Debatt ● karl øyvind jordell

Lærer­utdanningene har økt sin markeds­andel, men flere sliter

To kvinneyrker, sykepleie og barnehagelærerutdanning, har en dobbelt så stor nedgang som den generelle nedgangen. Kvinner er altså blitt enda mindre villige til å trøste og bære.

Det kan se ut som barnehagelærere sikter mot å jobbe med litt større barn: Søkningen til lærerutdanning for trinn 1-7 har økt med 6,5 prosent, skriver Karl Øyvind Jordell.
Publisert
Karl Øyvind Jordell
Karl Øyvind Jordell
Professor emeritus, Universitetet i Oslo

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Når søkertallet til høyere utdanning i år er gått ned med drøye 12 prosent, har det en vanlig og en uvanlig årsak. Den vanlige er at det er flust med jobber og altså liten arbeidsledighet – da går alltid søkningen ned. Den uvanlige er at vi i år har en form for frislepp etter koronaen – unge mennesker kan bl.a. reise, eller søke utdanning i utlandet.

Det mest bemerkelsesverdige ved søkertallene er at to kvinneyrker, sykepleie og barnehagelærerutdanning, har en dobbelt så stor nedgang som den generelle nedgangen. Kvinner er altså blitt enda mindre villige til å trøste og bære.

Angående Nesna er det flere kommentatorer som har uttrykt tilfredshet. Det er ikke berettiget

Karl Øyvind Jordell, professor emeritus ved Universitetet i Oslo

Hva angår sykepleie kan en del ha søkt andre helseutdanninger – kvinneandelen har økt litt i denne sektoren. Men det er verdt å merke seg at det er en økning i kvinneandel på et par prosent innen jus, økonomi og realfag, og noe mindre økning i teknologi og samfunnsfag.

Et par prosent er ikke mye, men når det dreier seg om et fem-tall utdanninger med mange søkere, kan det si atskillig om hvor jentene er blitt av.

Potensielle barnehagelærere har nok merket seg de mange oppslag i lokalaviser om at barnehager må innskrenke eller blir lagt ned, som følge av nedgang i årskullene. Noen av dem kan ha søkt de utdanninger som er nevnt ovenfor, men som gruppe har de for svake karakterer til å kunne konkurrere der.

Det kan se ut som de i stedet sikter mot å jobbe med litt større barn: Søkningen til lærerutdanning for trinn 1-7 har økt med 6,5 prosent. Det kan synes rart at de ikke frykter innskrenkninger her – så meget mer som flere statssekretærer har fremmet et nokså uberettiget håp om at lærermangelen skal gå over av seg selv.

Men kanskje er de oppmerksomme på at barnehager er mer følsomme for årskullsvingninger enn skolen: Har en barnehage en nedgang i søkningen på 6-8, ryker lett en gruppe; nedgangen må være større for at en klasse skal bli lagt ned.

Det er mulig at de som har søkt småskolelærerutdanning fremfor barnehagelærerutdanning har latt seg lure til å tro at kravet om 4 matematikk for å bli tatt opp, er fjernet. Det er det ikke.

Man har innført en streng unntaksbestemmelse, som man hevdet ville gi noe over 300 flere såkalte førstevalgsøkere. Det var heller ikke sant – ca. 100 av dem ville ikke ha kommet inn, fordi de valgte lærerutdanninger som allerede var fullbooket.

Søkningen til lærerutdanningene for trinn 5-13 har nominelt gått ned, men nedgangen er mindre enn den generelle nedgangen, slik at de har vunnet markedsandeler i søkermassen. Disse klassetrinnene rekrutterer også lærere gjennom fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning. Lærerutdanningen for trinn 1-7 er den eneste som utdanner lærere for småskolen.

Her har situasjonen vært svært urovekkende de siste årene: Utdanningen hadde mistet markedsandeler, og gått fra 1,844 prosent av søkermassen i 2019 til 1,466 i fjor; det var en nedgang på over 20 prosent.

I år er andelen 1,792 prosent av det totale antall søkere; sett i forhold til fjorårets tall er dette en oppgang på 22 prosent. Det er likevel en lavere markedsandel enn i 2019; målt i forhold til det året er nedgangen på snaue 3 prosent.

I Nord-Norge er situasjonen fortsatt problematisk. De fire ordinære tilbudene, i Alta, Tromsø, Bodø og Nesna, har alle en nedgang i antall førstevalgsøkere til lærerutdanningene for trinn 1-7 på i alt 36, størst i Alta (17) og Tromsø (14). Dette kompenseres av et tilbud under UiT som antagelig er nettbasert (tabellen er ufullstendig) og har 67 førstevalgsøkere.

Det er imidlertid ikke sikkert dette gir så mange fremmøtte studenter; i fjor var det gjennomsnittlige fremmøte på slike studier i Mo og Levanger på under 50 prosent, som er lavere enn fremmøtet på ordinære studier. Det er likevel håp om at dette studiet kan fylle opp sine 30 studieplasser, som etter frafall vil gi ca. 20 lærere om fem år.

De større spørsmål er om man i årene fremover vil ha tilsvarende tilbud, med tilsvarende rekruttering. Det største spørsmålet er om tilbudene samlet gir tilstrekkelig antall lærere til å dekke naturlig avgang. Svaret på dette spørsmålet er nei, så meget mer som søkningen også til utdanningene for trinn 5-10 har gått ned.

Lærermangelen har for første gang bikket 50 prosent i en kommune, og slik mangel blir man ikke kvitt uten at man bl.a. senker opptakskravet på 3,5 i snitt fra videregående, og supplerer dette med sterke økonomiske intensiver for dem som tar lærerjobb i skoler med svak lærerdekning. Dagens insentiver er for pinglete.

Angående Nesna er det flere kommentatorer som har uttrykt tilfredshet. Det er ikke berettiget. Til nettbasert utdanning for trinn 1-7 har det meldt seg 28 førstevalgsøkere. I fjor hadde Mo 31 førstevalgsøkere, som ga 18 fremmøtte studenter, 2 under plantallet.

Nyeste artikler

Mest lest

I år kan man håpe på 16 fremmøtte studenter, som er 4 under plantallet – med mindre andelen fremmøtte legger seg nærmere fjorårets tall for et nettbasert studium i Levanger, der bare 17 av 44 førstevalgsøkere møtte. I så fall vil bare drøye halvparten (11) av plantallet møte fram på Nesna. Til GLU 5-10 er det 44 førstevalgsøkere. I fjor hadde man 42, hvorav 18 møtte fram.

Samlet betyr dette at lærerutdanningene på Nesna etter to opptak (hvorav det første var til Mo) ligger under plantallene – hvor man ikke hadde regnet inn frafall i løpet av studieløpet, som er på minst 30 prosent. Nesna er et høyrisikoprosjekt, og risikoen blir ikke mindre med urealistiske plantall.

Norsk Lærerakademi hadde i fjor en dramatisk nedgang i fremmøte, regnet i prosent av utsendte tilbud om studieplass: På utdanningen for trinn 1-7 i Oslo sank det fra 74 prosent til 32; på utdanningen for trinn 5-10 var nedgangen fra 84 til 44 prosent.

Årsaken kunne vanskelig være noe annet enn at akademiets rektor uberettiget hevdet at studentene ble diskriminert i Osloskolen – en påstand som ble fulgt opp av en annen feilaktig påstand, i Vårt Land, om at studenter fra NLA ikke var ønsket i norsk skole. På lærerutdanningen for trinn 1-7 i Oslo har man i år 50 førstevalgsøkere, som er nøyaktig samme tall som i fjor.

På utdanningen i Bergen har man 58, som er 5 færre enn i fjor. På utdanningen for trinn 5-10 hadde man i Oslo i fjor 61 førstevalgsøkere, det er falt til 40 i år; i Bergen er det bare en liten nedgang, fra 49 til 47.

Det er altså fortsatt merkbar nedgang på ett av tilbudene i Oslo. Samlet er det en nedgang på 12,5 prosent, det er mye i studier som på landsbasis har økt med snaue 2 prosent. Det er å håpe at man i fortsettelsen taler vel om lærerutdanningene ved NLA.

Tidligere stortingsrepresentant Grøvan overdrev nok da han hevdet at NLA gir landets beste lærerutdanning. Men også rektorer i de Osloskoler hvor øvingslærerne trakk seg fra samarbeidet med NLA, ønsket studenter derfra velkommen som søkere til ordinære stillinger.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

samordna opptak debatt meninger lærerutdanning karl øyvind jordell helseutdanninger søknadstall søkertall nesna
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS