med B-laget

Tekna: Glad for flere IKT-studieplasser

Antallet planlagte studieplasser i IKT øker med 11,2 prosent. Det er også flere som søker seg til disse fagene. 11 692 søkte seg i år til IKT-studier, mot 10.992 i fjor. Dette er en oppgang på 6,4 prosent, viser tall fra Tekna.

— Det er viktig at vi møter søknadsveksten innen IKT-fagene med flere studieplasser. Det er derfor gledelig å se at planlagte studieplasser nå øker. Utdanningskapasiteten må opp raskt, dersom vi skal klare å sikre oss nødvendig kompetanse for fremtiden, sier Tekna-president Elisabet Haugsbø, i en pressemelding.

Hun mener regjeringen må levere på satsingen innen teknologi og realfag som den har lovet.

— Vi har i en tid sett en negativ utvikling for de klassiske realfagene, så det er viktig med en vekst her. Det er avgjørende for å kunne møte utfordringer knyttet til klima, energi og helse i årene som kommer, sier Haugsbø.

Vid: Godt fornøyd

Rektor ved Vid vitenskapelige høyskole, Bård Mæland, er godt fornøyd med at så mange velger å ta sin utdanning ved VID.

— Vi gratulerer alle som har fått studieplass ved ett av våre studiesteder i Oslo, Bergen, Stavanger eller Sandvika. Våre bachelor- og årsstudier er samfunnsviktige utdanninger, og vi lover å gjøre det vi kan for å gi studentene en så god studietid som mulig, sier Mæland i en pressemelding.

Det framgår av pressemeldingen at i år, som i fjor, er det vernepleier deltid i Sandvika og sosionomutdannelsen i Oslo som tiltrekker seg flest søkere jamfør studieplasser, og derfor har høyest poengkrav for å komme inn. 

opptak

Over 700 har så langt søkt plass på lærerutdanninger der karakter­kravene er borte

Interessen for sykepleieutdanningen økte etter fjorårets nedgang. Ved VID Oslo økte antall søkere med bachelor i sykepleie som førsteprioritet med 15 prosent. På deltidsutdanningen i Oslo økte antallet med hele 70 prosent, og i Bergen holdt det seg på et stabilt høyt nivå.

UiT: Nesten rekordopptak

Tallene viser at UiT tilbyr hele 8257 nye studenter plass denne høsten. Dette er nesten like mange som rekordåret 2021. I fjor var antallet 7512. Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, ser fram til å kunne ta imot så mange nye studenter. 

— Det er et ærefullt oppdrag for oss å gi høyere utdanning til så mange unge mennesker. Det er disse som skal bidra til å løse fremtidens utfordringer, sier Dag Rune Olsen.

I år, som de fleste andre år, er det vanskeligst å komme inn på UiTs profesjonsutdanninger.  Ved medisinstudiet er poenggrensen 66,8, mens den er 66,4 på psykologistudiet. Deretter følger Rettsvitenskap (61,8), Odontologi (61,1) og Paramedisin (59,6).

Samtidig er ventelistene til de samme studiene svært lange.

Medisinstudiet har 181 studieplasser og 817 søkere på venteliste, Rettsvitenskap tilbyr 150 studieplasser og har 1587 på venteliste, mens antallet er 1148 til Psykologistudiet som kun har 49 studieplasser. 

En gledelig overraskelse i år er at årsstudiet Nordsamisk fra begynnernivå har mange søkere. Der er det sendt ut 89 tilbud om studieplass.

— UiT ønsker å være det ledende universitetet på kunnskap om og formidling av samisk og kvensk språk, så det er en glede at vi kan tilby så mange studieplass i det nordsamiske årsstudiet, sier rektor Olsen. 

UiO: 22 studier med over 60 poenggrense

Profesjonsstudiene i medisin, psykologi, rettsvitenskap og odontologi, samt det tverrfaglige studiet i filosofi, politikk og økonomi, er studiene som er vanskeligst å komme inn på ved Universitetet i Oslo. Studiene ligger også i norgestoppen i poenggrenser.

— Det er hyggelig at Universitetet i Oslo også i år oppfattes som et attraktivt studiested for norske studenter, konstaterer Bjørn Stensaker, viserektor for utdanning, i en pressemelding.

Det er 22 studieprogram med poenggrense over 60 i den ordinære kvoten, en økning fra 15 i 2023. UiO er dermed lærestedet med flest søknadsalternativer med poenggrense over 60 poeng i ordinær kvote. Blant disse er det både profesjonsstudier og nyere, tverrfaglige studier som honours-programmene i realfag og samfunnsfag, økonomi og datavitenskap og årsstudium i kunsthistorie og visuelle studier.

I mai lanserte UiO et studieprogram med profesjonsrettet master med integrert praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Det var stor interesse, og på rekordtid er 47 av de 50 plassene nå fylt opp.

Lektorprogrammets to nye studieretninger i historie og samfunnsfag blir også fulltegnet, mens det er mer utfordrende å finne mange nok kvalifiserte søkere til lektorutdanningen i realfag.

— Det er utrolig gledelig at masterprogrammet med PPU har blitt så populært. Her snudde Universitetet i Oslo seg raskt rundt når denne muligheten åpnet seg, og det er fantastisk at vi har så mange studenter som har grepet muligheten til å bli lærere. Vi har fremdeles utfordringer når det gjelder å rekruttere nok til fordypning i realfag, så her må det jobbes målbevisst også fremover, sier Stensaker.

Innlandet: 130 på KI-utdanning

Høgskolen i Innlandet tilbyr fra høsten flere helt nye studietilbud, som generelt har gode søkertall. 

130 studenter har fått tilbud om plass ved høgskolens nye bachelor i kunstig intelligens på Hamar. 

Den nye fysioterapiutdanningen i Elverum har 40 plasser, mens 80 studenter har fått tilbud. 698 søkere står nå på venteliste.

Filosofi, politikk og økonomi, som er et nytt tilbud i Lillehammer, gir 68 studenter tilbud om plass. 

Vernepleie på deltid i Kongsvinger er et nytt tilbud i år, med mange ganger så mange søkere som det finnes studieplass til. 438 søkere står på venteliste.

— Vi er svært godt fornøyde med at de nye studietilbudene rekrutterer så bra. Det er et mål for oss å tilby utdanninger som er relevante for samfunnet, og vi mener søkertallene viser at vi lykkes, sier prorektor for utdanning, Stine Grønvold, i en pressemelding.

46 studietilbud ved Høgskolen i Innlandet var fortsatt ikke fylt opp da Samordna opptak la ut ledige studieplasser på lørdag. Det er fortsatt mulig å sikre seg studieplass, etter først til mølla-prinsippet.

Det er blant annet ledige plasser i jordbruksfag, dokumentar- og TV-produksjon og i filosofi. 

Det samme gjelder lærer- og barnehagelærerutdanninger og sykepleie, hvor Høgskolen i Innlandet følger den nasjonale trenden og ikke har fylt studieplassene. 

OsloMet: Glad for mange flinke søkere

— Vi er glade for at mange søker seg til OsloMet, særlig fordi vi tilbyr mange utdanninger som vi vet at det er stort behov for i samfunnet. Tallene viser at utdanningene våre treffer søkerne godt, både de som søker for første gang og de som vil fylle på med mer utdanning, seier prorektor for utdanning, Silje Fekjær.

Økonomiutdanningene ved OsloMet fortsetter å vokse, og på alle studium i økonomi, administrasjon og ledelse er poenggrensen i år over 50 poeng. OsloMet har aldri tatt opp flere studenter til økonomiutdanningene enn i år.

Aller mest populært er bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, med 918 kvalifiserte søkere til 290 plasser. Også administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet og den femårige siviløkonomutdanningen har mange kvalifiserte søkere. Årsstudiet i økonomi og ledelse har hardest konkurranse om plassene, med 9,6 førstevalgsøkere per studieplass.

Søkertallene på bachelorstudiet i journalistikk økte i år, og studiet får ei av de høyeste poenggrensene ved OsloMet, med 57,2 poeng.  På tross av at søkertallene til sykepleierutdanningene har gått ned nasjonalt, har OsloMet greid å fylle opp plassene med kvalifiserte søkere. 

Universitetet har aldri tidligere sendt ut flere tilbud om studieplass på sykepleiere enn i år.

Lærerutdanningene har hatt en nedgang i søkertall de siste åra, også på OsloMet. Denne trenden fortsetter i år og det er dermed fremdeles mulig å søke plass både på grunnskolelærerutdanningene, på barnehagelærerutdanninga, og på enkelte av yrkesfaglærerutdanningene.

Politihøgskolen: Lavere poenggrense i år

Politihøgskolen tilbyr Bachelor – politiutdanning ved de tre studiestedene Oslo, Stavern og Bodø. Politihøgskolen opplevde i år en nedgang i poenggrensene.

I år mottok Politihøgskolen 3124 unike søknader til politiutdanningen innen søknadsfristen 1. mars. Sammenlignet med fjoråret tilsvarer dette en søkernedgang på 22,5 prosent.

— Nedgangen i poenggrensene var forventet da det i årets opptak var færre kvalifiserte søkere sammenlignet med tidligere år som konkurrerte om studieplass. Nedgangen var størst i Bodø, sier fungerende seksjonsleder Kristin Pernille Hoff.

Etter å ha fått godkjent opptakskravene, bestått fysiske tester og blitt funnet egnet, satt Politihøgskolen igjen med 636 kvalifiserte søkere til 500 studieplasser.

— Det viktigste for Politihøgskolen er at vi til tross for en søkernedgang sitter igjen med kvalifiserte søkere når opptaksprosessen er over, noe vi ser at vi gjør. Til tross for en nedgang i poenggrensene, ser vi at poenggrensene for opptak fortsatt er høye og at studiet er populært, sier Hoff.

Universitetet i Stavanger: Toll fortsatt i toppen

Rettsvitenskap og toll topper listene ved Universitetet i Stavanger (UiS) for de studier som det er flest søkere per plass, og vanskeligst å komme inn på i Stavanger. For å komme inn på bachelor i rettsvitenskap måtte du ha 59,1 i snitt i ordinær kvote. Det er opp 0,9 siden i fjor.

— Fra i år kan UiS tilby et fullstendig studieløp i rettsvitenskap. Kombinert med et godt fagmiljø, har det ført til en økning i antall studenter til dette studiet, sier seniorrådgiver Susanna King ved UiS. 1226 søkere sto på venteliste til bachelor i rettsvitenskap.

Også landets eneste utdanning for de som vil bli tollere, med 18,5 førstevalgssøkere per studieplass, var vanskeligere å komme inn på i år. Poenggrensen gikk opp fra 57,8 i fjor til 58 i år. 1258 sto på venteliste på tollstudiet.

Bachelor i paramedisin er det tredje vanskeligste å komme inn på ved UiS med 57,6, fulgt av det nye årsstudiet i økonomi og ledelse med poengkrav på 55,6.

— Det nye årsstudiet har bidratt til en økning for økonomiutdanningene på 37 prosent. Her følger UiS den nasjonale trenden hvor det er rekordsøkning til økonomiutdanningene, sier King.

Litt færre enn det nasjonale gjennomsnittet får tilbud om førstevalget sitt ved UiS i år. 

Det nasjonale gjennomsnittet er 47 prosent, mens 45 prosent får tilbud om førstevalget sitt ved UiS.

Nord universitet: Fleksible studier øker

Tallene fra Samordna opptak viser at 4274 kvalifiserte søkere har fått tilbud om studieplass ved Nord universitet til høsten. Nå åpnes også en ny mulighet for å søke om studieplass til sykepleie eller grunnskolelærer.

Prorektor Levi Gårseth-Nesbakk sier tallene er som forventet, og registrerer at trendene fortsetter.

— I en tid med lav arbeidsledighet og fallende ungdomskull sender vi ut et antall tilbud på linje med fjoråret. Vi ser at trenden med at fleksible studier er mer populære enn campusstudier fortsetter, noe som trolig henger sammen med at studentene har behov for å jobbe ved siden av studiene. I tillegg registrerer vi at studier som over tid har vært attraktive, fremdeles er de studiene som det er mest konkurranse om, sier prorektoren.

Blå-grønne studier er fremdeles attraktive utdanninger. Havbruksdrift og ledelse, samt dyrepleie er eksempler på studier hvor det er kamp om plassene, og som tiltrekker seg mange søkere.

— Dette er utdanninger som arbeidslivet i regionen vår er svært avhengig av, og studiene gir gode karrieremuligheter for studentene. I høst står det nye undervisnings- og forskningsbygget Noatun ferdig, og de nye studentene i Bodø kommer til å glede seg over disse fantastiske undervisningslokalene. Det er en stor glede å ønske velkommen til nye, moderne fasiliteter, noe som er ekstra motiverende og gir nye muligheter for både ansatte og studenter, sier Gårseth-Nesbakk.

NTNU: Sterke på teknologifag

NTNU har sendt ut i alt 17.149 tilbud om studieplass i år. 14.157 av disse gjelder studier i Trondheim. Ålesund gir 1372 tilbud, mens Gjøvik gir 1887.

— Det er generelt svært attraktivt å studere ved NTNU. I all hovedsak fyller vi studieplassene våre med godt kvalifiserte studenter innenfor bredden av våre utdanninger. Mange studium har svært høye inntakskrav og lange ventelister, sier Marit Reitan, prorektor for utdanning ved NTNU.

Hun trekker fram blant annet medisin, psykologi, mange masterprogram i teknologi og økonomiutdanninger.

Innen teknologistudiene er det spesielt høye karakterkrav for førstegangssøkere for å komme inn på industriell økonomi og teknologiledelse, nanoteknologi, kybernetikk og robotikk, samt flyingeniør.

— Vi bekrefter vår dominerende posisjon i Norge innen teknologiutdanninger og økonomistudier med teknologisk profil, sier Reitan.

UiB: Tøff kamp om studieplassene 

Universitetet i Bergen (UiB) var blant universitetene og høgskolene som hadde størst andel søkere i vår. Nå er opptakstallene klare. Totalt har UiB sendt ut drøyt 8300 tilbud om studieplass på bachelorprogram og integrerte masterprogram for kommende semester. 

— Vi er svært fornøyde med at så mange ønsker å studere hos oss på UiB og at Bergen er tilbake som landets nest mest populære studieby, sier UiB-rektor Margareth Hagen, i en pressemelding fra universitetet.

Profesjonsutdanningene ved UiB er fortsatt programmene med flest førstevalgsøkere. Rettsvitenskap passerte for første gang over 2000 søkere til 374 studieplasser. Også Medisin og Psykologi hadde som tidligere år svært høye søkertall. 

Blant de mest populære studieprogrammene finner vi også bachelorprogrammet i Kunstig intelligens.

— UiB var det første universitetet i Norge som startet et bachelorprogram i Kunstig intelligens, et tverrfaglig studieprogram som siden starten har vært svært populært. Dette er kompetanse som er etterspurt, og som vil bli enda viktigere i tiden som kommer, sier Pinar Heggernes, prorektor ved UiB. 

Programmet har fortsatt å øke i sin popularitet, og hadde 35 prosent flere søkere i år sammenlignet med i fjor.

De andre tverrfaglige studieprogrammene med sterkt innslag av IKT økte også i popularitet; som bachelorprogrammene Kognitiv vitenskap, Informatikk-matematikk-økonomi og Bioinformatikk. Det helt ferske bachelorprogrammet Geofag og informatikk hadde 60 førsteprioritetssøkere som kjempet om 23 studieplasser.

— Vi er glade for at søkertallene til lektorutdanningene holder seg stabile ved UiB, med totalt like mange søkere i år som i fjor. Norge er i ferd med å omstille seg som kunnskapsnasjon, og det er svært viktig med utdanning av sterke lærere, sier Heggernes.

Flere vil studere ved HVL, venteliste på sykepleie

Årets opptakstall viser at flere vil studere ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).  På sykepleie i Bergen et det rift om plassene og venteliste, mens flere vil bli lærer og ingeniør.

— Jeg er veldig glad for at flere velger å studere ved HVL, sier prorektor for utdanning, Anne-Grethe Naustdal.

HVL har sendt ut studietilbud til 6596 personer. Det er 543 flere enn i fjor, og en vekst på ni prosent.

Det er aller størst konkurranse om å komme inn på bachelorutdanningene i Bergen i økonomi og administrasjon, sykepleie, fysioterapi, sosialt arbeid og vernepleie. Dette er de fem utdanningene med de lengste ventelistene.

Både ved HVL og nasjonalt, har søkningen til barnehagelærerutdanningene gått ned de siste årene. Men nå er det positive tegn ved HVL. Til sammen er det sendt ut 261 tilbud på de 280 plassene ved heltidsstudiet i barnehagelærer i Bergen.

— Barnehagelærere har et viktig samfunnsbærende yrke. Det er selvsagt gledelig med en vekst ia antall søkere og i opptaket, sier Naustdal, som håper alle studieplassene blir fylt opp før studiestart.

Naustdal trekker også fram at HVL har mange ingeniørutdanninger, og at årets opptakstall viser at flere vil studere ingeniørfag. Samla for de ulike retningene, er det en vekst på ni prosent ved HVL, mot sju prosent nasjonalt. 

— Det er særlig data- og byggingeniør som trekker mange studenter i årets opptak, og på havteknologi og maskin er det konkurranse om å komme inn, heter det i pressemeldingen fra HVL.

Innenfor nettbaserte studier opplever HVL også en stor vekst. Årsstudium i sosiologi og samfunnsfag ved campus Sogndal er lagt om til nett og har en formidabel vekst. Årsstudium sosiologi er det studiet det er aller vanskeligst å komme inn på ved HVL med en poenggrense på 57.