Begynte på «gammel» lærer­utdanning. Nå får de ikke tatt mastergrad.

Flere lærerstudenter ved Høgskulen på Vestlandet er fortvilet over ikke å få tatt masterutdanning. Nå krever SV svar fra statsråd Henrik Asheim (H).

Kristine Emblem (fra venstre), Henriette Prestårhus, Silje Mørland Matre og Malin Engen Haugland ser mørkt på situasjonen de har havnet i. Foto: Joar Hystad
Kristine Emblem (fra venstre), Henriette Prestårhus, Silje Mørland Matre og Malin Engen Haugland ser mørkt på situasjonen de har havnet i. Foto: Joar Hystad
Publisert Oppdatert

— Hovedpoenget vårt er at informasjonen burde kommet tidligere i studieløpet, sier lærerstudent Silje Mørland Matre.

Sammen med medstudentene på lærerutdanningen, Malin Engen Haugland, Kristine Emblem og Henriette Prestårhus Magnussen, har Matre havnet i en kinkig situasjon, og planene deres om å ta mastergrad i henholdsvis mat og helse, samfunnsfagdidaktikk og spesialpedagogikk, har gått i vasken.

Det var Bergensavisen som først omtalte denne saken.

Lærerløftet

De fire lærerstudentene, som alle ønsket å ta en mastergrad som påbygging etter å ha fullført den fireårige lærerutdanning, er inne i sitt fjerde og siste år av utdanningsløpet, og dermed i det siste kullet som startet på den «gamle» lærerutdanningen i 2016.

Fra og med 2017 innførte regjeringen «Lærerløftet», som blant annet innebar at utdanningen ble utvidet til fem år, og at en mastergrad ble integrert i utdanningsløpet.

Problemet for Matre og co er at fagene som de hadde tenkt å ta mastergrad i fra høsten av er fjernet som alternativ. Dersom de vil starte på en master allerede i høst kan de nå bare velge mellom masterprogrammene «barne og ungdomslitteratur» og «fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø», begge program som krever minst C i gjennomsnitt og minimum 60 studiepoeng fra henholdsvis språkfag eller kroppsøving.

Det ble sendt ut en e-post til alle studenter med informasjon. I tillegg har det vært gjennomført veiledningssamtaler for de som har ønsket dette.

Asle Holthe

Ettersom studentene hadde planer om å ta mastergrad i andre fag, valgte de ikke å ta studiepoeng i noen av de to nevnte fagene, og er dermed ikke kvalifisert.

— Mange i samme situasjon

Det er fire fortvilte studenter som møter Khrono i HVL-bygget på Kronstad i Bergen. De forteller at de har fått veldig mange positive tilbakemeldinger fra både medstudenter og andre i etterkant av at de stilte opp i media, og at de kommer til å fortsette å kjempe videre for saken sin.

— Det er mange som er i samme situasjon som oss, sier Malin Engen Haugland.

I tillegg til å ha havnet i situasjonen de når er i, opplevde de – underveis i studieløpet – å miste muligheten til å ta viktige fag som ville kvalifisert dem til masterprogrammene som starter til høsten.

— For eksempel så ønsket jeg å velge kroppsøving 2 da jeg skulle velge fag for det tredje studieåret, men etter en stund fikk jeg og de 14 andre som søkte beskjed om at det var for få søkere til faget og det kom til å bli lagt ned. Ved at HVL tok bort muligheten til å ta dette faget, ødela de også muligheten vår til å gå over til master i fysisk aktivitet og kosthold, forteller Prestårhus Magnussen.

Nytt tilbud løser ikke problemet

Kristine Emblem har en litt annen historie enn de tre andre, ettersom hun faktisk prøvde å søke seg inn på mastergradløpet i samfunnsfagdidaktikk høsten 2019.

— Planen min var å begynne på masteren i fjor høst. Dessverre mistet jeg akkurat C-snittet. I etterkant klagde jeg på en karakter jeg fikk, og fikk gjennomslag slik at jeg nå har C i snitt, forteller Emblem, og fortsetter:

— Så nå ønsker jeg nok en gang å begynne på masteren til høsten, men hvis jeg må vente til neste vår, hadde det i hvert fall vært greit å få en garanti for at de skal tilby programmet, forklarer Emblem, og bringer oss med det utsagnet litt videre i saken.

— Vi burde få begynne på integrert mastergrad til høsten. Vi ser rett og slett ikke hvorfor det egentlig skal være et problem, sier de fire studentene samstemt. Foto: Joar Hystad
— Vi burde få begynne på integrert mastergrad til høsten. Vi ser rett og slett ikke hvorfor det egentlig skal være et problem, sier de fire studentene samstemt. Foto: Joar Hystad

Dekan ved Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett ved HVL, Asle Holthe, forteller nemlig til Khrono at de fire studentene og andre som er i samme situasjon har fått tilbud om å søke på masterprogrammene som blir tilgjengelige ved HVL fra og med våren 2021.

Det løser ifølge Silje Mørland Matre ikke situasjonen.

— Skolen har jo ennå ikke informert om hvilke fag vi må ha før et eventuelt opptak, og vi har heller ingen garanti for at vi kommer inn, sier Matre, og får støtte fra Haugland:

— Dessuten er det da gjerne snakk om å ta mastergrad på deltid. Det forkludrer planene vi hadde laget oss i utgangspunktet, poengterer hun.

Dekan: — Vi økte kapasiteten

Dekan Holthe sier at han forstår at de fire studentene er skuffet. Samtidig legger han ikke skjul på at han mener at HVL har gitt all nødvendig informasjon i god nok tid til at situasjonen studentene har havnet i kunne vært unngått.

— Da studentene skulle velge fag før det fjerde studieåret anbefalte vi alle som ønsket å ta mastergrad å søke om å få begynne på en toårig masterutdanning fra og med det fjerde studieåret. Vi økte også kapasiteten på masterutdanningene våre slik at alle studentene som ønsker å starte på en slik utdanning fikk tilbud om det, sier Holthe.

Han hevder også at informasjonen om akkurat dette var god – og at den kom tidsnok.

Dekan Asle Holthe mener at HVL har gjort det de kan gjøre for å holde lærerstudentene oppdaterte og informerte gjennom studieløpet. Foto: HVL
Dekan Asle Holthe mener at HVL har gjort det de kan gjøre for å holde lærerstudentene oppdaterte og informerte gjennom studieløpet. Foto: HVL

— Jeg mener at vi gav dem muligheten til å begynne på de masterprogrammene de ønsket da de startet på det fjerde året. Det vil si at de hadde muligheten til å søke seg inn på et mastergradløp fra og med fjerdeåret. Studielederne og HVL mener de har gitt god nok informasjon om dette underveis, og vi mener også at vi har lagt til rette for studentene på en god måte, sier dekanen.

Bedre informasjon

Blant studentene er inntrykket – mildt sagt – et helt annet, og mastertilbudet som ble tilbudt fra og med høsten 2019, hjelper ikke.

Hadde de fått vite om endringene på et tidligere tidspunkt kunne de valgt andre fagkombinasjoner og unngått å havne i situasjonen de når har kommet i, mener de.

— Ikke minst burde høyskolen vært interessert i å få til en best mulig overgang fra den gamle lærerutdanningen til den nye. Det opplever vi ikke at de prøver på, repliserer Engen Haugland.

Da Khrono spør Holthe om når og hvordan HVL har informert studentene om endringene underveis i studieløpet, er dekanen snar med å finne frem dokumentasjon på dette.

— 5. februar 2019 ble det sendt ut en e-post med informasjon. I tillegg har det vært gjennomført veiledningssamtaler for de som har ønsket dette, skriver Holthe.

— Vet nesten ikke hva jeg skal si

Studentene rister på hodet når Khrono forteller dem at HVL sier at de har informert godt nok og tidsnok.

— Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Det stemmer at vi kan søke oss inn på master fra og med våren 2021, men det er jo enda ikke bestemt hvilke program som blir tilbudt, og hva som kreves for å komme inn. I tillegg må vi jo gå og drive dank i åtte-ni måneder så sant vi ikke er så heldige og får oss en jobb, sier Prestårhus Magnussen.

— At det nærmest blir påstått fra ledelsen at de har gjort alt riktig og at det dermed er vår egen feil at vi ikke får ta mastergraden nå fordi vi ikke søkte oss inn i fjor, er veldig rart. Dette handler om at vi ikke visste om dette da vi startet utdanningen, og dermed tok helt andre fagvalg med en plan om å ta fire års lærerutdanning pluss en mastergrad på toppen, sier Engen Haugland, og fortsetter:

— Det er gitt alt for dårlig informasjon underveis, spesielt med tanke på at dette er en utdanning der man i stor grad kan styre hvilke fag man ønsker å ta og hvordan man setter sammen utdanningen. Vi er fortvilte.

De fire studentene informerer ellers om at de tirsdag hadde et møte med Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, og at de er innstilt på å bidra med det de kan for å løse situasjonen.

— Hvordan mener dere at situasjonen bør løses?

— Vi burde få begynne på integrert mastergrad til høsten. Vi skjønner egentlig ikke hvorfor det skal være et problem, kommer det samstemt fra de fire.

SV har sendt spørsmål til Asheim

I etterkant av oppslaget i BA forrige uke sendte stortingsrepresentant og medlem av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Mona Fagerås (SV), sendt et skriftlig spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

I spørsmålsbrevet, som du kan lese her, står det blant annet følgende:

— Studentene hevder de ikke har fått god nok informasjon fra høyskolen slik at også de skulle ha mulighet til å ta mastergrad. Studentene føler seg i tillegg urettferdig behandlet, fordi HVL altså har fjernet mulighetene deres til å ta mastergrad.

Og:

— I likhet med Høyre støttet SV innføringen av en masterutdanning. Når nå vi ser at flere studenter fra den gamle ordningen ikke har mulighet til å ta mastergraden de ønsker, håper jeg at ministeren er enig med meg i at en må strekke seg langt for å sørge for at de som er i det «gamle» løpet også skal få mulighet til å ta en mastergrad.

Selve spørsmålet ser slik ut:

«Hva vil ministeren gjøre for at alle studentene som i dag går siste kullet under den gamle lærerutdanningen, der studieløpet er 4 år, skal få muligheten til å ta mastergrad på lik linje med andre nyutdannede og hvem sitt ansvar mener ministeren det er at også disse studentene får denne muligheten?»

Vi har vurdert det slik at det er mange lærere i skolen i vår region som ønsker en mastergrad. Vi har derfor opprettholdt våre studietilbud til studentene i sin helhet.

Sarah J. Paulson

Spørsmålet er i skrivende stund til behandling, og står foreløpig ubesvart av Henrik Asheim.

Flere institusjoner har utvidet tilbudet

Khrono har spurt flere av dekanene på lærerutdanningene rundt omkring i Norge om de opplever de samme utfordringene som HVL når det gjelder overgangen fra den gamle til den nye utdanningen.

Morten Ørbeck ved Høgskolen i Innlandet svarer følgende:

— Med forbehold om at jeg har forstått dette riktig, så har ikke vi tilsvarende utfordringer. Her har det vært mulig for tidligere fireårige GLU-studenter å kunne gå over på toårige masterutdanninger etter tre år. For 2020-2021 har vi videreført og til dels utvidet tilbudet om toårige mastergrader som videreutdanningstilbud for blant annet lærere med fullført fireårig GLU.

Marit Reitan ved NTNU melder dette:

— Vi har restrukturert vårt toårige mastertilbud i fagdidaktikk. Det er godt tilpasset lærere med tre- og fireårig lærerutdanning, enten de er nyutdannet eller ferdig for en stund siden. Det er et relevant tilbud også for søkere med andre bakgrunner. Det er studieretninger for de fleste av fagene i skolen. Vi er spente på interessen når den fireårige grunnskolelærerutdanningen er utfaset, men vi gjør i hvert fall opptak i år og neste år.

Sarah J. Paulson ved OsloMet:

— Vi har vurdert det slik at det er mange lærere i skolen i vår region som ønsker en mastergrad. Vi har derfor opprettholdt våre studietilbud til studentene i sin helhet. På skoleområdet har OsloMet et mastertilbud i skolerettet utdanningsvitenskap hvor vi tilbyr fordypninger i de fleste skolefag og i profesjons- og spesialpedagogikk. I tillegg har vi et masterstudium i digital læringsdesign som er en populær videreutdanning blant lærere.

Svar fra HVL

Khrono har vist svarene fra de andre dekanene til Asle Holthe ved HVL. I en e-post til Khrono skriver dekanen blant annet følgende:

— Vi har ikke utfordringer knyttet til sitt studietilbud for grunnskolelærerstudenter eller toårige masterstudier. Til høsten har vi lyst ut til sammen 6 ulike to-årige masterutdanninger med ulike studieretninger som grunnskolelærerstudenter kan søke (norsk, matematikk, samfunnsfag, kunst og håndverk, musikk, barne- og ungdomslitteratur, IKT i læring og kroppsøving)

Og:

— I vårt arbeid med utvikling av studietilbudet har vi prøvd å både ivareta studentene som går i de fire-årige grunnskolelærerutdanningene ved at de kunne ta masterutdanning som del av sin grunnutdanning eller søke opptak til masterutdanninger høsten 2020, og vi tilpasser de nye to-årige masterprogrammene til å nå lærere som er i arbeid og som eventuelt vil innpasse videreutdanning i sin masterutdanning.