Debatt ● Hanne Solheim Hansen
Kunnskap er en stabilisator i urolige tider
Godt nytt, kunnskapsrikt år! Jeg ønsker et 2025 med enda mer fokus på kunnskap, skriver rektor Hanne Solheim Hansen ved Nord universitet.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Nå skriver vi 2025. Vi er klare for et nytt år, som vi kan fylle med gode ønsker, mer eller mindre ambisiøse nyttårsforsetter og hverdagsliv.
Vi har hørt både Kongen og statsministeren tale. Informasjonsstrømmen og alle kanalvalgene til tross — vi benker oss gjerne ned og ser og lytter til Kongen og statsministeren. Seremonielle taler av våre ledere gir oss status og fremtidsvyer for det samfunnet og den flokken vi tilhører. Det er forventninger knyttet til et nytt år, det er tid for refleksjoner knyttet til vår egen hverdag, ønsker for fremtiden og for verden.
Verden er urolig med altfor mange grufulle kriger. Vi ser jevnlig hjem som bombes, folk som flykter, folk som kjemper og uskyldige barn som blir drept. I dette bildet er kunnskap og fakta viktigere enn noen gang. Kunnskap om historien, kunnskap som basis for beslutninger, kunnskap om sikkerhet og beredskap, kunnskap om konfliktløsning og kunnskap som grunnpilaren for samfunnsbygging og utvikling.
Kunnskap og fakta er basis for et samfunn der vi stoler på hverandre, stoler på at beslutninger i offentlige institusjoner er de best mulige og et samfunn der vi stoler på at vi alle blir behandlet på en likeverdig og rettferdig måte.
I Norge og Europa er kunnskapsbygging den viktigste grunnsteinen for stabile samfunn med høy velferd for alle. Vi blir imidlertid aldri ferdig med å bygge kunnskapssamfunnene, fordi demografien endrer seg, den geopolitiske situasjonen er endret, ny teknologi er tilgjengelig. Dette gir nye utfordringer og nye muligheter, som krever ny kunnskap.
World Economic Forum sin Globale risikorapport for 2024 peker på at de største utfordringene som påvirker enkeltbedrifter og samfunn er effektene av klimaendringene, tap av biologisk mangfold og økosystemer og feilinformasjon og misvisende informasjon. Dette er store utfordringer som krever både ny kunnskap, nye innovasjoner, politisk lederskap og vilje til å endre atferd hos hver og en av oss.
Vi blir imidlertid aldri ferdig med å bygge kunnskapssamfunnene, fordi demografien endrer seg, den geopolitiske situasjonen er endret, ny teknologi er tilgjengelig.
Hanne Solheim Hansen
Innovasjoner basert på ny kunnskap er viktig for at akademia kan bidra til utvikling av næringslivet. Nord universitet kan gjennom samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv være en viktig bidragsyter til ny kunnskap og nye innovasjoner som samfunnet trenger for å skape ny utvikling.
En av de viktigste oppgavene til Nord universitet er å bygge ny kunnskap og dele denne med flest mulig. Universitet skal bidra til å skape trygge og demokratiske samfunn, for å vedlikeholde tillitssamfunnet og forebygge sosial uro. Skoler med kvalifiserte lærere er en viktig arena for at barn og ungdom får like muligheter. Vi skal tilby og tilgjengeliggjøre utdanning slik at fremtidens generasjoner selv kan bidra til utvikling basert på kunnskap.
I disse dager møter jeg studenter som strømmer tilbake til undervisningen etter juleferien. De tar frem bøker, er med på forelesninger, stiller kritiske spørsmål, utfordrer, får svar, ser sammenhenger og lærer sammen med andre. De går på et av våre 47 bachelorprogram, 35 masterprogram eller fire doktorgradsprogrammer.
Jeg snakket nylig med en av våre studenter som i fjor vår var ferdig på bachelor i økonomi og ledelse. Han jobber i Forsvaret nå. Da jeg spurte han om hva han sitter igjen med som det viktigste med utdanningen han tok, så svarte han: «Kildekritikk. Kunnskap i dag er ofte så farget av personlige meninger. Det å lære seg å være kritiske til kilder og bruke kilder på en bevisst måte, er det jeg sitter igjen med som det aller, aller viktigste».
Den tidligere Nord-studenten er inne på noe veldig viktig. Vi ønsker oss et åpent og tillitsbasert samfunn, og vi har lange tradisjoner for det. Kildekritikk og tillit til kunnskap er alfa og omega. Forskning skal bringe frem ny kunnskap basert på vitenskapelig metode. Ved Nord universitet er vi sterke på forskning og utdanning innenfor blå og grønn vekst, innovasjon og entreprenørskap, helse, velferd og oppvekst samt samfunnssikkerhet.
Denne posisjonen skal vi styrke i 2025. Gjennom samarbeid med regionale og nasjonale aktører samt partnerskap i internasjonale allianser som SEA-EU og Arctic Six skal Nord universitet fortsette å utvikle forskningsbasert kunnskap. Forskning er sentralt i utviklingen av bærekraftige samfunn og nye, grønne og lønnsomme arbeidsplasser, samt en mer effektiv offentlig sektor.
Vi er selv inne i omstilling for å ruste oss for fremtiden. Og vi har fremragende forskningsmiljø som posisjonerer seg både nasjonalt og internasjonalt i den tøffe kampen om å ha de beste og mest relevante forskningsprosjektene. Disse internasjonale forskningsprosjektene vil gi oss ny kunnskap som gjør oss i stand til å møte fremtiden på en god og trygg måte.
Jeg ønsker et 2025 med enda mer fokus på kunnskap.
Kunnskap er en stabilisator i urolige tider.
Godt nytt, kunnskapsrikt år!
Nyeste artikler
Amerikaneren kom til Norge for å forske på bjørn, og fant ut hvor avhengige de er av blåbær
Redaksjon sa opp i protest etter forlagets bruk av KI
Stritt år i vente for høgskoler og universiteter: — Tøft på mange fronter
Reagerer på forslag om å legge ned lærerutdanning. — Vanskelig å ta det alvorlig
Islands nye finansminister har doktorgrad fra Norge
Mest lest
Finland svartelister 271 tidsskrifter
Foreslår å legge ned landets lærerutdanninger: — Det er skolekrise
Big Daddy Karsten (36) blir student igjen: — Men det er SÅ vanskelig å passe inn
Savner arvtaker etter Odd Nerdrum: — Veldig synd at KHiO ikke har en linje for figurativ kunst
«Ingen» studentar veit kven han er: — Dette er for dårleg