revidert nasjonalbudsjett
Stor uenighet om mer penger til det femte året
Hva koster det ekstra femte året Stortinget har innført på lærerutdanningen? Statsråden og universitets- og høgskolemiljøet er veldig uenige.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
På møte i styret for Universitets- og høgskolerådet (UHR) i forrige uke vedtok man flere krav til revidert nasjonalbudsjett som blir lagt fram senere i vår.
De to første punktene handler om ulike lærerutdanninger.
Til høsten starter det første kullet på den nye femårige lærerutdanningen på sitt siste og femte år. Det medfører langt færre kandidater ut til samfunnet denne våren, men det betyr også vesentlige økte kostnader for de som utdanner lærerstudenter.
En masterutdanning krever flere med førstekompetanse i utdanningen, og det femte året for studentene har også en kostnad i seg selv. Mer praksis skal studentene også ha.
En ny problemstilling mener Asheim
Regjeringen har valgt å beregne prislappen annerledes enn man pleier når man finansierer studieplasser. De forklarer dette med at man aldri i nyere tid har finansiert opp et ekstra utdanningsår slik, og at det derfor ikke finnes noe å sammenligne med. De tar utgangspunkt i at langt færre studenter enn de som ble tatt opp er igjen til det femte året, og gir finansiering etter det.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim svarte blant annet i tillegg høsten 2020 på spørsmål om finansieringen:
— Så er det verdt å nevne at universitetene og høyskolene er rammefinansierte. Det er ikke noe én til én forhold på antallet studieplasser finansiert over statsbudsjettet og antallet studenter. De får en totalramme også må de prioritere innenfor den. Alle utdanninger tar opp flere studenter enn de har finansiering for, det er ikke noe særskilt på femårig lærerutdanning. Da får de ikke noe ekstra grunnfinansiering for de ekstra studentene, men de får penger etter hvert som de avlegger blant annet studiepoeng, svarte Asheim da.
Hevder store summer i manko
Lærerinstitusjonene er helt uenige. De henviser til at det normale er at man finansierer et snitt av studieplasser. For å klare å levere på de kravene regjeringen har satt må universiteter og høgskoler ta opp flere studenter enn de har finansiering til i første år. Dette fordi studenter faller fra utdanningen.
De mener regjeringen nå skaper en ubalanse når de avviker fra å finansiere like mange studieplasser hvert år av utdanningen. Ved Universitetet i Agder går de så langt som å si at de kan måtte kutte i lærerutdanningen og utdanne færre lærere.
I vedtaket fra styret i UHR heter det: «En finansiering med utgangspunkt i studieplasser etablert i 2017 vil utgjøre 137,3 millioner kroner i halvårsvirkning. Med utgangspunkt i 2019-tall vil summen være 149,5 millioner kroner i halvårsvirkning.» Spriket mellom statsrådens finansiering og UHRs minstekrav ligger et sted mellom 48-60 millioner kroner.
— Dette er en reform som både regjeringen og Stortinget har besluttet, og den må finansieres etter de krav og kostnader som følger med. Kvalitet koster, skriver UHR i sitt vedtak og innspill til revidert budsjett.
De legger til at UHR derfor ved tidligere års budsjetter har spilt inn krav om finansiering av masterutdanningen og kategoriheving. En kategoriheving må gjennomføres ved at det tilføres friske midler inn i lukket ramme.
— UHR er kritisk til at det femte året finansieres på basis av kandidatmåltall og ikke studieplasser, poengteres det i vedtaket.
Trenger rask avklaring av finansiering av praktisk-estetiske fag
UHR er også opptatt av en annen utdanning som er i ferd med å bli forlenget fra 3-år til 5 år. Det gjelder lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13. I juni 2020 ble forskrift om rammeplan for en slik femårig utdanning vedtatt.
Den første institusjonen tilbyr utdanningen fra høsten 2021 og ytterligere 5 institusjoner følger i 2022. Det er mulig å ta 6 ulike fordypninger/masterfag i utdanningen (musikk, dans, drama, kroppsøving, kunst og håndverk og mat og helse).
Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 erstatter de treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag.
Dette vil si at denne utdanningen utvides med to år, mens grunnskolelærerutdanningen ble utvidet med ett år ved overgang til master.
Kunnskapsdepartementet har informert om hvilken finansieringskategori de ulike fagene skal plasseres i. Fag med masterfordypning i musikk, dans og drama er i kategori C, mens de øvrige fagene innplasseres i kategori D.
— Finansieringen av disse utdanningene er ennå ikke avklart. Det er behov for en rask avklaring på finansiering før studiene starter opp høsten 2021. UHR forventer en annen finansieringsmodell enn det regjeringen har innført for femte året for grunnskolelærere, understreker UHR i sitt vedtak.
