Debatt ● karl øyvind jordell
Lærerutdanningene har økt sin markedsandel, men flere sliter
To kvinneyrker, sykepleie og barnehagelærerutdanning, har en dobbelt så stor nedgang som den generelle nedgangen. Kvinner er altså blitt enda mindre villige til å trøste og bære.
Professor emeritus, Universitetet i Oslo
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Når søkertallet til høyere utdanning i år er gått ned med drøye 12 prosent, har det en vanlig og en uvanlig årsak. Den vanlige er at det er flust med jobber og altså liten arbeidsledighet – da går alltid søkningen ned. Den uvanlige er at vi i år har en form for frislepp etter koronaen – unge mennesker kan bl.a. reise, eller søke utdanning i utlandet.
Det mest bemerkelsesverdige ved søkertallene er at to kvinneyrker, sykepleie og barnehagelærerutdanning, har en dobbelt så stor nedgang som den generelle nedgangen. Kvinner er altså blitt enda mindre villige til å trøste og bære.
Angående Nesna er det flere kommentatorer som har uttrykt tilfredshet. Det er ikke berettiget
Karl Øyvind Jordell, professor emeritus ved Universitetet i Oslo
Hva angår sykepleie kan en del ha søkt andre helseutdanninger – kvinneandelen har økt litt i denne sektoren. Men det er verdt å merke seg at det er en økning i kvinneandel på et par prosent innen jus, økonomi og realfag, og noe mindre økning i teknologi og samfunnsfag.
Et par prosent er ikke mye, men når det dreier seg om et fem-tall utdanninger med mange søkere, kan det si atskillig om hvor jentene er blitt av.
Potensielle barnehagelærere har nok merket seg de mange oppslag i lokalaviser om at barnehager må innskrenke eller blir lagt ned, som følge av nedgang i årskullene. Noen av dem kan ha søkt de utdanninger som er nevnt ovenfor, men som gruppe har de for svake karakterer til å kunne konkurrere der.
Det kan se ut som de i stedet sikter mot å jobbe med litt større barn: Søkningen til lærerutdanning for trinn 1-7 har økt med 6,5 prosent. Det kan synes rart at de ikke frykter innskrenkninger her – så meget mer som flere statssekretærer har fremmet et nokså uberettiget håp om at lærermangelen skal gå over av seg selv.
Men kanskje er de oppmerksomme på at barnehager er mer følsomme for årskullsvingninger enn skolen: Har en barnehage en nedgang i søkningen på 6-8, ryker lett en gruppe; nedgangen må være større for at en klasse skal bli lagt ned.
Det er mulig at de som har søkt småskolelærerutdanning fremfor barnehagelærerutdanning har latt seg lure til å tro at kravet om 4 matematikk for å bli tatt opp, er fjernet. Det er det ikke.
Man har innført en streng unntaksbestemmelse, som man hevdet ville gi noe over 300 flere såkalte førstevalgsøkere. Det var heller ikke sant – ca. 100 av dem ville ikke ha kommet inn, fordi de valgte lærerutdanninger som allerede var fullbooket.
Søkningen til lærerutdanningene for trinn 5-13 har nominelt gått ned, men nedgangen er mindre enn den generelle nedgangen, slik at de har vunnet markedsandeler i søkermassen. Disse klassetrinnene rekrutterer også lærere gjennom fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning. Lærerutdanningen for trinn 1-7 er den eneste som utdanner lærere for småskolen.
Her har situasjonen vært svært urovekkende de siste årene: Utdanningen hadde mistet markedsandeler, og gått fra 1,844 prosent av søkermassen i 2019 til 1,466 i fjor; det var en nedgang på over 20 prosent.
I år er andelen 1,792 prosent av det totale antall søkere; sett i forhold til fjorårets tall er dette en oppgang på 22 prosent. Det er likevel en lavere markedsandel enn i 2019; målt i forhold til det året er nedgangen på snaue 3 prosent.
I Nord-Norge er situasjonen fortsatt problematisk. De fire ordinære tilbudene, i Alta, Tromsø, Bodø og Nesna, har alle en nedgang i antall førstevalgsøkere til lærerutdanningene for trinn 1-7 på i alt 36, størst i Alta (17) og Tromsø (14). Dette kompenseres av et tilbud under UiT som antagelig er nettbasert (tabellen er ufullstendig) og har 67 førstevalgsøkere.
Det er imidlertid ikke sikkert dette gir så mange fremmøtte studenter; i fjor var det gjennomsnittlige fremmøte på slike studier i Mo og Levanger på under 50 prosent, som er lavere enn fremmøtet på ordinære studier. Det er likevel håp om at dette studiet kan fylle opp sine 30 studieplasser, som etter frafall vil gi ca. 20 lærere om fem år.
De større spørsmål er om man i årene fremover vil ha tilsvarende tilbud, med tilsvarende rekruttering. Det største spørsmålet er om tilbudene samlet gir tilstrekkelig antall lærere til å dekke naturlig avgang. Svaret på dette spørsmålet er nei, så meget mer som søkningen også til utdanningene for trinn 5-10 har gått ned.
Lærermangelen har for første gang bikket 50 prosent i en kommune, og slik mangel blir man ikke kvitt uten at man bl.a. senker opptakskravet på 3,5 i snitt fra videregående, og supplerer dette med sterke økonomiske intensiver for dem som tar lærerjobb i skoler med svak lærerdekning. Dagens insentiver er for pinglete.
Angående Nesna er det flere kommentatorer som har uttrykt tilfredshet. Det er ikke berettiget. Til nettbasert utdanning for trinn 1-7 har det meldt seg 28 førstevalgsøkere. I fjor hadde Mo 31 førstevalgsøkere, som ga 18 fremmøtte studenter, 2 under plantallet.
I år kan man håpe på 16 fremmøtte studenter, som er 4 under plantallet – med mindre andelen fremmøtte legger seg nærmere fjorårets tall for et nettbasert studium i Levanger, der bare 17 av 44 førstevalgsøkere møtte. I så fall vil bare drøye halvparten (11) av plantallet møte fram på Nesna. Til GLU 5-10 er det 44 førstevalgsøkere. I fjor hadde man 42, hvorav 18 møtte fram.
Samlet betyr dette at lærerutdanningene på Nesna etter to opptak (hvorav det første var til Mo) ligger under plantallene – hvor man ikke hadde regnet inn frafall i løpet av studieløpet, som er på minst 30 prosent. Nesna er et høyrisikoprosjekt, og risikoen blir ikke mindre med urealistiske plantall.
Norsk Lærerakademi hadde i fjor en dramatisk nedgang i fremmøte, regnet i prosent av utsendte tilbud om studieplass: På utdanningen for trinn 1-7 i Oslo sank det fra 74 prosent til 32; på utdanningen for trinn 5-10 var nedgangen fra 84 til 44 prosent.
Årsaken kunne vanskelig være noe annet enn at akademiets rektor uberettiget hevdet at studentene ble diskriminert i Osloskolen – en påstand som ble fulgt opp av en annen feilaktig påstand, i Vårt Land, om at studenter fra NLA ikke var ønsket i norsk skole. På lærerutdanningen for trinn 1-7 i Oslo har man i år 50 førstevalgsøkere, som er nøyaktig samme tall som i fjor.
På utdanningen i Bergen har man 58, som er 5 færre enn i fjor. På utdanningen for trinn 5-10 hadde man i Oslo i fjor 61 førstevalgsøkere, det er falt til 40 i år; i Bergen er det bare en liten nedgang, fra 49 til 47.
Det er altså fortsatt merkbar nedgang på ett av tilbudene i Oslo. Samlet er det en nedgang på 12,5 prosent, det er mye i studier som på landsbasis har økt med snaue 2 prosent. Det er å håpe at man i fortsettelsen taler vel om lærerutdanningene ved NLA.
Tidligere stortingsrepresentant Grøvan overdrev nok da han hevdet at NLA gir landets beste lærerutdanning. Men også rektorer i de Osloskoler hvor øvingslærerne trakk seg fra samarbeidet med NLA, ønsket studenter derfra velkommen som søkere til ordinære stillinger.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Nøttesteik — på godt og vondt
Distriktsløft krever mer enn flere studieplasser
Mest lest
Medisinstudent ble utestengt i fire år — tapte rettssak
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe