Spenninger mellom definisjoner av kvalitet

Det er ikke konsensus om hva kvalitet i høyere utdanning er, eller om hvordan kvaliteten bør forbedres. Det er det gode grunner til. Å definere kvalitet er å utøve politikk og balansere ulike mål og interesser. Gjennomstrømning som kvalitetsmål må balanseres mot målet om å fremme sosial mobilitet.

Kvalitetsbegrepet har mange ulike tolkninger: Kvalitet kan bety det akademisk fremragende målt ut fra faginterne kriterier, eller relevans for arbeidsliv og samfunn utenfor akademia. Kvalitet kan bety effektivitet i form av gjennomstrømning og studiepoengproduksjon. Kvalitet kan også bety etterlevelse av minstestandarder, som for eksempel forskriftsfestede krav til akkreditering av studier.

Det er spenninger og målkonflikter mellom flere av disse tolkningene. Det kan være motsetning mellom høye krav til akademiske prestasjoner på den ene siden og høy gjennomstrømning på den andre. Det kan også være motsetninger mellom relevans for arbeidslivet på den ene siden og faginterne krav om akademisk eksellens på den andre. Forskjellige interessegrupperinger legger ulik vekt på de ulike kvalitetsdimensjonene. Arbeidslivet er opptatt av relevans og praksisnærhet, professorene er opptatt av teoretisk og akademisk eksellens, politikerne av effektivitet og ressursutnyttelse, og studentene av aktiviserende undervisningsformer og god veiledning. Vi er enige med Curt Rice: Det er ikke slik at man gjenkjenner kvalitet når man ser den – rett og slett fordi ulike aktører ser etter og vektlegger ulike ting når de vurderer kvalitet i høyere utdanning. Å definere kvalitet innebærer derfor å bestemme seg for hva som skal vektlegges, og dermed hvordan de ulike interessene balanseres.

At institusjonsledere, politikere, tenketanker, fagforeningsledere og studentledere (men så langt ikke noen faglig ansatte) skriver kronikker til Khrono om kvalitet belyser et hovedpoeng i nye studier av kvalitet i høyere utdanning. Tidligere, da studentene var få og institusjonene små, hadde faglig ansatte definisjonsmakten. I kjølvannet av studenteksplosjonen, den tilhørende veksten i offentlige utgifter, og en stadig mer utbredt forståelse av høyere utdanning som drivkraft for vekst og velferd, har en rekke grupper fått sterkere interesser i å påvirke høyere utdanning. Økende vektlegging av studentenes, de ferdige kandidatenes og arbeidsgivernes vurderinger av utdanningene, både hos myndighetene og lærestedene selv, innebærer at kvalitetsbegrepet demokratiseres.

Flere aktører har fått en legitim stemme i kvalitetsdebatten. En informert politikk for høyere utdanning og forskning bør derfor baseres på bevissthet om spenninger og målkonflikter mellom de ulike kvalitetsdimensjonene, og på gode avveininger mellom dem i utformingen av definisjoner, politikk og tiltak for kvalitet i høyere utdanning.

I mangel av gode komparative data som forteller presist hvor norske utdanninger er bedre eller dårligere enn andre kan det være en fruktbar tilnærming å spørre: Er det en god balanse mellom interessentene i dagens kvalitetsdebatt? På mange måter er svaret ja. Både institusjonsledere, forskere og undervisere, politikere og arbeidsgivere er representert. Studentenes stemme i kvalitetsdebatten er styrket gjennom etableringen av Studiebarometeret. Forskning viser imidlertid også at studentenes selvrapporterte læringsutbytte og kvalitetsvurderinger et stykke på vei reflekterer den bagasjen de kom inn i studiet med, og ikke en objektiv målestokk for egenskaper ved lærested og studieprogram. 

Aktiviserende læringsformer og bruk av teknologi som redskap for å få det til, representerer et uutnyttet potensiale som vektlegges tungt i dagens kvalitetsdebatt. Det er etter vårt syn bra. Mer bruk av virkelighetsnære prosjekter og andre aktiviserende læringsformer kan ha potensiale til å fremme dybdelæring og utløse økning i studieengasjement. Det er viktig å ta hensyn til forskjellene mellom fag, men kanskje er det på dette området den kommende stortingsmeldingen om kvalitet kommer til å bidra til de største endringene.

Lars Kirkebirkeland foreslår å innføre studieavgifter som siler ut de som ikke har betalingsvilje før de har begynt. Kirkebirkelands forslag illustrerer hvordan ensidig vekt på effektivitet og gjennomstrømning som kvalitetsmål vil kunne gå på bekostning av utdanningssystemets evne til å fremme sosial mobilitet, som er en annen viktig kvalitet ved det norske og nordiske utdanningssystemet. Åpenhet i inntaket, tilgjengeligheten av tilbud, og evnen til å fremme sosial mobilitet for utradisjonelle studentgrupper bør få en tydelig plass i kvalitetsmeldingen sammen med de øvrige kvalitetsmålene. Utdanningssystemet bør fortsatt understøtte den norske samfunnsmodellen, der små forskjeller og høy sosial kapital gir Norge som kunnskapssamfunn et globalt konkurransefortrinn.

Kronikken bygger blant annet på:

Caspersen, Joakim; Frølich, Nicoline; (2014). Læringsutbytte som styringsredskap for ledelsen i høyere utdanning. Cappelen Damm Akademisk

Frølich, Nicoline; Gulbrandsen, Magnus; Vabø, Agnete; Wiers-Jenssen, Jannecke; Aamodt, Per O; (2016). Kvalitet og samspill i universitets- og høgskolesektoren. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU.

Stensaker, Bjørn; Prøitz, Tine Sophie; (2015). Fra en elitistisk til en demokratisk forståelse av kvalitet. I Frølich, Nicoline: Hva skjer i universiteter og høgskoler? Perspektiver fra vitenskapelig ansatte og studenter. Universitetsforlaget

Kronikkserie om kvalitet

I forbindelse med Kunnskapskonferansen 2. juni,samarbeider Khrono og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om  en kronikkserie om kvalitet i høyere utdanning og forskning. 

Tirsdag 31.05: Are Turmo, NHO: Arbeidslivets bidrag til bedre utdanning

Tirsdag 31.05: Sveinung Skule og Nikoline Frølich, NIFU: Spenninger mellom definisjoner av kvalitet

Mandag 30.05:  Johanne Vaagland og Tord Lauvland Bjørnevik, Studentparlamentet ved UiB: Kan en mentorordning gi økt utdanningskvalitet?

Mandag 30.05: Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister: Investerer i vår aller viktigste ressurs

Søndag 29.05: Vidar L. Haanes, leder avUHR: Vi må snakke om utdanning

Fredag 27.05: Marianne Aasen, stortingsrepresentant Ap: Seks tiltak for bedre utdanningskvalitet

Torsdag 26.05: Mats Kirkebirkeland, rådgiver, Civita: Studieavgift kan gi høyere kvalitet

Onsdag 25.05: Kristin Vinje, stortingsrepresentant, Høyre: Jeg forventer kvalitet

Tirsdag 24.05: Ragnhild Lied, leder i Unio: Samspel for betre kvalitet

Mandag 23.05: Curt Rice, rektor HiOA: Nei, kjære minister, kvalitet er ikke som porno