Her er noen UH-toppers ønsker for det nye året 

Khrono har tradisjonen tro, spurt toppledere i akademia om deres ønsker for det nye året. Her er hilsener fra dem som har tatt utfordringen: 

Vidar Haanes, MF vitenskapelige høyskole: 

«Dette blir min siste nyttårshilsen i Khrono, og jeg benytter anledningen til å si: vær glade og stolte over den utrolig viktige jobben vi gjør i universitets- og høgskolesektoren, med usvikelig tro på kunnskap, akademisk frihet og grunnleggende forskning!»

Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, Høgskolen i Østfold: 

«2024 har vært tøft, men det blir også 2025. Flyvende og utopiske ønsker er derfor lite hensiktsmessig ved dette årsskiftet. Mitt håp for 2025 er derimot at vi kan ivareta våre ansatte på en menneskelig, respektfull og god måte midt i omstilling. Mitt håp for 2025 er også at vi kan legge omstillingen bak oss, løfte blikket framover og fortsette å utvikle og bygge høgskolen til det beste for samfunnet og studentene våre.»

Astrid Kvalbein, Norges musikkhøgskole: 

«Verda er uroleg ved dette årsskiftet og vi kan alle kjenne oss makteslause. Men vi får kjempe for det gode der vi er.

Like før jul fekk eg ei helsing frå ein kollega som tidlegare hadde ein leiarjobb ved musikkonservatoriet i Tbilisi, og som støttar protestane mot det russiskvenlege regimet i Georgia. Ho delte ein ny versjon av 4’33’’ — det epokegjerande verket frå 1952 der John Cage ber musikaren sitje stille ved instrumentet i fire minutt og trettitre sekund. Effekten er at publikum høyrer dei andre lydane i rommet: ulike former for støy, susing, sin eigen pust. I Tbilisi filma Nino Jvania ein video av det barrikaderte parlamentet med same lengd, og gav alle lov til å dele det, som lyden av nervesystemet, stemma til folket og kampen i Georgia.

Videoen er å finne på Facebook. 

Eg deler vidare for å minne om korleis kunst kan gi krefter og meining i all menneskeleg kamp. I tillegg til alt som handlar om estetiske gleder, handverk og kulturell danning, gir det meg motivasjon til å jobbe med høgare musikkutdanning, kvar dag.

Med det ønskjer eg alle eit godt og meiningsfullt 2025!»

Vibeke Opheim, Nifu: 

«I året som kommer ønsker jeg meg våpenhvile og løsninger som stopper krigen i Ukraina, på Gaza og andre deler av verden. Jeg ønsker meg også løsninger som bidrar til bedre utdanning, en mer inkluderende skole, og et utviklende og inkluderende arbeidsliv. Jeg ser frem til lysere tider, og ønsker at vi litt oftere kjenner på takknemlighet for alt vi har. Takk for i år — og godt nytt år»

Henrik Urdal, Prio: 

«Vi kommer til å trenge litt ekstra drahjelp av nyttårsønsker i 2025. I en verden med rekordmye konflikt ønsker meg aller mest rettferdig og stabil fred i Ukraina og Gaza. Med Trump i Det hvite hus kan det bli vanskeligere. Så har jeg et lønnlig håp om at det internasjonale samfunnet har kapasitet og båndbredde til å bistå krigstrette syrere og sudanere, ivareta demokratiske valg og lande en ambisiøs avtale på COP30 i Brasil.»

Odd Helge Mjellem Tonheim, Volda:

«Eg drøymer om tryggleik i det nye året. For dei som lever i krig og ufred. For dei som har dårleg råd. For dei som treng nokon som lyttar. For oss alle. Eg drøymer om at vi som arbeider med vitskap og utdanning gir studentar og samfunnet dei verktøya som skal til for å styrkje tryggleiken for kvart einskild menneske, og for samfunnet.»

Svein Stølen, Universitetet i Oslo: 

«I en tid hvor det introverte og nasjonale er i fokus, ønsker jeg meg tydelige ambisjoner, styrket samhandling innen og inn og ut av akademia og internasjonal solidaritet gjennom handling mer enn gjennom fagre ord.»

 Karen Spens, Handelshøyskolen BI:

«Jeg håper neste år kan by på fred, forsoning, internasjonal dialog og geopolitisk avspenning etter en lang periode preget av usikkerhet og krig. Jeg håper også at akademia kan gå foran som en arena med stor takhøyde for ulike meningsytringer, og fortsetter å bidra med samfunnsmessig verdifull innsikt.»

Pia Cecilie Bing-Jonsson, Universitetet i Sørøst-Norge: 

«Fred og frihet i verden! Det er mitt største ønske for 2025, og et ønske jeg deler med mange, i år som i fjor. Jeg håper på et bedre debattklima i samfunnet. Spissformuleringer, konflikter og algoritmer står ofte i veien for gode diskusjoner der vi faktisk lytter til hverandre, forsøker å forstå og finne de beste løsningene for alle. Skal vi gå sammen om et nyttårsforsett? Jeg håper også at kunnskap får ligge til grunn for politiske beslutninger i alle land, og at ytringsfriheten styrkes. 

Her hjemme ønsker jeg at 2025 blir året da nedgangen i antall søkere til pedagogiske studier snur, og flere ungdommer velger å utdanne seg til lærere. Det ville vært en fantastisk trend for framtiden.»

Kristin Vinje, Nokut: 

«Min nyttårshilsen går til alle unge mennesker som lurer på hva de skal bli; Mitt ønske er at flere søker seg inn på lærerutdanningene og begynner på veien mot å bli lærer, et av våre aller viktigste og mest meningsfylte yrker. I NOKUTs ferske evaluering ser vi at Norge har veldig gode grunnskolelærerutdanninger, og lærerstedene jobber allerede godt med videreutvikling på de områdene som evalueringen peker på.»

Lars Tore Rognlan, Idrettshøgskolen: 

 «Et riktig godt nyttår fra NIH. Jeg har to ønsker for 2025. For det første at vi ser slutten på krigene i Ukraina og Midtøsten. Mitt nasjonale ønske er at utdanning og kunnskapsutvikling blir verdsatt og løftet høyt i samfunnsdebatten og valgkampen inn mot stortingsvalget til høsten».

Tor Grande, NTNU: 

Det viktigste ønsket inn i det nye året er en mer fredfull verden og at vi tar klimautfordringene på større alvor. Vi må handle basert på kunnskap. Ressurser til universitet- og høyskolesektoren er derfor en viktig investering, og ikke en utgift. Vi trenger å satse sterkere på kunnskap i årene som kommer.

Klaus Mohn, Universitetet i Stavanger:

«For norske universitet og høgskoler håpar eg på ei dreiing i den politiske vinden, med høgare ambisjonar for forsking, meir tydeleg prioritering av internasjonalisering og oppbygging av robuste fysiske fagmiljø for utdanning, forsking og samarbeid.

For Universitetet i Stavanger ønsker eg at den politiske godviljen rundt profesjonsstudium i psykologi endeleg kan bli omsett til tildeling av studieplassar og midlar, slik at me kan komme i gang med å utdanne fleire psykologar, som igjen kan demme opp mot utanforskap og psykisk uhelse.»

Mari Sundli Tveit, Forskningsrådet: 

«Jeg ønsker alle en god og fredelig jul og et 2025 der tillit til og satsing på forskning bringer oss videre på veien mot en bærekraftig fremtid, med gode, trygge liv for alle. Jeg ser frem til å bidra med det vi kan fra Forskningsrådets side for å gjøre det mulig.»

Marianne Skjulhaug, Kunsthøgskolen i Oslo: 

«Min hiss, for å sitere et kjent radioprogram på NRK, går til Nærings- og fiskeridepartementet, som i 2024 greide å artikulere ganske ordentlig og klart hvorfor kunsten er viktig i samfunnet. Nærings- og fiskeriminister Cecilie Terese Myrseth sier i sitt forord til rapporten Veikart for kreativ næring:

Det er i de kreative næringene folk som kunstnere, forfattere, skuespillere og designere skaper innhold som beriker livene våre og gir oss noe å leve for.

 Dette lover godt for det nye året vi skal inn i. Mitt ønske er at flere politikere og samfunnet i bredt gjenoppdager kunstens sentrale rolle.»

Sunniva Whittaker, Universitetet i Agder og UHR: 

«Jeg ønsker at viktigheten av kunnskapsutvikling for samfunnet blir mer synlig i den offentlige debatten. Det er en tendens til at vår sektor blir omtalt som en utgiftspost snarere enn en helt avgjørende investering i fremtiden.»

Kaja Ingdal Hovdenak, Norsk studentorganisasjon: 

«Jeg ønsker å takke for et flott 2024 med gode gjennomslag for våre 270 000 studenter. For 2025 håper jeg selvsagt på en fortsettelse av satsingen på studentenes økonomi, med en tilknytning av studiestøtte til G. Å knytte studiestøtta til minst 1.5 G vil sikre oss studenter en mer forutsigbar og bærekraftig kjøpekraft slik at vi kan ha studiene våre som hovedprioritering. Det er ikke et høyere utdanningsløp vi vil ha slik som vi har det i dag, nemlig at vi ofte er nødt til å velge deltidsjobben over eksamenslesing. Dette er avgjørende for å ikke bare sikre like rettigheter, men også muligheter til utdanning. 

Hvis jeg får komme med enda et ønske så håper jeg at regjeringa og politikerne husker på studentene i valgkampen for stortingsvalget 2025. Vi må stoppe studentfabrikken, vi kan ikke fortsette på måten som vi har gjort til nå. Vi kan ikke stå å se på at Stortinget innfører skolepenger og eksamensavgift, for å nevne noe. Vi må derimot satse på oss studenter, ikke bygge ned høyere utdanningssektoren. Når vi satser på oss studenter så satser vi på kunnskap for fremtiden. Og det er slik vi former samfunnet, i dag, men også i fremtiden. Godt nyttår fra norsk studentorganisasjon, vi gleder oss til 2025!»

Bård Mæland, VID vitenskapelig høyskole: 

«Midt i en krevende verdenssituasjon og alle mulige omstillingsbehov som vi har kjent på kroppen i 2024, håper jeg 2025 kan bli et år hvor vi skaper begeistring for de store samfunnsoppdragene våre og løfter frem de mange mulighetene vi både har og kan skape for en bedre verden.»

Christen Krohg, OsloMet: 

«Jeg ønsker meg tre ting for det nye året. For det første ønsker jeg meg at flere av de vel tre hundre tusen studentene som til enhver tid er i gang med høyere utdanning skal fullføre utdanningen sin. Samfunnet trenger kompetansen de vil få. Alle universiteter og høgskoler kan bli bedre til å jobbe med å få ned frafallet.

For det andre ønsker jeg meg en bedre offentlig samtale om hvor viktig det er med mye forskning av høy kvalitet — spesielt på samfunnskritiske områder. Jeg synes ofte at politikere og ledere i næringsliv og forvaltning har et for kort perspektiv på forskningens rolle. Det er nå vi legger premissene for samfunnet fram mot og forbi 2050.

For det tredje ønsker jeg meg en verden mindre preget av krig og konflikter. Det er urolige tider og viktigere enn noensinne at alle gode krefter jobber sammen både nasjonalt og internasjonalt for å utvikle kunnskap og kompetanse til det beste for samfunnet. Det er når vi er på lag vi står sterkest.»

Gunnar Yttri, Høgskulen på Vestlandet: 

«Må flid, mot og kollegialitet gi grunnlag for utdanning, forsking og nyskaping av beste merke i 2025. Godt nytt år!»

Trine Johansen Meza, Høyskolen Kristiania: 

«I en urolig verden vil jeg i min nyttårshilsen starte med et ønske om at det blir mindre krig og konflikt i verden slik at alle kan få muligheten til et bedre liv. For de mer nære ting, har Kristiania i 2024 feiret 110 års jubileum. Som en del av dette har vi arrangert Kristianiafrokoster, konferanser og annet som fører til enda mer liv på campus, noe som er viktig både for studenter og ansatte og ikke minst for kontakten med samfunnet rundt oss. Vi skal i året som kommer fortsette å videreutvikle utdanning og forskning til beste både for den enkelte og samfunnet, for kunnskap er like viktig (om ikke viktigere) nå som da vi ble grunnlagt.»

Elin Mordal, Høgskolen i Molde: 

«Når vi går inn i et nytt år, er det største ønsket også i år, fredelige løsninger på verdens kriger og konflikter. Våre campuser skal være møteplasser for studenter, forskere og samarbeidspartnere. Vi trenger bedre løsninger for å få flere studenter fra land utenfor EU/EØS. Det gir kunnskap, styrker det globale fellesskapet og den viktige kulturelle kompetanse. Et nytt år skaper forventninger og nye muligheter. Vi må minne oss om viktigheten av å verdsette og utnytte våre privilegier for å utvikle samfunnet.»

Peer  Jacob Svenkerud, Høgskolen i Innlandet: 

«2024 har vært preget av økonomiske kutt og nedbemanning for de fleste virksomheter i sektoren. Mitt nyttårsønske — for sektoren, og ikke minst for landets ferskeste universitet, Universitetet i Innlandet, er at vi i 2025 igjen kan rette mest oppmerksomheten mot det aller viktigste; å løse samfunnsoppdraget vårt best mulig.»

Siri Fjellheim, NMBU: 

«I en urolig verden er det en stor fare for at vi trekker oss unna og blir mer introvert. Det er ikke det verden trenger. Mine ønsker for 2025 og årene som kommer er at vi løfter blikket og at et samlet akademia bidrar til nødvendig kunnskapsutvikling globalt. Dette er et ansvar vi på NMBU tar på høyeste alvor og vi forventer det samme av våre myndigheter. Vi må aldri miste troen på at kunnskap kan bryte grenser og skape løsninger for menneskenes og naturens beste.»

Sveinung Skule, HK-dir:

Utdanning kan åpne dører og bygge broer. Mitt nyttårsønske er at utdanningssystemet brukes enda bedre som verktøy for å fremme fred, forsvare demokratiske verdier, og motvirke global maktkamp og polarisering. HK-dir vil bidra så mye vi bare kan. Vi vil understøtte internasjonalt kunnskapssamarbeid og utveksling, styrke tilgangen til utdanning, og arbeide for å inkludere enda flere i kunnskapssamfunnet.

Margareth Hagen, Universitetet i Bergen:

«Mitt største personlige ønske for 2025 er en fredeligere verden som kan gi fremtidshåp for unge mennesker. Fred i Gaza, Sudan og Ukraina. Vi må aldri gi opp håpet og aldri bli likegyldige overfor lidelsen. Så har jeg et ønske for 2025 om at den norske kunnskapssektoren blir sett for det den er: Sterk, internasjonal og langsiktig i all sin virksomhet, og helt avgjørende for videre vekst og utvikling for det norske samfunnet. Vi trenger klartenkte politikere som verdsetter sektorens betydning i det norske samfunnet og som i et valgår viser politisk vilje til å satse på studentene og forskningen. Ved UiB gleder vi oss til å feire at Universitetsmuseet fyller 200 år og viser de historiske røttene til universitetet. Det blir en feiring av kunnskapens kraft i Bergen!»

Dag Rune Olsen, UiT Norges arktiske universitet: 

«Først; en stor og uforbeholden takk til alle som har stått på for å gi våre studenter den best mulige undervisningen og dermed de beste forutsetninger i året vi legger bak oss. Dernest ønsker jeg at vi i året som kommer får en diskusjon – og da ikke begrenset til akademia – om betydningen og verdien av forskning for verdiskapning, velferd og samfunnsutvikling. EU har i året som vi legger bak oss fått utarbeidet 3 svært viktige rapporter, slik som den utarbeidet av Mario Draghi, som har skapt frustrerende lite debatt i næringsliv, politikk og samfunnsliv for øvrig her hjemme. Kunnskap har større betydning for samfunnsutviklingen enn noen gang; derfor har vi ikke råd til ikke å ta denne debatten.»

Oddmund Hoel, forsknings- og høyere utdanningsminister: 

«Eg vil takke heile kunnskapssektoren for godt samarbeid, fine diskusjonar og formidabel innsats i året som har gått. Å vere statsråd for forsking og høgare utdanning er eit utruleg privilegium, ikkje minst på grunn av alle dei dyktige og engasjerte studentane og fagfolka ein får møte rundt i Noreg. Eg ser fram til eit nytt og spanande år i Noregs viktigaste sektor!»

Endringslogg: Vi kom i skade for å blande sammen noen hilsener, samtidig som noen ble oversett og noen kom etter deadline. Men kl. 11.35 tirsdag 31.12.2024 er saken oppdatert rettet.