Skepsis til regjeringens «missions»

Utdannings- og forskningskomiteen arrangerte høring på Stortinget torsdag, før komiteen skal avgi innstilling om Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 7. februar.

En uke senere skal Stortinget vedta den reviderte planen for hvordan forskning og høyere utdanning skal bidra til å løse samfunnsutfordringene i perioden 2023-2032.

Et nytt grep i langtidsplanen er de to målrettede samfunnsoppdragene, eller «missions», som forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe presenterte da han la fram regjeringens forslag til langtidsplan i oktober. Det ene er bærekraftig fôr, det vil si at alt fôr til husdyr og oppdrettsfisk skal komme fra bærekraftige kilder. Det andre er å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids og samfunnsliv.

langtidsplanen

To nye «månelandinger» og mindre søknadsbyråkrati

Er fôr det rette?

Under høringen torsdag spurte komitémedlem Abid Raja (V) om regjeringens foreslåtte «mission» om bærekraftig fôr er bred nok.

— Er fôr bredt nok som en paraply eller burde det inngå som et element i en større samfunnsoppdrag, sa han i et spørsmål rettet til Forskningsrådet og Universitets- og høgskolerådet (UHR), som var to av i alt 31 deltakere i høringen.

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, svarte slik:

— Ja, jeg mener at vi skal få det til å bli bredt nok, ved at vi kan trekke sammen blå og grønn sektor ( fiskeri/akvakultur og landbruk, red.mrk.) og tenke hele verdikjeden for å bredde det ut, sa hun.

Må bryte ned siloer

Leder av UHR, Sunniva Whittaker, sa at begge samfunnsoppdragene er viktige og sentrale, og i tråd med det man vil finne igjen i strategiene til universiteter og høgskoler.

— Samfunnsoppdragene er en litt ny måte å tenke på, der forskning og utdanning ses på som innsatsfaktorer. Denne måten å jobbe på krever at man tenker på tvers av siloer, og det er krevende. Nå har man et veldig konkret og avgrenset og et stort og det kan være lurt å begynne på denne måten og se om man kan klare å bryte ned siloene, sa hun.

høring om langtidsplanen

Skepsis til å innføre «missions» i Norge

«Halvferdige missions»

Akademikerne stiller spørsmål ved om langtidsplanen er rette sted å forankre de målrettede samfunnsoppdragene og påpeker at det trengs tverrfaglighet og samarbeid på tvers av departementene, samt tydelig forankring i sektordepartementene.

— Vi bør se til EU når våre samfunnsoppdrag skal formuleres, mente Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg.

— De foreslåtte samfunnsoppdragene virker halvferdige og dårlig forankret. Her er det mange spørsmål komiteen bør stille, mente hun.

EU har fem missions som Norge har sluttet seg til: Bærekraftige hav, tilpasning til klimaendringer, klimanøytrale og smarte byer, jordhelse og mat, og kampen mot kreft.

I det skriftlige innspillet til komiteen skriver Akademikerne at det er viktig å sette søkelyset på inkludering av barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv.

— Det er en kjempeutfordring, men det må følges opp med ressurser. Samfunnsoppdraget bærekraftig fôr treffer både miljø, klima og næringsutvikling, men tematikken er smal og i de kommende budsjettene må dette suppleres med ytterligere midler til forskning innenfor helse og grønn omstilling, mener Akademikerne.

Alle deltakerne på høringen torsdag hadde på forhånd levert komiteen innspill som de presenterte på tre minutter hver, før en kort spørsmål- og svarrunde.

langtidsplan

Etterlyser mer forskning, ikke mindre

Etterlyser andre temaer

Abelia er blant dem som er positive til å teste ut samfunnsoppdrag som metode og virkemiddel, men er ikke like fornøyd med temaene.

— Vi er overrasket over at samfunnsoppdragene som defineres i langtidsplanen ikke tar for seg det grønne skiftet og digitalisering, gjennom for eksempel grønne og fornybare energisystemer både i havet og på land, sier Abelia i sitt skriftlige innspill til komiteen.

NHO etterlyser det samme og ville hatt et samfunnsoppdrag knyttet til «omstilling, det grønne skiftet og digitalisering, gjennom for eksempel fornybare energisystemer både i havet og på land.»

Ønsket arbeidsliv som tema

LO er heller ikke helt fornøyd med temaene regjeringen har valgt og hadde ønsket et samfunnsoppdrag som kunne se på utviklingen i arbeidslivet og særlig den norske arbeidslivs- og samfunnsmodellen.

— Arbeidslivets rolle er omtalt flere ganger i langtidsplanen, men da i forhold til kompetansebehov, inkludering og utdanningens arbeidslivsrelevans. Dette er viktig, men LO mener vi trenger mer kunnskap om betydningen av det organiserte arbeidslivet for den samlete økonomiske utviklingen, målet om full sysselsetting og den økonomiske politikken, heter det i LOs innspill til komiteen.

Alle de skriftlige innspillene til komiteen kan leses her.