universiteter

Utvalg foreslår lettelser. Ikke nødvendig med fire programmer

I dag overleverte utvalget som har sett på reglene for å bli universitet sin innstilling til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

VID vitrenskaplie høgskole godt representert. Marianne Bratland hilser på statsråd Ola Borten Moe.
Publisert Oppdatert

I dag overleverte ekspertgruppen som har vurdert om kravene for å bli akkreditert som universitet, sine anbefalinger til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

— Tusen takk for det arbeidet dere har gjort. Dere har svart godt på mandatet dere fikk. Nå vil jeg sende forslagene ut på høring i god norsk tradisjon, sa Ola Borten Moe da han mottok rapporten.

Lettelser i dagens krav

Fakta

De viktigste nye forslagene

Fjern kravet om fire doktorgrader

  • I dag er det krav om fire egne doktorgradsprogrammer for å få universitetsakkreditering. Ekspertgruppen mener dette kravet ikke nødvendigvis stimulerer til strategisk utvikling.

Fortsatt krav om stabil forskerutdanning

  • Dagens krav om stabil forskerutdanning bør videreføres, men det bør heller knyttes til hele institusjonen, enn til det enkelte doktorgradsprogram. Det betyr at institusjoner som søker akkreditering som universitet, må ha tatt opp minst 60 doktorgradsstudenter de siste fem årene og i gjennomsnitt ha uteksaminert minst 15 kandidater per år over en treårsperiode.
  • For institusjoner med en smalere profil, slik som dagens vitenskapelige høyskoler, hvor bredden av virksomheten dekkes av ett doktorgradsprogram, bør kravet være mindre omfattende.
  • Her foreslår ekspertgruppen at de skal ha tatt opp minst 15 doktorgradsstudenter over fem år og i snitt ha uteksaminert minst 5 kandidater per år over en treårsperiode.

Vitenskapelige høyskoler bør kunne akkrediteres som universitet

  • Ekspertgruppen foreslår at institusjoner som i dag betegnes som «vitenskapelig høyskole», bør få muligheten til å benytte universitetsbegrepet og innlemmes i universitetskategorien.

Opprettholder krav om internasjonal kvalitet

  • Ekspertgruppen foreslår å presisere kvalitetskravet slik at det blir mer operasjonelt og i tråd med internasjonal praksis for fagfellevurdering av forskning og forskere.

Vil beholde universitet som én kategori

  • Ekspertgruppen mener det fortsatt bør være bare én kategori universiteter, framfor å splitte opp i for eksempel profesjons-, regions- eller forskningsuniversitet.

Vekt på hele samfunnsoppdraget

  • Ekspertgruppen vil at en reell helhetlig kvalitativ vurdering av den samlede virksomheten og av institusjonens strategi og strategiske mål bør bli selvstendige kriterier. Disse kriteriene skal vektlegge hele samfunnsoppdraget til institusjonen, slik at NOKUT skal kunne gjøre en samlet vurdering på en faglig solid og tillitvekkende måte.

NOKUT skal ha siste ord

  • I dag er det er Kongen i statsråd som tar den endelige beslutningen om institusjonskategori. Ekspertgruppen vil endre på dette. De mener at det politiske nivået skal fastsette krav og kriterier for å bli universitet gjennom lov og forskrift, men at det er en uavhengig, faglig, ikke-politisk vurdering som skal ligge til grunn for en beslutning om å oppnå universitetsstatus. Konkret betyr dette at utvalget anbefaler at den endelige beslutningen om institusjonskategori bør fattes av NOKUTs styre.

KIlde: Kunnskapsdepartementet

Utvalget foreslår noen lettelser i dagens krav. Det mener blant annet at man må gå bort fra fire doktorgradsprogrammer, og de mener at man bør kunne regne med kandidater som er knyttet til programmer på andre institusjoner, slik reglene var da OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ble universiteter i 2018.

Utvalget har også vurdert om utviklingsavtaler skal gå inn i vurderingsgrunnlaget, men her sier de nei.

På den annen side mener de at utdanningsinstitusjonenes strategi, slik det er i dag, bør være med i vurderingsgrunnlaget.

Utvalget har vært ledet av Ingvild Marheim Larsen ved USN og fikk sitt oppdrag rett før sommeren 2022. Utvalget skulle vurdere om det er for rigide krav for å bli og forbli universitet i dag.

Statsråd Ola Borten Moe får rapport, Ingvild Marheim Larsen får blomster for arbeidet hun har stått for.

Nokut skal ha siste ord

I dag er det er Kongen i statsråd som tar den endelige beslutningen om institusjonskategori.

Ekspertgruppen vil endre på dette. De mener at det politiske nivået skal fastsette krav og kriterier for å bli universitet gjennom lov og forskrift, men at det er en uavhengig, faglig, ikke-politisk vurdering som skal ligge til grunn for en beslutning om å oppnå universitetsstatus.

Konkret betyr dette at utvalget anbefaler at den endelige beslutningen om institusjonskategori bør fattes av Nokuts styre.

Lederen i Norsk Studentorganisasjon (NSO), Maika Marie Godal Dam, er glad for dette forslaget fra utvalget.

— Vi i NSO mener det er riktig og viktig at det er et faglig uavhengig organ som skal avgjøre hvorvidt en institusjon kvalifiserer til å bli universitet eller ikke. Vi håper derfor regjeringen hører på utvalget, og går bort fra politisk styring av opprettelsen av universiteter, sier hun.

— Vi som studenter skal være trygge på at utdanningen vår holder høy kvalitet. Vi er derfor veldig positive til at utvalget foreslår å opprettholde kravet om internasjonal kvalitet.

Mange med ambisjoner

Norge har i dag 10 universiteter, og det er flere både private og statlige høgskoler som har universitetsambisjoner.

Nylig overleverte Høgskolen i Innlandet sin nye søknad om å bli universitet.

Høgskulen på Vestlandet sier de er godt i rute med sitt arbeid. I tillegg har også Samisk høgskole, VID vitenskapelige høgskole og Høyskolen Kristiania uttalte ambisjoner om å oppnå universitetsstatus.

— Jeg vil først takke ekspertgruppen for et godt og grundig arbeid, de har levert godt på det vi ba dem om Nå har vi fått en omfattende rapport med et forslag til et nytt regelverk, og skal bruke tid på å gå gjennom forslagene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, i pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Han er positiv til at forslagene åpner for mer fleksibilitet og samarbeid mellom institusjoner, og fjerner unødvendig byråkrati i prosessen.

— Norge skiller seg ut i kravene for å bli universitet. Vi må unngå at vi bruker mye tid og ressurser på feil ting, og disse forslagene kan rydde litt i det. I dag har vi et velfungerende system med universiteter i alle landsdeler, ekspertgruppen bidrar til å utvikle landskapet videre. Dette er en viktig del av den tillitsreformen og forenklingen vi ønsker å få til i sektoren, sier Moe.

Leder av akkrediteringsutvalget Ingvild Marheim Larsen sier at norsk høyere utdanning har forandret seg fundamentalt de siste 20 årene.

— Vi har gått fra fire til ti universiteter og antallet høyskoler er nesten halvert. På samme tid har de fleste av reglene for å bli akkreditert som universitet vært uforandret. Dette er bakgrunnen for at vi nå foreslår en rekke endringer. For oss har det vært viktig å legge til rette for at vi får universiteter med ulike profiler, uten å fire på kvalitetskravene, sier Larsen i pressemeldingen.

Spente høgskoler

Mange av de aktuelle høgskolene som står i startgropen for å bli universitet, var til stede under framleggingen.

— Forslagene innebærer en internasjonal forbedring og styrke og gjør at Norge får et bredere og bedre regelsett for våre universiteter, sier rektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Gunnar Yttri, til Khrono.

— Blir det lettere for dere å bli universitet?

— HVL blir universitet uansett, men disse reglene gir en bedre utnyttelse av ressursene, og det er bra, sier han.

Også ved Høyskolen Kristiania har de forventninger til utvalgets forslag.

— Det blir spennende å lese rapporten fra utvalget og fordype seg i de mulighetene forslagene kan innebære, sier rektor Trine J. Meza i en første kommentar til Khrono.

— Når blir Høyskolen Kristiania et universitet?

— Vi må første levere over tid på kravene, så noen år vil det ta, svarer hun.

Bård Mæland ved VID vitenskapelige høgskole var også til stede.

— Ser du lysere eller mørkere på muligheten for å bli universitet, og når skjer det eventuelt?

— Jeg ser ganske lyst på dette her, sier Mæland til Khrono.

— Det gjelder å høre litt hva tidslinjen blir. På en side har utvalget fjernet noen kvantitative hindre, samtidig har jeg stor respekt for de kvalitetskravene som fortsatt skal gjelde. Jeg har en viss ærefrykt med tanke på å sende en universitetssøknad. Men vi kommer til å fortsette på et intenst nivå med å forbedrede vår søknad.

Høyere krav i Norge enn i andre land

Ekspertgruppen har også sett på regelverket og kravene andre steder i verden.

Fakta

Medlemmer i ekspertgruppen som har vurdert kriterier for å bli universitet

  • Leder: Ingvild Marheim Larsen, viserektor for utdanning, Universitetet i Sørøst-Norge.
  • Kathrine Skretting, professor, Høgskolen i Innlandet.
  • Steinar Kristoffersen, rektor, Høgskolen i Molde
  • Vidar Haanes, rektor, MF vitenskapelig høyskole
  • Gro Bjørnerud Mo, professor, Universitetet i Oslo
  • Peter Maassen, professor, Universitetet i Oslo
  • Staffan Edén, professor emeritus, Gøteborgs Universitet
  • Madeleine Sjøbrend, akkrediteringskoordinator, Handelshøyskolen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Tidligere fag- og forskningspolitisk ansvarlig i NSO

For å bli universitet i Norge må institusjonen ha minst fire egne doktorgradsprogram, mens man til sammenligning kun trenger ett slikt program for å bli medlem av den europeiske universitetsorganisasjonen EUA (European University Association).

— Det kan se ut som om prosessene rundt institusjonsakkreditering tar mye tid og skaper mye byråkrati, og vi vet for lite om hvilke positive og negative konsekvenser disse prosessene har for institusjonene. Vi vil gjennomføre en bred tillitsreform i offentlig sektor, og da er det naturlig at regjeringen også vurderer institusjonsakkrediteringen, sa Borten Moe, da oppdraget ble overlevert.

Fakta

Dagens krav for å bli universitet

Dagens krav for akkreditering som vitenskapelig høyskole og universitet:

  • Institusjonene må tilby fire doktorgradsprogrammer alene for å kunne bli universitet.
  • Doktorgradsprogrammene skal være godt dekkende for institusjonens faglige profil.
  • Institusjonene må dokumentere at de tar opp minst 15 doktorgradsstudenter per program over tid for å bli akkreditert som universitet eller vitenskapelig høyskole.
  • Institusjonene må dokumentere at de uteksaminerer i snitt minst fem kandidater i året over en treårsperiode i minst to av doktorgradsprogrammene for å bli universitet.
  • Institusjonene må dokumentere at de uteksaminerer i snitt minst fem doktorgradskandidater i året over en treårsperiode for å bli vitenskapelig høyskole.
  • Doktorgradsstudiet ved en vitenskapelig høyskole skal dekke institusjonens faglige profil.

Kilde: KDs studiekvalitetsforskrift

I 2015 skjerpet Solberg-regjeringen kravene for å bli universitet. Blant annet ved å komme med flere krav på doktorgradsprogram og antall som ble uteksaminert med doktorgrad.

De nyeste anbefaler lettelse

Da Universitetet i Sørøst-Norge og OsloMet ble universiteter, fikk de dispensasjon fra kravet om antall uteksaminerte kandidater uteksaminert fra egne doktorgradsprogram blant annet fordi spillereglene ble endret underveis i søknadsprosessen.

I dag mener nåværende rektor ved USN, Petter Aasen, og Curt Rice, daværende rektor OsloMet, nå NMBU, at de nyere søkerne burde vurderes på samme måte.

— Vi fikk derfor anledning til å inkludere egenfinansierte stipendiater som hadde disputert på tilsvarende doktorgradsprogram ved annen institusjon, når vi skulle dokumentere uteksaminerte kandidater de siste fem år. Den type fleksibilitet synes jeg man skal legge til grunn også framover. Det viktigste er å dokumentere stabil doktorgradsutdanning – om det er fire eller fem som har disputert på et program det siste året, bør ikke være utslagsgivende, sier USN-rektor Petter Aasen.

— Dette med å kreve at man skal ha fire ulike doktorgradsprogram er et særnorsk krav, som jeg var imot den gangen, og som jeg fortsatt er imot. Det er et krav jeg håper man nå forlater, sier Curt Rice.

Powered by Labrador CMS