internasjonalt samarbeid

Arrangerer konferanse om hvordan gjenreise Ukraina

— Vi bør tenke over hva ukrainske studenter og forskere trenger for å bygge opp igjen en kunnskapssektor, sier direktør ved Høyskolen Kristiania.

Forskningsdirektør Morten Irgens står bak en internasjonal konferanse, der blant annet Ukrainas minister for utdanning og forskning deltar.
Amanda Schei
Tekst:
Publisert

En fullskala krig i Ukraina har nå vart i over tre måneder.

15. juni er Høyskolen Kristiania med å arrangere en digital internasjonal konferanse om krigen. Tema er universiteter og høgskolers rolle i å utvikle hensiktsmessige løsninger for både umiddelbare behov og gjenoppbygging.

Dekan og utviklingsredaktør ved den private høgskolen, Morten Irgens, forteller at det var de som tok initiativ til konferansen, og de har fått med seg International Science Council (ISC), ALLEA (All European Academies) og Science for Ukraine som medarrangører.

— I dag er det fire og en halv million ukrainske flyktninger utenfor landets grenser. Vi har sett hvordan universitets- og høgskolesektoren og forskningsinstitusjoner i hele Europa har stilt opp. På nettsiden Science for Ukraine formidles midlertidige jobber og prosjekter til ukrainske flyktninger, forteller Irgens til Khrono, og fortsetter:

— Spørsmålet er om det vi nå gjør — initiativene vi tar og tiltakene som gjøres i universitets- og høgskolesektoren — treffer. Kanskje finnes det tiltak og måter å gjøre ting på som kan ha enda større effekt? Dette vi vil undersøke på konferansen.

Mange ukrainske deltakere

Konferansen blir digital fra kl. 09.00–14.00 (CEST) med åpningsforedrag live fra Kiev.

Morten Irgens gleder seg til at folk fra hele Europa skal sette seg ned og diskutere erfaringer sammen med personer fra Ukraina.

— Det vil være omtrent like mange ukrainere på konferansen som folk fra resten av Europa, sier Irgens.

Mange av dem bor fortsatt i det krigsherjede landet.

Ukrainas minister for utdanning og forskning, Shkarlet Serhiy, skal holde åpningsforedraget.

Det vil også være bidrag fra blant anent Scholars at Risk, The European University Association (EUA) og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Må være klar for

Irgens mener vi må regne med at krigen og konflikten i Ukraina vil vare ganske lenge.

— Vi må planlegge for hva som skal skje når Ukraina skal gjenoppbygges som et fritt land. Da bør vi tenke over hva ukrainske studenter og forskere trenger for å bygge opp igjen en kunnskapssektor, sier han.

Irgens trekker fram at Ukraina har vært sentral innen kunnskapsøkonomien.

— Spesielt har de utviklet seg til å være et slags knutepunkt innen informasjonsteknologi. Dette er et land med en sterk forskningstradisjon, særlig innen teknologi- og ingeniørfag. Vi må holde dette i live, sier han.

— Hvorfor er det naturlig for Høgskolen Kristiania å arrangere dette?

— Det er ikke spesielt naturlig at vi gjør det, men det er viktig at noen gjør det.

Bidrar med psykologisk kompetanse

Også andre deler av kunnskapssektoren bidrar med det de kan.

En arbeidsgruppe ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo (UiO), har på rekordtid fått i gang et samarbeid med tilsvarende fagkrefter ved Taras Shevchenko National University of Kyivs Psykologiske Fakultet (TSNUK) i Ukraina og Anna Gebinska ved SWPS University of Social Sciences and Humanities i Warszava, Polen.

Målet med samarbeidet er å lære opp helsefag- og frivillige hjelpearbeidere med å koordinere mottaket og behandlingen av flyktninger i og fra Ukraina, samt i Polen og i Norge.

Samarbeidet går blant annet ut på å heve kompetansen på, og øke kunnskapen om behandling av mennesker som har blitt utsatt for, og viser reaksjoner på krig, traumer og menneskerettighetsbrudd.

Fagfolkene i de tre landene har samlet seg denne våren over seks zoom-webinarer med forskjellige relevante temaer for hjelpearbeiderne.

Konferanse i Bergen med ukrainske forskere

Det vil også foregå noe i Bergen snart. I forbindelse med Eurasiaprogrammets sluttkonferanse i Bergen på Hotel Norge 15. og 16. juni vil det være en gruppe ukrainske forskere til stede, informerer Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Eurasiaprogrammet er finansiert av Utenriksdepartementet og finansierer samarbeid innenfor høyere utdanning mellom Norge og Ukraina, Moldova, Hviterussland, Armenia, Georgia, Aserbajdsjan, Kazakhstan, Kirgisistan og Tadsjikistan.

I et panel vil de ukrainske forskerne fortelle om krigens virkning på høyere utdanning i Ukraina og hva behovene er nå.

Formålet med selve konferansen er å samle norske og eurasiske partnere for å rette søkelys mot hva samarbeidene har fått til og diskutere veien videre.

morten irgens høyskolen kristiania nyheter ukraina akademia
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS