Kunnskapsdepartementet var på utrednings­toppen. Nå er det på fjerdeplass

Regjeringen utnevner stadig vekk utvalg som skal utrede konkrete saker eller temaer. De siste sju årene har den norske regjeringen, ledet av henholdsvis Erna Solberg (H) og Jonas Gahr Støre (Ap), brukt nesten én milliard norske kroner på utredninger.

Innenfor Kunnskapsdepartementet (KD) er det blitt brukt 144 millioner kroner.

Både leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR), Sunniva Whittaker, Forskerforbundet-leder Guro Elisabeth Lind og rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, understreker overfor Khrono viktigheten av at politiske beslutninger tas på et godt nok kunnskapsbasert grunnlag.

— Vi trenger utvalgene og utredningene dersom politikken skal utvikles med kunnskap som grunnlag, sier Dag Rune Olsen.

— Utvalg og utredninger synes å være en hensiktsmessig måte å gjøre dette på, sier Sunniva Whittaker.

— Utredning av politiske reformer er en viktig del av dette kunnskapsgrunnlaget, men vi burde også bli flinkere til å evaluere resultatene og effektene av reformene, sier Guro Lind.

Se fullstendig oversikt over hvilke utredninger millionene er brukt på nederst i artikkelen.

opptak

Foreslår å fjerne alle tilleggspoeng ved opptak

Brukte mest

Fra 2017 til 2021 var det ingen departementer som brukte mer penger på utredninger enn Kunnskapsdepartementet.

I Jonas Gahr Støres regjeringstid ligger Kunnskapsdepartementet på fjerdeplass, bak Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet. 

Sistnevnte departement har brukt 80 millioner kroner på utvalg, noe som fortsatt er mindre enn det Kunnskapsdepartementet brukte i Erna Solbergs regjeringstid.

Tallene gjelder utredninger for hele Kunnskapsdepartementet, ikke bare det som sorterer under forsknings- og høyere utdanningsministeren.

Listhaug-spørsmål

Det var i september leder i Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug, spurte statsminister Jonas Gahr Støre om han kunne legge fram en oversikt over kostnader knyttet til utvalg som regjeringen hadde satt ned fra den tiltrådte i oktober 2021.

Ikke lenge etter fikk hun svar fra Statsministerens kontor (SMK), som også hadde lagt ved en oversikt over hva Støres forgjenger som statsminister, Erna Solberg, hadde brukt på utredninger i sin siste fireårsperiode fra 2017 til 2021.

Den politiske nettavisen Altinget har kategorisert hvilke departementer som har satt ned de ulike utvalgene, hvilke utvalg det er snakk om og ikke minst hvor mye de ulike utredningene har kostet.

Statsministeres kontor understreker at det ikke kan garantere at materialet ikke inneholder feil, men har kommet fram til at Støre-regjeringen har brukt 479 millioner kroner på å sette ned utvalg og iverksette utredninger.

Solberg-regjeringen brukte 509 millioner kroner, og som statsminister Jonas Gahr Støre påpeker i sitt svar til Listhaug, ville forskjellen i pengebruk vært større dersom man hadde justert for prisvekst.

Solberg har dermed brukt 30 millioner kroner mer enn Støre. Men Støre har elleve måneder på seg til å «ta igjen» Solbergs pengebruk på utvalg og utredninger.

universiteter

Utvalg foreslår lettelser. Ikke nødvendig med fire programmer

990 millioner kroner

Til sammen, fra oktober 2017 til september 2024, har staten altså brukt nesten en milliard kroner på utredninger. 

Mens Støre-regjeringen til nå har brukt 60 millioner kroner på utredninger innenfor Kunnskapsdepartementets fagområder, brukte Solberg-regjeringen 84 millioner kroner samme sted.

Utredningen som har kostet definitivt mest for Kunnskapsdepartementet, er Skjermbrukutvalget, som ble oppnevnt av Kongen i statsråd 2. juni 2023. Den kostet nøyaktig 16,3 millioner kroner, og utvalgets endelige anbefalinger skal avleveres til Kunnskapsdepartementet innen 1. november 2024, står det på utvalgets nettside.

På plassene bak Skjermbrukutvalget, følger Utvalg for kvalitetsutvikling i skolen (Støre-regjeringen) og Kompetansebehovsutvalget (Solberg-regjeringen), som begge hadde en kostnad på rundt 14 millioner kroner hver.

Andre utvalg som kan nevnes, er Solberg-regjeringens Universitets- og høyskoleutvalg og Støre-regjeringens Kompetansereformutvalg, som begge kostet rundt 10 millioner kroner.

kompetansebehovsutvalget

— Norge har ikke kompetansen som trengs for grønn omstilling

Rapporterte kostnader

I sitt svar til Sylvi Listhaug skriver Jonas Gahr Støre blant annet at det er viktig med skikkelige utredninger.

— Ufullstendig eller manglende utredning øker risikoen for at det fattes beslutninger som ikke kan gjennomføres, som gir uønskede virkninger eller som innebærer sløsing med samfunnets ressurser, skriver statsministeren.

Han understreker ellers, sammen med Statsministerens kontor, at tallene det vises til er rapporterte kostnader, og ikke regnskapsførte kostnader. Der utvalgene ikke er ferdige med sitt arbeid enda, er det estimert kostnad som er med i oversikten.

Vil fjerne kjønns­poeng fra opptak til høyere utdanning: Høyre er fornøyde — andre reagerer

— Alltid et spørsmål

Dag Rune Olsen mener det er vanskelig å si om summene det snakkes om er høye, lave eller passelige.

— Men det er selvsagt alltid et spørsmål om omfang og i hvor stor grad noe skal utredes. Store utredninger bør foretas der det er store prinsipielle temaer som skal avklares. Der det er emner som har mindre relevans, må det naturligvis brukes mindre ressurser, sier UiT-rektoren.

Sunniva Whittaker, som i tillegg til å være leder for Universitets- og høgskolerådet også er rektor ved Universitetet i Agder (UiA), er enig med sin kollega i nord.

— Jeg tenker at det er viktig at politikerne tar beslutninger basert på et godt kunnskapsgrunnlag. Dette diskuteres også på europeisk nivå, og var et av punktene som ble løftet frem under Nordic University Days i september, sier Whittaker til Khrono.

— Hva tenker du om ressursene som brukes på de ulike utredningene?

— Det har jeg ikke forutsetninger for å vurdere, men jeg tenker at prisen for å innføre politikk som ikke er kunnskapsbasert og konsekvensutredet nok, er mye høyere, svarer hun.