Klart politisk flertall for fortsatt lærer-master

Partiene Rødt og Miljøpartiet de Grønne (MDG) har ingen spesiell mening om den masterbaserte lærerutdanningen. Senterpartiet sier de vil vurdere en reversering gjennom en åpen prosess, mens Hans Fredrik Grøvan i Kristelig Folkeparti skriver til Khrono at hans parti ikke vil gå for en reversering nå, selv om de i sin tid var mot denne omleggingen.

Samtlige andre partier ønsker å beholde den nye masterbaserte lærerutdanningen. De første kullene fra den nye utdanningen startet høsten 2017, og kommer ut fra universiteter og høgskoler våren 2022.

Khrono har stilt de politiske partiene en rekke spørsmål om lærerutdanningen.

— Kan bli for teoretisk

Hans Fredrik Grøvan har vært utdanningspolitisk talsperson for Kristelig Folkeparti (KrF) de siste fire årene. Han skriver til Khrono at partiet ønsker å beholde dagens ordning selv om de i utgangspunktet ikke stemte for en utvidelse fra fire til fem år.

— Masterutdanningen er i dag innarbeidet, den gir samme status som annen masterutdanning og bør derfor ikke reverseres, skriver Grøvan, men han legger til:

— Vi ser allerede i dag at det kan være behov for å gjøre visse endringer. Tilpasninger med de muligheter for spesialisering eller fordypning som vi nevnte ovenfor bør kunne gjøres i nær framtid. Vi ser også dag at mindre høgskoler sliter med rekrutteringen for å kunne opprettholde de to adskilte løpene, 1-7 og 5-10. Det bør etter vår mening være behov for å se om noen av utdanningsårene, alternativt en del av undervisningen, kan være felles for de to løpene. Det vil gjøre det enklere for mindre høyskoler å opprette begge løpene framover hvis det skulle bli færre søkere.

lærarutdanning

Trur auka sentralisering vert konsekvens av masterkrav for lærarar

Grøvan skriver at han ser at statusen har økt for lærerne med en masterbasert utdanning, men at ulempen er at den kan bli for teoretisk.

— Du kan være en dyktig lærer uten å ha en master fordi man er en god pedagog, en dyktig leder i klasserommet og har gode personlige egenskaper i tillegg til utdanning i de fagene man underviser i. At pedagogikkfaget ikke er blitt styrket i den 5-årige lærerutdanningen, til tross for at man har utvidet utdanningen med ett år, er en svakhet etter vår oppfatning, understreker Grøvan.

Framhever betydningen av en god lærer

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (Høyre) mener det er viktig at den masterbaserte lærerutdanningen blir beholdt.

— Den aller viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring er en god lærer. Derfor har Høyre i regjering vært opptatt av å stille strengere krav både til opptak og innhold i utdanningen og strengere krav til kompetanse i skolen. En femårig masterutdanning skal bidra til at lærerne står enda bedre rustet til en karriere i norske klasserom. De skal være oppdaterte på relevant forskning, få mer faglig fordypning, mer praksis og kunne prøve ut og evaluere nye undervisningsformer, understreker Asheim.

karakterkrav

Klart flertall mot krav om karakteren 4 i matte for lærerstudenter

Leder av utdanningskomiteen på Stortinget og førstekandidat for Fremskrittspartiet i Rogaland, Roy Steffensen, trekker fram at dagens lærerutdanning er det bred oppslutning om i hele utdanningssektoren, og Frp ser ingen grunn til å endre på dette.

— Hvorfor er masterbasert lærerutdanning en bra, eventuelt en dårlig løsning?

— Det er en fordel at lærerutdanningene har samme løp som resten av høyere utdanning. Masterutdanning gir bedre mulighet til en faglig fordypning og en forskningsforankring som både lærere og elever nyter godt av. Masterutdanningen gjør det lettere for lærerne å tilrettelegge for elevenes læring og utvikling, og større faglig trygghet vil gi flere gode lærere, skriver Steffensen.

Ap: — En fornuftig og god ambisjon

Torstein Tvedt Solberg er utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet og partiets andrekandidat i Rogland.

Han skriver til Khrono at Arbeiderpartiet er tydelige på at de skal beholde masterutdanningen for lærere.

— Det har vi sagt hele vegen, men den må bli enda bedre. Det var også Stoltenberg 2-regjeringen som innførte den nye grunnskolelærerutdanningen i 2010, som Høyre nå har utvidet til å bli en masterutdanning, skriver Solberg.

— Hvorfor er masterbasert lærerutdanning en bra, eventuelt en dårlig løsning?

— Vi mener lærerutdanning på masternivå er en fornuftig og god ambisjon for norsk skole, men vil forbedre denne med mer praksis, pedagogikk og mer praktisk lærerarbeid. Vi skal utdanne for klasserommene – ikke skrivebordene, mener Solberg.

sogndal

Elevane har lært matematikk ved å vera fysisk aktive heilt sidan 2004. No er målet eit nasjonalt senter i Sogndal

Partiet Miljøpartiet de Grønne (MDG) skriver til Khrono at de MDG ikke har tatt stilling til for eller mot masterutdanningen.

— Det som er viktig er at vi ikke avskilter erfarne, gode lærere. Samtidig mener vi at grunnskoleutdanningene bør få økte bevilgninger slik at de blir fullfinansierte, skriver partiet.

De legger til at masterbasert lærerutdanning kan være både bra og dårlig.

— Det virkelige spørsmålet blir hva innholdet er og om de sikrer lærere som kan ivareta barnas læring på en god måte. Lærere bør mestre barnas naturlige læringsmåter, som lek, og at de kan lære bort på mange måter, for eksempel gjennom erfaringsbasert læring og praktiske tilnærminger til ulike fag, understreker MDG.

Bekymret for mastersyke

Sofie Marhaug er Rødts førstekandidat i Hordaland. Hun er i permisjon i forbindelse med valgkampen fra sin stilling som stipendiat i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB).

Marhaug skriver til Khrono at Rødt har delt Skolenes landsforbunds bekymring for mastersyken i norsk skole.

— Det er ikke noe galt med mastergrad i seg selv, men det er heller ikke gitt at dette verken sikrer bredde eller ekspertise i skolen. I Rødts program har vi videre følgende formulering: «Fjerne absolutte karakterkrav i lærerutdanningene og styrke UH-sektorens skikkethetsvurderingsnemnder for å sikre mer variert kompetanse i lærerutdanningene og lærerprofesjonen.», forteller Marhaug.

Vil vurdere en reversering

Marit Knutsdatter Strand er en av to utdanningspolitiske talspersoner for Senterpartiet. Hun er også partiets førstekandidat i Oppland.

— Vil dere beholde dagens masterbaserte lærerutdanning?

— Vi går vil vurdere reversering gjennom en brei og åpen prosess der målet er en målretta og god lærerutdanning. En løsning kan være frivillig mastergrad som også kan tas etter noen år i læreryrket.

— Hvorfor er masterbasert lærerutdanning en bra, eventuelt en dårlig løsning?

— Bra fordi man får mer forskning knyttet til skolen, men dårlig fordi det nærmest ble innført uten mål og mening – kun med hensikt om at det kunne heve statusen. Den tilnærmingen blir for lettvinn, mener Strand.

Viktig for lærernes status

Utdanningspolitisk talsperson i SV, og også partiets førstekandidat i Nordland, Mona Fagerås, svarer et ubetinget ja på at partiet vil beholde dagens masterbaserte lærerutdanning.

— Vi støttet omleggingen og mener den er viktig for statusen til læreryrket. De første studentene med ny ordning går ut til våren. Nå må vi la den nye modellen virke noen år for å se hvordan det fungerer. Vi må følge nøye med og så må ordningen selvfølgelig evalueres, skriver Fagerås til Khrono.

Også Venstres medlem i utdanningskomiteen, Solveig Schytz, er klar på at partiet vil beholde masterbasert lærerutdanning. Schytz er andrekandidat for venstre, bak Abid Raja, i fire valgdistrikt, Østfold, Vestfold, Akershus og Buskerud.

Frp på glid om lærerutdanningene

Opposisjonen raser mot for lite penger til lærermasteren: – Hårreisende

— Vi støttet den omleggingen og stod i bresjen for den. Det er viktig for å løfte lærernes status og kompetanse, understreker Schytz, hun legger til:

— Forskning viser at en god lærer er den mest avgjørende for om eleven lærer og trives i skolen. Dette handler om ambisjonene vi har for eleven: de må ha det godt på skolen og lære det de skal om de skal få det beste utgangspunktet for å skape seg gode liv med frihet og like muligheter. Da må vi satse på lærerne og lærerutdanningen, mener Schytz.

— Vi har sett til blant annet Finland, et av landene hvor lærere har høyest status, og hvor elevene gjør det best i skolen. Der har lærerne mastergrad. I dag får lærerstudenter som fullfører og jobber i utvalgte distrikter kompensert med tanke på lettelser studielån mv, legger Schytz til.