Administrerende direktør i Abelia, Håkon Haugli Foto: Heidi Widerøe

Næringslivets bidrag til akademisk kvalitet

Bedriftene må inn i de akademiske institusjonene og studentene må ut i bedriftene. Samarbeid med næringslivet er undervurdert som bidrag til kvalitet i forskning og høyere utdanning, mener toppsjefen i Abelia, Håkon Haugli.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I sin invitasjon til å komme med innspill til stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning, har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen lagt fem faktorer til grunn for utdanningskvalitet. Det er bra at samspill med arbeidslivet er blant disse faktorene. All høyere utdanning er også yrkesutdanning og må derfor ha god kobling til praksis.

Røe Isaksen etterspør spesielt tiltak som sikrer relevans og forbereder til et samfunns- og arbeidsliv i kontinuerlig omstilling. Vi tror svaret ligger i at målet ikke må være utdanningen i seg selv – det å oppnå en grad – men å løse viktige samfunnsoppdrag i samarbeid med arbeids- og næringslivet.

I følge Inspiria Science Center har grunnskoleelever ofte begrenset kunnskap om næringslivet. Det blir ikke mye bedre i løpet av den videregående skolen. På vei ut i høyere utdanning får vi derfor studenter med beskjeden innsikt i hva næringslivet er, gjør og gir av muligheter. Manglende opplevelse av nytteverdi kan også være en av årsakene til den dramatiske frafallsprosenten vi ser både i videregående og høyere utdanning. Den er god grunn til å anta at denne avstanden til næringslivet forplanter seg videre gjennom studier og forskning.

En undersøkelse fra Svenskt Näringsliv i 2010 konkluderer at studenter med fagplaner som er utviklet i samarbeid med næringslivet, raskere får relevante jobber i forhold til studenter på tradisjonelle studier. På samme måte får studentene relevante jobber raskere jo mer praksis det er i studiene. I følge den svenske undersøkelsen halveres risikoen for å være arbeidsledig etter eksamen når studiet er basert på tett samarbeid med næringslivet.

Arbeids- og næringslivet må få en langt mer sentral rolle i det norske utdanningssystemet. For det første må bedriftene være mer tilstede i utdanningsinstitusjonene, og det mest nærliggende er bruk av bedriftsledere og fagfolk fra arbeids- og næringslivet som lærekrefter og gjesteprofessorer.

Kronikkserie 
om kvalitet

I forbindelse med Kunnskaps-konferansen, samarbeider Khrono og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om en kronikkserie om kvalitet i høyere utdanning og forskning.

Først ut var rektor på HiOA, Curt Rice.

Følg debatten om kvalitet her.

For det andre må studentene være mer tilstede i bedrifter. Dette kan gjøres ved mer praktiske studentoppgaver med utgangspunkt i reelle problemstillinger i næringslivet eller andre former for direkte kontakt mellom studenter og virksomheter. Det kan stilles krav om at alle bachelor- og masteroppgaver skal skrives med utgangspunkt i, og basere seg på, utfordringer i arbeids- og næringslivet.

Denne våren har Norstat på oppdrag fra NHO utført en undersøkelse om nordmenns holdninger til norsk næringsliv. Der går det frem at mange sier seg enig i påstander om at næringslivet skaper verdier for samfunnet, utvikler viktig kunnskap og kompetanse, og betaler skatt som finansierer velferdssamfunnet. Imidlertid opplever bare hver fjerde nordmann at næringslivets verdier samsvarer med deres. Kvinner scorer lavere enn menn, og yngre aldersgrupper scorer lavere enn eldre.

Undersøkelsen antyder derfor et gap mellom holdningene til næringslivet hos studenter og nyutdannede på den ene siden og næringslivets faktiske verdiskaping og bruk av kunnskap på den andre. I et slikt perspektiv er det helt nødvendig å redusere avstanden fra næringslivet til høyere utdannelse og forskning. Det er problematisk nok om studentene ikke ser den praktiske relevansen ved kunnskapen de lærer. Det er direkte ødeleggende for Norges konkurranseevne om vi ikke klarer å omsette akademias kunnskap til næringsliv og nye arbeidsplasser. 

 

 

Kronikkserie om kvalitet

I forbindelse med Kunnskapskonferansen 2. juni, samarbeider Khrono og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om  en kronikkserie om kvalitet i høyere utdanning og forskning. 

Onsdag 01.06: Håkon Haugli (bildet over), Abelia: Næringslivets bidrag til akademisk kvalitet

Onsdag 01.06: Sigrun Aasland (bildet over), Tankesmia Agenda: Gi meg de brennende hjerter

Onsdag 01.06: Harald Nybølet, SIUKvalitet krever internasjonalisering

Tirsdag 31.05: Are Turmo, NHOArbeidslivets bidrag til bedre utdanning

Tirsdag 31.05: Sveinung Skule og Nikoline Frølich, NIFUSpenninger mellom definisjoner av kvalitet

Mandag 30.05:  Johanne Vaagland og Tord Lauvland Bjørnevik, Studentparlamentet ved UiB: Kan en mentorordning gi økt utdanningskvalitet?

Mandag 30.05: Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister: Investerer i vår aller viktigste ressurs

Søndag 29.05: Vidar L. Haanes, leder avUHR: Vi må snakke om utdanning

Fredag 27.05: Marianne Aasen, stortingsrepresentant Ap: Seks tiltak for bedre utdanningskvalitet

Torsdag 26.05: Mats Kirkebirkeland, rådgiver, Civita: Studieavgift kan gi høyere kvalitet

Onsdag 25.05: Kristin Vinje, stortingsrepresentant, Høyre: Jeg forventer kvalitet

Tirsdag 24.05: Ragnhild Lied, leder i Unio: Samspel for betre kvalitet

Mandag 23.05: Curt Rice, rektor HiOA: Nei, kjære minister, kvalitet er ikke som porno

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS