Samarbeid for et mer inkluderende arbeidsliv

Stadig flere i yrkesaktiv alder faller ut av arbeidslivet eller har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. For å snu denne negative utviklingen trenger vi mer forskningsbasert kompetanse og utdanning – og det haster, skriver Nina Waaler og Yngvar Åsholt.

Publisert   Sist oppdatert

Et kort blikk på statistikkene viser at Norge har betydelige utfordringer med å løfte vanskeligstilte grupper inn i arbeidslivet. Her er fire gode grunner for å satse på mer arbeidsinkludering og videreutvikle fagfeltet: 

  • Vi har en sterk vekst i innvandrerbefolkningen og store grupper med flyktninger som skal integreres i arbeidslivet
  • 1 av 6 arbeider ikke på grunn av helseproblemer og mottar en eller annen form for helseytelser. I tillegg mottar over 130.000 sosialstønad
  • En stor andel (3 av 10) av unge faller ut av videregående skole og mottar økende gradhelseytelser, særlig på grunn av psykiske problemer.
  • Barnefattigdommen øker, særlig blant enslige forsørgere og innvandrere, samt økende fattigdom blant de som mottar sosiale stønader og arbeidsavklaringspenger.

Dette er bilde av situasjonen i dag, og alt tyder på behovet for arbeidsinkludering ikke vil bli noe mindre i årene som kommer, snarere tvert imot. I tillegg er vi bare i startfasen av en sterk økning av andel og antall eldre som skal finansieres gjennom at flest mulig av arbeidsstyrken står i arbeid.

For det første trenger vi mer forskning. Ikke bare forskning som gir oss kunnskap om området, men som også sier noe om hva som skal til for at vi skal lykkes med å inkludere flere i arbeidslivet.

Arbeidsinkludering og arbeid som et velferdspolitisk virkemiddel må også få en tydeligere plass innenfor grunnutdanninger og etter- og videreutdanninger i helse- og sosialfag, og ikke minst i form av kompetansebyggende tiltak for NAV-ansatte.

Kronikkserie 
om kvalitet

I forbindelse med Kunnskaps-konferansen, samarbeider Khrono og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om en kronikkserie om kvalitet i høyere utdanning og forskning.

Først ut var rektor på HiOA, Curt Rice.

Følg debatten om kvalitet her.

Dette er spesielt viktig når vi vet at arbeid virker helsefremmende, særlig på psykisk helse. Vi vet at deltakelse i arbeid reduserer bruken av helsetjenester og at arbeid er en viktig medisin for å bekjempe fattigdom.

Vi trenger altså forskningsbaserte tiltak som bidrar at disse gruppene kommer i arbeid, og hvordan vi kan bruke arbeidsplassen som en arena for oppfølging og gode tiltak.

Et viktig initiativ er etableringen av Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) på Høgskolen i Oslo og Akershus. Gjennom et godt og nært samspill mellom utdanning, forskning og arbeidsliv skal KAI skal blant annet utvikle studieprogrammer, kurstilbud, forskningsprosjekter, FoU-nettverk og praksisprogrammer innenfor relevante utdanningsløp.

Kompetansesenteret skal samle og videreutvikle kunnskapen som finnes både på høgskolen, men også på andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner, og dermed gjøre det enklere for NAV, andre offentlige instanser og brukere å få bedre kjennskap til fagfeltet.

Vi tror at gjennom et godt samspill mellom Kompetansesenteret for arbeidsinkludering, NAV, arbeidslivet og universitets- og høgskolesektoren, kan vi utvikle fagfeltet arbeidsinkludering videre. Konferansen Inkluderingskompetanse 2016 som arrangeres i 19.-20. september er et ledd i dette arbeidet. Konferansen skal være en møteplass hvor forvaltning, forskning- og utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv sammen kan bygge kunnskap for fremtiden. Kunnskap som kan gjøre en forskjell både for samfunnet, men ikke minst for hver enkelt av dem som i dag står utenfor arbeidslivet og ikke kommer inn. Kunnskap som legger grunnlaget for et bærekraftig velferdssamfunn – også i fremtiden.

 

Kronikkserie om kvalitet

I forbindelse med Kunnskapskonferansen 2. juni, samarbeider Khrono og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om  en kronikkserie om kvalitet i høyere utdanning og forskning.