Læreropptaket: U-laget kan skiftes ut med B-laget

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I år er ikke tallene fra hovedopptaket så interessante for søkningen til grunnskolelærerutdanning. Grunnen er at de fleste læresteder har fått dispensasjon fra opptakskravene, slik at de kan ta inn studenter som ikke tilfredsstiller kravene, ved direkte opptak til den enkelte institusjon.

Khrono meldte 24.juli at det hadde meldt seg over 700 slike søkere. Fra før hadde det meldt seg snaue 2800 ordinære førstevalg-søkere. Årets søkning på ca 3500 blir dermed noe høyere enn fjorårets, som var på 3165. Og det kan sikkert melde seg flere. Men det er bare en andel av søkerne som møter fram, i fjor 60 prosent. Dermed kan årets frammøte anslås til minst 2100, til snaue 3200 studieplasser.

samordna opptak

109.498 har fått tilbud om studieplass

Mer interessant enn å se på tallene, er det å se opptaket og dispensasjonene i lys av kommentarer fra Høyre: «Regjeringen lar distriktspolitikken trumfe utdanningspolitikken. Konsekvensen kan bli et A og B lag for sykepleiere og lærere. «Det er helt uakseptabelt», sa Kari-Anne Jønnes (H) til Khrono 30.april i år. Slik hun ser det vil det med regjeringens løsning trolig fortsatt være kompetansekrav for å komme inn på lærerutdanningen i byene. 

— Men i distriktene vil man søke om dispensasjon fra kompetansekravene fordi de sliter med å fylle opp studieplassene, sier Jønnes.

I det følgende skal jeg konsentrere meg om opptaket til grunnskolelærerutdanningene for trinn 1-7, siden det er i småskolen vi har de største rekrutteringsproblemene, og GLU 1-7 er eneste utdanning for trinn 1-4. Til høyere trinn rekrutteres også lærere med bakgrunn fra fagstudier og praktisk pedagogisk utdanning.

Grunnskolelærerutdanningene i flere store byer søkte ikke om dispensasjon fra opptakskravene for GLU 1-7: Oslo, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Dessuten ville Hamar plassere seg blant de store. Men utdanningene i de fleste byene, bl a Bergen, Tromsø, Bodø, Levanger, Drammen, Halden, søkte og fikk dispensasjon. Det er tvilsomt om disse oppfatter seg som å være distrikt. Det gjelder nok i særdeleshet Bergen ... .

Jønnes og Høyre mener at de lærere som tas opp på dispensasjon, utgjør et B-lag, jfr også Aftenpostens leder 27.juni. Det som egentlig skjer, er at et eksisterende B-lag får tilførsel av nye spillere. Det gamle B-laget er de som ble tatt opp til lærerutdanning før 2005 og ikke ville ha tilfredsstilt opptakskravene som ble innført det året. Mange av disse har fortsatt inntil 20 år av karrieren foran seg. At det blir litt flere av dem, er neppe en katastrofe.

Viktigere er det at B-lærere vil kunne fylle lærerstillinger som nå innehas av lærere som kan betegnes med bokstaver lenger ute i alfabetet. Her det to hovedgrupper: U-lærere, samt BF-lærere med varierende styrke innen F-en. U-lærerne er helt ufaglærte, de mangler helt utdanning på høyere nivå. Av dem er det ikke så mange. BF-lærerne har Bare Fag; de mangler pedagogisk utdanning. De kan ha varierende mengde fag-utdanning: Noen har bare ett fag, noen to, noen har full bachelorgrad, noen har full mastergrad, men alle mangler altså den pedagogiske komponenten.

Jeg tror ikke Jønnes og Høyre og Aftenposten har vært oppmerksom på historien, som viser at vi allerede har B-lærere. Og de har ikke tenkt gjennom alfabetet fram til U før man besværet seg. Det helt grunnleggende er at det alltid må være en voksen til stede i klasserommet, og at det bedre at dette er B-lærer fremfor en BF- eller en U-lærer.

Dessuten er det noe grunnleggende besynderlig ved å legge så stor vekt på opptakskravene. På de fleste studier har man ikke opptakskrav, men på en del studier er konkurransen svært sterk. På studier der det er vanskelig å komme inn, tar mange utdanning i utlandet. De som studerer medisin ute, blir ikke U-leger, i betydingen ufaglærte. Men hvis man anlegger Høyres og Jønnes og Aftenpostens perspektiv, er de et B-lag, sett i forhold til A-laget, som kom inn på medisin i Norge.

For de institusjonene som ikke søkte dispensasjon fra opptakskravene er det av interesse å se nærmere på årets tall, sammenliknet med fjorårets.

NTNU og OsloMet fylte drøye 80 prosent av studieplassene på GLU 1-7 i fjor, det gjorde også Universitetet i Agder (UiA). Høgskolen i Innlandet hadde tilsvarende fyllingsgrad på et samlingsbasert studium, men bare 50 prosent på sitt ordinære tilbud. Universitetet i Stavanger (UiS) fylte bare 68 prosent av plassene på GLU 1-7, så det er litt gåtefullt at man der ikke benyttet muligheten til å fylle opp ved hjelp av en dispensasjon, særlig sett i lys av at rektor Mohn i flere sammenhenger har fremhevet at det er begrenset hva institusjonene kan gjøre for å avhjelpe lærermangelen. Vel, han kunne ha søkt dispensasjon.

Ved å benytte tallene for hvor stor andel av dem som i fjor fikk tilbud, som faktisk møtte, indikerer tallene for GLU 1-7 at ligger NTNU an til å få 164 frammøtte, mot 194 i fjor; OsloMet ligger an til 104 mot 157 i fjor, UiS ligger an til 26 mot 51 i fjor, og UiA ligger an til 64 mot 86 i fjor. Høgskolen i Innlandet har også i år to tilbud. I fjor møtte 30 studenter til det ordinære tilbudet og 40 til det samlingsbaserte; i år ligger tallene an til å bli 20 og 24.

Samlet møtte det 558 til disse seks studiene i fjor. I år ligger det an til at 402 møter. Dispensasjoner kunne gitt en økning i dette tallet, som indikerer en nedgang i frammøte på 28 prosent, dersom man ikke hadde gitt dispensasjoner.

Rekrutteringen særlig av lærere, men også barnehagelærere, er nå så svak at både utdanningspolitikere, lærerorganisasjoner og skoleeiere må besinne seg seg på styrt fordeling og rasjonering av lærere - for så vidt en konsekvens av at tilgangen på lærere har vært rasjonert gjennom opptakskrav som man lenge har visst ikke var bærekraftige. Jeg minner om at hadde Kristin Halvorsen fra SV justert opptakskravet til 3,4 i ca 2010, eller Røe Isaksen fra Høyre justert det til 3,3 i ca 2015, hadde lærermangelen vært vesentlig mindre. Nå har man måttet åpne slusene på vidt gap.

Hva angår styrt fordeling vil jeg anta at de fleste ser at man på høyere trinn må ha lærere som har grundig utdanning i de fagene de skal undervise i. Det er fare for at det er færre som ser at grundig utdanning er vel så viktig for de lærere som skal stå for den første leseopplæringen. Men dette er et felt hvor man ikke kan basere ser på en ufaglært lærer som «ligger en lekse foran», fordi der ikke lekser av den typen. Her må man beherske undervisningsmetodikken.

Dette innebærer at skolepolitikere, lærerorganisasjoner og skoleeiere må legge opp til å plassere ufaglærte lærere på mellomtrinnet, hvor det i de fleste fag er mulig å klare seg ved å ligge en lekse foran. I barnehagen må utdannede barnehagelærere primært plasseres hos de eldste barna, som skal ha forberedende leseopplæring.

Neida, dette er ikke ideelt, men så langt jeg kan se, eneste løsning etter år med rasjonering av lærerstudenter. Dette vil ikke løse lærermangelen i utkantene. Der må man ha kraftigere økonomiske insentiver enn de man til nå har hatt - tallene viser at antall ufaglærte har økt, på tross av dagens insentiver. Slike tiltak må kombineres med at lærere som har tjenestegjort i utkanter i f eks fem år, får fortrinnsrett til stillinger i en eller to kommuner de ønsker seg til.

Og selv med denne kombinasjonen vil man ikke få has på lærermangelen. Både i sentrale strøk og i utkantene vil der alltid være en rest av timer som det er vanskelig å få dekket med lærere fra A- eller B-laget.