Debatt ● Maika Godal Dam og Ina Maria Finnerud, NSO

Langtidsplanen: hvor ble det av kvaliteten?

[...] det er problematisk at regjeringen i langtidsplanen sender et signal om at det er viktigere med fleksible og desentraliserte studietilbud, enn at tilbudet er av skikkelig god kvalitet, skriver Maika Godal Dam og Ina Maria Finnerud i NSO.

Vi blir best når vi lærer av hverandre, og deler vår kunnskap med verden rundt oss. I denne langtidsplanen ser det ut til at vi har glemt dette, skriver artikkelforfatterne.
Vi blir best når vi lærer av hverandre, og deler vår kunnskap med verden rundt oss. I denne langtidsplanen ser det ut til at vi har glemt dette, skriver artikkelforfatterne.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det nærmer seg februar og stortingsbehandling av “Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning”. Til tross for navnet, havner sistnevnte i skyggen av førstnevnte. NSO har siden den første langtidsplanen kom etterlyst en tydeligere ambisjon for hvor vi vil med høyere utdanning. Det gjør vi denne gangen også, og håper utdannings- og forskningskomiteen tar grep.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Økt kunnskap og kompetanse er avgjørende for at vi skal bygge og omstille Norge, fra et fossilt samfunn til et kunnskapssamfunn. Vi mener derfor at Langtidsplanen må inneholde konkrete mål med konkrete tiltak for å øke kvaliteten i høyere utdanning. Spesielt viktig er hvordan samspillet mellom høyere utdanning, forskning og innovasjon skal løse de store utfordringene og krisene vi står ovenfor som samfunn.

Det er ingen tvil om at vi er gode på høyere utdanning i Norge. Mange fullfører utdanningen sin, er fornøyd med det faglige innholdet, og de aller fleste får seg en relevant jobb. Men det at vi er “ganske gode” må aldri bli en hvilepute.

Veksten i andelen med fullført høyere utdanning er lavere i Norge enn gjennomsnittet i OECD-landene. Ifølge SSB er det kun 66% som fullfører sin gradsutdanning i løpet av 8 år. Det påpekes i Langtidsplanen at årsakene til dette er sammensatte. I stedet for å utrede de mulige underliggende årsakene til dette, oppleves det heller som at det er viktigere for regjeringen å utelukkende satse på en desentralisert utdanningsstruktur.

Derfor håper vi at utdannings- og forskningskomiteen er enige med NSO i at det er problematisk at regjeringen i langtidsplanen sender et signal om at det er viktigere med fleksible og desentraliserte studietilbud, enn at tilbudet er av skikkelig god kvalitet. For NSO er det ingen automatikk i at slike studietilbud er av lav kvalitet, men det er heller ingen garanti for høy kvalitet. Vi ønsker derfor å diskutere utformingen av slike tilbud, for å sikre alle studenter, desentralisert, eller ikke, fleksibelt eller ei, får den kvaliteten de har krav på.

Vi blir best når vi lærer av hverandre, og deler vår kunnskap med verden rundt oss. I denne langtidsplanen ser det ut til at vi har glemt dette. Samarbeid med verdens fremste fagmiljøer om utdanning og mobilitet er en forutsetning for å svare på våre felles globale utfordringer. Mindre internasjonalisering er et valg regjeringen aktivt har tatt både i Langtidsplanen og statsbudsjettet. Innføringen av skolepenger for å studere i Norge er ikke bare et brudd på gratisprinsippet, det er også et hardt slag for internasjonalisering og kvalitet i høyere utdanning.

For NSO er de lange linjene er viktig. Vi skulle derfor gjerne sett en Langtidsplan for forskning og høyere utdanning som gjenspeiler den rollen og verdien utdanning har i det norske samfunnet, og som gjennom konkrete tiltak setter kvalitet og internasjonalt samarbeid i høysetet.

Powered by Labrador CMS