langtidsplanen

Skepsis til regjeringens «missions»

Målrettede samfunnsopppdrag eller «missions» er et godt grep, men regjeringens temaer går ikke helt hjem. Halvferdig og dårlig forankret, mener Akademikerne.

Lise Lyngsnes Randeberg i Akademikerne mener regjeringen har levert to halvferdige og dårlig forankrede samfunnsoppdrag. Komitémedlem Jan Tore Sanner til høyre.
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Publisert

Utdannings- og forskningskomiteen arrangerte høring på Stortinget torsdag, før komiteen skal avgi innstilling om Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 7. februar.

En uke senere skal Stortinget vedta den reviderte planen for hvordan forskning og høyere utdanning skal bidra til å løse samfunnsutfordringene i perioden 2023-2032.

Et nytt grep i langtidsplanen er de to målrettede samfunnsoppdragene, eller «missions», som forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe presenterte da han la fram regjeringens forslag til langtidsplan i oktober. Det ene er bærekraftig fôr, det vil si at alt fôr til husdyr og oppdrettsfisk skal komme fra bærekraftige kilder. Det andre er å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids og samfunnsliv.

Er fôr det rette?

Under høringen torsdag spurte komitémedlem Abid Raja (V) om regjeringens foreslåtte «mission» om bærekraftig fôr er bred nok.

— Er fôr bredt nok som en paraply eller burde det inngå som et element i en større samfunnsoppdrag, sa han i et spørsmål rettet til Forskningsrådet og Universitets- og høgskolerådet (UHR), som var to av i alt 31 deltakere i høringen.

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, svarte slik:

— Ja, jeg mener at vi skal få det til å bli bredt nok, ved at vi kan trekke sammen blå og grønn sektor ( fiskeri/akvakultur og landbruk, red.mrk.) og tenke hele verdikjeden for å bredde det ut, sa hun.

Må bryte ned siloer

Leder av UHR, Sunniva Whittaker, sa at begge samfunnsoppdragene er viktige og sentrale, og i tråd med det man vil finne igjen i strategiene til universiteter og høgskoler.

— Samfunnsoppdragene er en litt ny måte å tenke på, der forskning og utdanning ses på som innsatsfaktorer. Denne måten å jobbe på krever at man tenker på tvers av siloer, og det er krevende. Nå har man et veldig konkret og avgrenset og et stort og det kan være lurt å begynne på denne måten og se om man kan klare å bryte ned siloene, sa hun.

«Halvferdige missions»

Akademikerne stiller spørsmål ved om langtidsplanen er rette sted å forankre de målrettede samfunnsoppdragene og påpeker at det trengs tverrfaglighet og samarbeid på tvers av departementene, samt tydelig forankring i sektordepartementene.

— Vi bør se til EU når våre samfunnsoppdrag skal formuleres, mente Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg.

— De foreslåtte samfunnsoppdragene virker halvferdige og dårlig forankret. Her er det mange spørsmål komiteen bør stille, mente hun.

EU har fem missions som Norge har sluttet seg til: Bærekraftige hav, tilpasning til klimaendringer, klimanøytrale og smarte byer, jordhelse og mat, og kampen mot kreft.

I det skriftlige innspillet til komiteen skriver Akademikerne at det er viktig å sette søkelyset på inkludering av barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv.

— Det er en kjempeutfordring, men det må følges opp med ressurser. Samfunnsoppdraget bærekraftig fôr treffer både miljø, klima og næringsutvikling, men tematikken er smal og i de kommende budsjettene må dette suppleres med ytterligere midler til forskning innenfor helse og grønn omstilling, mener Akademikerne.

Alle deltakerne på høringen torsdag hadde på forhånd levert komiteen innspill som de presenterte på tre minutter hver, før en kort spørsmål- og svarrunde.

Etterlyser andre temaer

Abelia er blant dem som er positive til å teste ut samfunnsoppdrag som metode og virkemiddel, men er ikke like fornøyd med temaene.

— Vi er overrasket over at samfunnsoppdragene som defineres i langtidsplanen ikke tar for seg det grønne skiftet og digitalisering, gjennom for eksempel grønne og fornybare energisystemer både i havet og på land, sier Abelia i sitt skriftlige innspill til komiteen.

NHO etterlyser det samme og ville hatt et samfunnsoppdrag knyttet til «omstilling, det grønne skiftet og digitalisering, gjennom for eksempel fornybare energisystemer både i havet og på land.»

Ønsket arbeidsliv som tema

LO er heller ikke helt fornøyd med temaene regjeringen har valgt og hadde ønsket et samfunnsoppdrag som kunne se på utviklingen i arbeidslivet og særlig den norske arbeidslivs- og samfunnsmodellen.

— Arbeidslivets rolle er omtalt flere ganger i langtidsplanen, men da i forhold til kompetansebehov, inkludering og utdanningens arbeidslivsrelevans. Dette er viktig, men LO mener vi trenger mer kunnskap om betydningen av det organiserte arbeidslivet for den samlete økonomiske utviklingen, målet om full sysselsetting og den økonomiske politikken, heter det i LOs innspill til komiteen.

Alle de skriftlige innspillene til komiteen kan leses her.

langtidsplanen for forskning og høyere utdanning stortinget høring missions utdannings- og forskningskomiteen nyheter samfunnsoppdrag
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS