Arrangerer konferanse om hvordan gjenreise Ukraina

En fullskala krig i Ukraina har nå vart i over tre måneder.

15. juni er Høyskolen Kristiania med å arrangere en digital internasjonal konferanse om krigen. Tema er universiteter og høgskolers rolle i å utvikle hensiktsmessige løsninger for både umiddelbare behov og gjenoppbygging.

Dekan og utviklingsredaktør ved den private høgskolen, Morten Irgens, forteller at det var de som tok initiativ til konferansen, og de har fått med seg International Science Council (ISC), ALLEA (All European Academies) og Science for Ukraine som medarrangører.

— I dag er det fire og en halv million ukrainske flyktninger utenfor landets grenser. Vi har sett hvordan universitets- og høgskolesektoren og forskningsinstitusjoner i hele Europa har stilt opp. På nettsiden Science for Ukraine formidles midlertidige jobber og prosjekter til ukrainske flyktninger, forteller Irgens til Khrono, og fortsetter:

— Spørsmålet er om det vi nå gjør — initiativene vi tar og tiltakene som gjøres i universitets- og høgskolesektoren — treffer. Kanskje finnes det tiltak og måter å gjøre ting på som kan ha enda større effekt? Dette vi vil undersøke på konferansen.

les også:

Oppretter 1000 studieplasser til flyktninger fra Ukraina

Mange ukrainske deltakere

Konferansen blir digital fra kl. 09.00–14.00 (CEST) med åpningsforedrag live fra Kiev.

Morten Irgens gleder seg til at folk fra hele Europa skal sette seg ned og diskutere erfaringer sammen med personer fra Ukraina.

— Det vil være omtrent like mange ukrainere på konferansen som folk fra resten av Europa, sier Irgens.

Mange av dem bor fortsatt i det krigsherjede landet.

Ukrainas minister for utdanning og forskning, Shkarlet Serhiy, skal holde åpningsforedraget.

Det vil også være bidrag fra blant anent Scholars at Risk, The European University Association (EUA) og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

les også:

Ukrainsk forsker flyktet til Norge: — Jeg kan gjøre mer for Ukraina fra Norge

Må være klar for

Irgens mener vi må regne med at krigen og konflikten i Ukraina vil vare ganske lenge.

— Vi må planlegge for hva som skal skje når Ukraina skal gjenoppbygges som et fritt land. Da bør vi tenke over hva ukrainske studenter og forskere trenger for å bygge opp igjen en kunnskapssektor, sier han.

Irgens trekker fram at Ukraina har vært sentral innen kunnskapsøkonomien.

— Spesielt har de utviklet seg til å være et slags knutepunkt innen informasjonsteknologi. Dette er et land med en sterk forskningstradisjon, særlig innen teknologi- og ingeniørfag. Vi må holde dette i live, sier han.

— Hvorfor er det naturlig for Høgskolen Kristiania å arrangere dette?

— Det er ikke spesielt naturlig at vi gjør det, men det er viktig at noen gjør det.

les også:

Musikkstudenten som ble den forhatte snikskytteren

Bidrar med psykologisk kompetanse

Også andre deler av kunnskapssektoren bidrar med det de kan.

En arbeidsgruppe ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo (UiO), har på rekordtid fått i gang et samarbeid med tilsvarende fagkrefter ved Taras Shevchenko National University of Kyivs Psykologiske Fakultet (TSNUK) i Ukraina og Anna Gebinska ved SWPS University of Social Sciences and Humanities i Warszava, Polen.

Målet med samarbeidet er å lære opp helsefag- og frivillige hjelpearbeidere med å koordinere mottaket og behandlingen av flyktninger i og fra Ukraina, samt i Polen og i Norge.

Samarbeidet går blant annet ut på å heve kompetansen på, og øke kunnskapen om behandling av mennesker som har blitt utsatt for, og viser reaksjoner på krig, traumer og menneskerettighetsbrudd.

Fagfolkene i de tre landene har samlet seg denne våren over seks zoom-webinarer med forskjellige relevante temaer for hjelpearbeiderne.

Konferanse i Bergen med ukrainske forskere

Det vil også foregå noe i Bergen snart. I forbindelse med Eurasiaprogrammets sluttkonferanse i Bergen på Hotel Norge 15. og 16. juni vil det være en gruppe ukrainske forskere til stede, informerer Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Eurasiaprogrammet er finansiert av Utenriksdepartementet og finansierer samarbeid innenfor høyere utdanning mellom Norge og Ukraina, Moldova, Hviterussland, Armenia, Georgia, Aserbajdsjan, Kazakhstan, Kirgisistan og Tadsjikistan.

I et panel vil de ukrainske forskerne fortelle om krigens virkning på høyere utdanning i Ukraina og hva behovene er nå.

Formålet med selve konferansen er å samle norske og eurasiske partnere for å rette søkelys mot hva samarbeidene har fått til og diskutere veien videre.