To dager etter at krigen brøt ut flyktet hun. Nå er Elvira Savchenko (23) immatrikulert i Ås

Ås (Khrono): Russland angrep nabolandet Ukraina 24. februar, og krigen pågår fortsatt. I dag, onsdag 24. august, er det et halvt år siden krigen startet. For seks måneder siden befant Elvira Savchenko (23) seg i Kiev, der hun bodde sammen med faren sin. Moren døde av kreft da Elvira bare var 15 år.

Etter to dager med krig og kaos, bestemte Elvira seg for å flykte sammen med kjæresten sin. Det var ingen lett beslutning. Faren måtte være igjen, det samme gjaldt besteforeldre på morssiden som er bosatt i Donetsk-provinsen, som nå er okkupert av Russland.

— Det var mye kaos i byen og vi var livredde, og veldig usikre på hva vi skulle gjøre. Faren min fikk jo ikke lov å dra, men vi kom oss på toget til helt vest i Ukraina på grensen til Polen. Etter et døgn der, ble det buss videre til Krakow, forteller Elvira.

Mange internasjonale

Vi treffer Elvira utenfor Urbygningen til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås sammen med prorektor for utdanning, Elise Norberg. Elvira er tatt opp på det 3-årige internasjonale bachelorprogrammet i miljø- og utviklingsstudier, og sist fredag ble hun sammen med rundt 1600 ferske Ås-studenter immatrikulert ved universitetet.

— Av disse er hele 350 internasjonale studenter, forteller Norberg. — Etter pandemien er vi veldig glade for å kunne ønske alle de internasjonale studentene tilbake på campus.

De 350 studentene kommer fra hele 73 forskjellige land.

— De internasjonale studentene bidrar med sine erfaringer og vinklinger inn i undervisningen og er dermed med å løfte utdanningskvaliteten og det globale perspektivet. På NMBU er vi stolte av det internasjonale miljøet hvor vi sammen jobber mot å nå bærekraftsmålene, sier Norberg.

Søster i Norge

Grunnen til at Norge ble neste stopp for Elvira, var at søsteren har bodd her i ti år, og Elvira selv har besøkt Norge tre-fire ganger tidligere.

Elvira er nær tårer i øynene når hun forteller om reisen fra Ukraina til Norge, og den vanskelige beslutning om å forlate familie og venner med den store usikkerheten hengende over seg rundt hva som ventet de som ble igjen.

— Besteforeldrene mine bor i et sikkert og rolig område og har det etter forholdene bra nå. Vi kan skype et par ganger i uken, og det er fantastisk, forteller Elvira.

Faren hennes er også i sikkerhet i Kiev.

— Ukrainere er det fredelig folkeslag. Vi trodde aldri noe sånt som dette skulle skje oss. Det var et ekstremt sjokk for oss alle, og det har vært utrolig tøft, sier Elvira.

NMBU: — Vi må behandle folk likt

NMBU fikk tildelt 30 av de 1000 studieplassene regjeringen i vår fordelte til direkteopptak av ukrainske studenter.

Det viste seg at det kom færre flyktninger enn forventet til Norge, og NMBU er ikke alene om så langt på ingen måte ha fylt opp studieplassene de fikk tildelt. NMBU har så langt tatt opp tre ukrainske studenter, en til på samme bachelorprogram som Elivar, samt en på et masterprogram i internasjonale miljøstudier.

— Men det er gledelig at de vi har tatt opp, og som selvfølgelig er i en veldig sårbar situasjon, har funnet seg godt til rette på NMBU, forteller Norberg.

Norberg trekker frem at det er en utfordring at mange flyktninger er sendt rundt omkring i landet uavhengig av deres eventuelle ønsker eller muligheter for arbeid eller studier innen høyere utdanning.

— Men vi er glade for at vi har kunnet tilby en håndfull flyktninger studieplass nå til studiestart.

Norberg forteller at universitetet hele tiden har vært i dialog med Ås kommune, og at de også har henvendt seg til omkringliggende kommuner om mulighetene for å studere på NMBU.

— I tillegg til potensielle studenter kan det være flyktninger med forskerbakgrunn som kan få tilbud om å sitte i et fagmiljø og være en del av dette.

Norberg understreker også at det er viktig at vi behandler mennesker i en vanskelig situasjon og flyktninger likt, uavhengig av hvilket land de kommer fra.

— Den nye hjemmelen for opptak gjelder jo alle flyktninger, selv om de 30 nye studieplassene er forbeholdt ukrainske flyktninger. Vi har for eksempel tatt opp to afghanske flyktninger, en på økonomifag og en på internasjonale utviklingsstudier, forteller Norberg.

opptaket

Få flyktninger er så langt tatt opp til høyere utdanning

Få tilbud på engelsk

Elvira forteller at dret for henne var viktig at studiene hun valgte hadde engelsk som hovedspråk, og at det var et fullt bachelorprogram.

— Da var det ikke så mange tilbud å velge mellom, men samtidig er programmet jeg har valgt, virkelig interessant for meg. Jeg har studert sosiologi Ukraina, så dette er i tråd med mitt tidligere fagfelt, forteller Elvira.

Men Elvira er også opptatt av å lære seg norsk.

— Parallelt med studiene skal jeg ta norskkurs gjennom Folkeuniversitetet. det er viktig å lære seg norsk også, mener hun.

For tiden reiser hun Oslofjorden rundt for å komme seg til universitetet. Hun bor hos søsteren i Slemmestad, har deltidsjobb i Oslo, og møter til forelesning i Ås.

— Det er litt tungvint, så jeg må se på andre løsninger etter hvert, slik at jeg kanskje kommer meg nærmere campus, sier hun.

Tøft og fint på samme tid

Elvira forteller at hun på mange måter nå føler seg friere enn hun noen gang har gjort.

— Jeg føler litt at verden ligger åpen for meg, og jeg har flere valgmuligheter enn jeg kanskje hadde i Ukraina. Samtidig bærer jeg med meg uro for familie og venner i Ukraina, og sorg over venner som har mistet livet i krigen, sier hun.

— Hva er det vanskeligste i møtet med norsk kultur?

— I Ukraina er vi veldig åpne, og vi snakker sammen, uavhengig av om vi kjenner hverandre eller ikke far før av. Her i Norge opererer man langt mer i lukkede grupper, og det er uvant at det tar litt tid å komme seg inn. Før trodde jeg nordmenn var mer stengte, men nå tenker jeg at det handler om sjenanse og kanskje at man ikke vil bry utenforstående, sier Elvira.