Vi må snakke om utdanning!

Regjeringen har satt kvalitet i utdanningen på agendaen, og dette er tema for frokostmøter, seminarer og konferanser. Alle universiteter og høyskoler skal innen 1. juli 2016 gi innspill til Kunnskapsdepartementet som vil bli lagt til grunn for departementets arbeid en stortingsmelding om samme tema våren 2017. Universitets- og høgskolerådets styre har hatt utdanningskvalitet på dagsordenen på hvert eneste møte i vår. På utdanningsinstitusjonene må ikke bare toppledelsen, men ledere på alle nivåer bidra til å sette utdanningskvalitet på dagsorden.

Studentene er utålmodige. De spør om hvorfor vi må vente til neste år med å løse utfordringene som alle er enige om at er der, og som har vært der lenge. «Vi må ikke vente, vi kan starte i dag!»

Utdanningskvalitet er ofte tema på nasjonale møter for toppledelsen ved universiteter og høyskoler, og det er avgjørende viktig at arbeidet forankres der. Men temaet må på agendaen i fagmiljøene. Det er der kvaliteten skapes! Det er først og fremst gjennom utforming av studieprogram og valg av undervisnings- og vurderingsformer at grunnlaget for god utdanningskvalitet legges. Dette må vi samarbeide om, så vi må tørre å la våre kolleger komme inn i vår egen undervisningssfære.

«Få forskerhodet over på undervisningen» skrev min rektorkollega Mari Sundli Tveit på NMBU på bloggen sin etter Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse i januar. Der var vi blitt inspirert av arbeidet ved Lunds universitet i Sverige, hvor de har jobbet lenge med å utvikle utdanningene ved hjelp av verktøy som vi bruker i forskningen; fagfellevurdering, dokumentasjon, kvalitetsutvikling og deling av beste praksis.

Vi har i følge Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) nesten 2000 gradsgivende studieprogram i Norge. Noen er rammeplanstyrte og leder til en spesifikk profesjon, noen er basert på disiplinfag, noen er tverrfaglige, noen har stor valgfrihet mens andre har kun obligatoriske emner. Mangfoldet er stort, men fellesnevneren er at alle studenter som starter på et studieprogram bør kunne forvente seg en helhet og sammenheng som gjør at de selv opplever progresjon i løpet av studiet. De bør ikke utsettes for stor grad av overlapp mellom ulike emner eller at de har store mangler i kvalifikasjonene når studiet er fullført.

Felles for alle studieprogram er også de generiske ferdighetene som studentene skal tilegne seg i løpet av studietiden. På overordnet nivå fremgår disse av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Studentene skal forberedes på et yrkesliv, og studienes undervisnings- og vurderingsformer skal også gi slik kunnskap. Da er det viktig at studentene møter et mangfold av undervisnings- og vurderingsformer, og at vi diskuterer hvordan disse kan settes sammen på en best mulig måte.

Vi venter selvfølgelig i spenning på stortingsmeldingen, men vi må kunne gjøre noe før den kommer. Vi kan starte med å la utdanning være tema i våre samtaler både med studenter og kolleger, rundt lunsjbordet, på seksjons-, institutt- og avdelingsmøter. Vi kan be om kollegers vurdering av det vi gjør, og vi kan selv gi tilbakemeldinger til andre. Ledere med ansvar for studieprogramporteføljen kan initiere en gjennomgang. Så la oss begynne med å snakke sammen om utdanning. Snakk gjerne med meg neste gang vi ses.

Kronikkserie om kvalitet

I forbindelse med Kunnskapskonferansen 2. juni, samarbeider Khrono og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om  en kronikkserie om kvalitet i høyere utdanning og forskning. 

Søndag 29.05: Vidar L. Haanes (bildet over), leder av UHR: Vi må snakke om utdanning

Fredag 27.05: Marianne Aasen, stortingsrepresentant Ap: Seks tiltak for bedre utdanningskvalitet

Torsdag 26.05: Mats Kirkebirkeland, rådgiver, Civita: Studieavgift kan gi høyere kvalitet

Onsdag 25.05: Kristin Vinje, stortingsrepresentant, Høyre: Jeg forventer kvalitet

Tirsdag 24.05: Ragnhild Lied, leder i Unio: Samspel for betre kvalitet

Mandag 23.05: Curt Rice, rektor HiOA: Nei, kjære minister, kvalitet er ikke som porno