Debatt ● rodrigo de Miguel

Kritisk mangel på sensorer og veiledere til lærermaster

Selvakkrediterte fagdidaktikere er ikke en god løsning for å bøte på mangelen av kvalifiserte sensorer og veiledere til masteroppgaven på lærerutdanningen.

I mangel på akademisk akkrediterte fagdidaktikere til å sensurere og veilede masteroppgaver på lærerutdanningen har man ved institusjoner over hele landet begynt å praktisere selvakkreditering.
Rodrigo de Miguel
Professor, Institutt for lærerutdanning Rodrigo de Miguel
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Neste vår fullfører det første kullet grunnskolelærere etter det nye 5-årige masterprogrammet. Dette blir en stor utfordring for fagmiljøer med lite tradisjon for masterveiledning. Hva gjør lærerutdanningsinstitusjonene når det ikke finnes nok folk til å veilede så mange masteroppgaver? Svaret er selvakkreditering.

Jeg kan kalle meg for fysiker, kjemiker, naturviter. Dette kan jeg gjøre fordi jeg er akkreditert både i form av akademiske grader og fagfellevurderte arbeider. Men, selv om jeg har stor interesse for noen områder i det økonomiske fagfeltet, kan jeg ikke (i en akademisk kontekst) erklære meg selv for økonom, uansett hvor mange bøker jeg har lest eller hvor mye kunnskap jeg mener å ha i økonomi.

I akademia har vi et system hvor man ikke får erklære sitt kunnskapsområde uten å først bli godkjent av upartiske, troverdige fagfeller. Man kan alltids gjøre det, men da med lite troverdighet. Og troverdighet er noe vi er avhengige av som akademikere, og universiteter som institusjoner. Er vi ikke troverdige, blir heller ikke de vi akkrediterer troverdige.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Nå har det gått litt over fire år siden —etter pålegg fra myndighetene— NTNU og andre institusjoner i Norge innførte den nye grunnskolelærerutdanningen. Hovedforskjellen mellom den nye og den tidligere utdanningen er at mens det tidligere var en 4-årig bachelorutdanning, har vi nå en 5-årig masterutdanning (MGLU).

Dette betyr at MGLU-studentene som nå er i sitt femte år blir de første som skal ut med mastergrad som en ufravikelig del av sin grunnskolelærerutdanning. De må snart skrive og få bestått en masteroppgave, ellers får de ikke grunnskolelærerakkrediteringen de trenger for å få seg fast jobb i skolesystemet.

På NTNU må masteroppgaven være enten i sosialpedagogikk, spesialpedagogikk, eller i et av skolefagene. Ved NTNUs Institutt for lærerutdanning har de fått retningslinjer som sier at masteroppgaven skal være et selvstendig og forskningsbasert arbeid, og at de som velger et skolefag (som f.eks. musikk, samfunnsfag, naturfag) må skrive en masteroppgave med solid forankring i fag og fagdidaktikk.

Her er begrepet fagdidaktikk viktig. Slik begrepet brukes i lærerutdanningsmiljøet, skal det være stor forskjell mellom musiker og musikkdidaktiker, matematiker og matematikkdidaktikker, og så videre. Merkelig nok for mange, skal det også være forskjell mellom matematikklærer og -didaktiker, mellom musikklærer og -didaktiker.

I lærerutdanningsmiljøet blir ordet fagdidaktikk brukt for å markere det som påstås å være et eget og veletablert akademisk fagfelt med et solid forskningsparadigme, et felt hvor det skal finnes eksperter samt internasjonale tidsskrifter som publiserer fagfellevurdert arbeid. Og, leter man etter disse, finnes det faktisk folk (i Norge og rundt i verden) som har master- og doktorgrad i tema som naturfagdidaktikk og matematikkdidaktikk.

I det akademiske lærerutdanningsmiljøet får bare visse folk lov til å kalle seg for fagdidaktikere i sitt respektive skolefag; fordi de er akkreditert i form av sine akademiske grader. Andre som ikke har de riktige akademiske gradene, kan allikevel oppnå æren av å være fagdidaktikere ved å publisere mange fagfellevurderte arbeider i relevante anerkjente tidsskrifter.

Disse er altså kjennetegnene for en akademisk akkreditert fagdidaktiker: akademiske grader, og/eller fagfellevurdert akademisk arbeid. Ikke så annerledes fra andre fagfelt, faktisk. Og i likhet med andre fagfelt, er det fagdidaktikerne som i et velfungerende akademisk system har troverdighet til å veilede og sensurere masterstoppgaver i sitt fagfelt.

Men, akkurat i Norge finnes det for få akademisk akkrediterte fagdidaktikere for å kunne veilede og sensurere alle de masteroppgavene som plutselig skal skrives kommende vårsemester (og hver eneste vår fremover) i forbindelse med den nye 5-årige grunnskolelærerutdanningen.

Under den uformelle —om enn veldig reelle— selvakkrediterte veilederordningen som foregår, blir det å være fagdidaktiker en sinnstilstand fremfor en akademisk milepæl.

Rodrigo de Miguel

Dette problemet finnes ikke bare på NTNU, men hos de fleste lærerutdanningsinstitusjonene i Norge. Hva har blitt løsningen? Utbredt personlig selvakkreditering: En uformell ordning hvor hver underviser (fysiker, kjemiker, matematiker m.m.) som jobber i grunnskolelærerutdanningsmiljøet oppfordres til å erklære seg selv for fagdidaktiker i sitt relevante grunnskolefag. Men, plutselig er det ikke nødvendig å støtte erklæringen med akademiske grader eller fagfellevurderte arbeider.

Nå er det tilstrekkelig å uttrykke interesse for feltet, og være villig til å veilede masterstudenter i det. Da er man å betrakte som fagdidaktiker, med tillatelse og plikt til å veilede og sensurere masteroppgaver med solid forankring i dette feltet. Man kan gjerne veilede stipendiater også.

Dette synes jeg ikke er en god idé. Under den uformelle —om enn veldig reelle— selvakkrediterte veilederordningen som foregår, blir det å være fagdidaktiker en sinnstilstand fremfor en akademisk milepæl. Dette kan oppleves som en paradoksal mangel på respekt for et fagfelt som samtidig vil gis høy akademisk status.

I tillegg kan masterprosjektenes relevans, samt oppgavenes kvalitet påvirkes negativt av at veilederne ikke har tilstrekkelig kunnskap. Dette kan blant annet føre til et svekket internasjonalt omdømme for de didaktiske fagfeltene slik de praktiseres i Norge.

Tross min kritikk, har jeg forståelse for hvorfor det blir slik. Masteroppgaven er obligatorisk, og det finnes for få kvalifiserte fagfolk til å veilede studentene. Med mindre vi engasjerer andre veiledere, måtte vi stanset lærerproduksjonen.

Jeg klarer dessverre ikke å foreslå en bedre løsning. Det jeg våger å foreslå er at kanskje det ikke var nødvendig å innføre obligatorisk master for absolutt alle grunnskolelærere. At det femte året kanskje er ugunstig bruk av studentenes tid og samfunnets ressurser. Og hvis myndighetene insisterer på et ekstra år, kunne et betalt turnusår i skoler som sliter med lærermangel vært et alternativ.

masterkrav femårig lærerutdanning fagdidaktikk didaktikk rodrigo de miguel debatt selvakkreditering meninger kvalitet i utdanningen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS