Debatt ● Oliwia Skowron

Læringsmiljø i forelesnings­salen, ikke bare på pensum

Studiebarometeret viser at lærerstudentene er misfornøyde med studiet sitt. Hvordan skal studenter kunne skape et godt læringsmiljø i klasserommet når de ikke blir eksponert for det selv?

Hva er årsaken til at lærerstudentene ikke alltid ser de gode rollemodellene i hverdagen, spør kronikkforfatteren. Bildet viser Sebastian Stephansen, lærer ved Morellbakken skole.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nok en gang kunne ikke tallene vært tydeligere, og Studiebarometeret for 2023 som ble offentliggjort nå i februar viser at lærerstudentene er misfornøyde med utdanningen sin. 

For å motarbeide denne misnøyen vedtok Stortinget i fjor to av sju forslag som Venstre foreslo for å løfte læreryrket og lærerutdanningen. Vedtakene går ut på at lærerpraksisen må bli mer variert, og at lærere trenger bedre oppfølging og veiledning i starten av karrieren. 

Selv om dette er svært gode punkter som kan hjelpe som plaster på såret, etterspør jeg en ting til: Hvordan skal lærerstudenter kunne skape et godt læringsmiljø, når de ikke blir eksponert for det selv?

Ikke misforstå — selv om overskriftene dramatiserer situasjonen, er tallene ikke tragiske: 3,6 i gjennomsnitt av alle grunnskolelærerutdanningene, hvor man kan score maks 5. Likevel er det slik at etter et par år på lærerutdanningen er hodet mitt fullt av teorier om rollemodeller og gode forbilder, samt ulike dimensjoner i læringsmiljøet. 

Mange søker seg inn på denne utdanningen nettopp på bakgrunn av fine opplevelser de har hatt i skoleverket, med gode og trygge lærere i bakhodet. 

Oliwia Skowron

Hva er årsaken til at lærerstudentene ikke alltid ser de gode rollemodellene i hverdagen? Hvordan er det mulig at selv med den tilretteleggingen lærerstudentene får, hvor de ofte blant annet blir delt i mindre klasser innad kull, scorer de godt under 4 på hvordan de trives på studiet?

At lærerstudentene scorer såpass midt på treet må aktivere noen varslingslamper i seg selv. Mange søker seg inn på denne utdanningen nettopp på bakgrunn av fine opplevelser de har hatt i skoleverket, med gode og trygge lærere i bakhodet. 

Selv om studietiden er preget av betydelig mer selvstendighet, mener jeg at tallene må opp for å beholde kloke hoder på studiet. Det er nemlig slik at teorien blir enklere å overføre til praksis når studentene selv får erfare hva et godt læringsmiljø kan forårsake. Lærere som trives og har gode metoder for utvikling av et godt og trygt miljø, kan ta med seg den viktige lærdommen videre og spre den videre til elevene sine. Her må utdanningsinstitusjonene og forelesere spille på lag.

Man skylder ofte på «praksissjokket» når lærerstudentene dropper ut i løpet av det første året. En annen viktig faktor som kan spille inn, er sjokket over mye pensum som blir vanskelig å anvende uten at man har fått kjenne på effekten selv. Læringsmiljøet må være like synlig i forelesningssalen, og ikke bare i pensum, eksamen, læringsmiljøutvalg og lovverk. Vi studenter må bli eksperter på læringsmiljø, på samme måte som våre forelesere må klare å tilrettelegge for denne læringsprosessen hos oss.

Kjære forelesere, legg opp til et godt læringsmiljø i forelesningssalen, og ikke bare som en artikkel på pensum!

Oliwia Skowron

Norsk studentorganisasjon setter tydelige krav for hvordan et godt læringsmiljø skal være. Vi mener blant annet at læringsmiljøet må ha gode systemer og rutiner for varsling, samt at læringsmiljøet ivaretas og følges opp av gjeldende lovverk. 

Likevel er det mikronivå jeg gjerne vil fremme her, og det er hva hver enkelt utdanningsinstitusjon kan gjøre for å fremme et godt læringsmiljø på sitt eget læringssted. Der er NSO minst like tydelig, og vi står blant annet for at institusjonens ledelse skal ta ansvaret for å legge til rette for faglig samhandling mellom studenter og ansatte. Ledelsen skal også sørge for at alle ansatte tilknyttet til institusjonen bidrar til et godt læringsmiljø.

Stortinget fikk i fjor en sjanse til å ta tak i problemet og vedta nye forslag. Det er bare å vente i spenning på om utdanningsinstitusjonene, og da spesielt forelesere, klarer å ta tak i problemet. Det neste året er avgjørende for om slike undersøkelser blir et nytt klageforum og ansvarsfraskrivelse, eller et sted hvor man faktisk tar tak i problemene og løser dem. 

Derfor kommer jeg med en sterk oppfordring: kjære forelesere, legg opp til et godt læringsmiljø i forelesningssalen, og ikke bare som en artikkel på pensum!

Powered by Labrador CMS