Kristine (20): — Jeg vil ikke ha en arbeids­­hverdag der man blir slått og sagt stygge ting til

Det var i august 2022 at 20 år gamle Kristine Brekke begynte på lærerutdanningen ved Universitetet i Agder (UiA). En livslang drøm skulle gå i oppfyllelse, men etter seks uker ble alt snudd opp ned. 

Sammen med tre andre studenter begynte hun på sitt første praksisopphold på en ungdomsskole i Kristiansand. Det ble et ublidt møte med elevene.

— Vi opplevde å bli kastet tusjer, pappesker og klær på, i tillegg fikk jeg kommentarer som «hore» og andre skjellsord av elevene som jeg hadde i praksis, sier Brekke til Avisen Kristiansand.

Dette var en av flere hendelser Brekke opplevde i sin første praksisperiode. 

— Jeg ble oppriktig redd, og det var flere dager jeg ikke hadde lyst å møte i praksis, forteller hun til avisa.

Khrono har forsøkt å komme i kontakt med Brekke, men får opplyst at hun ikke ønsker å kommentere hendelsene ytterligere.

lærerutdanning

Ekspertgruppe skal se på lærer­utdanningen: ­— Unødvendig komplisert

— All praksis er veiledet

Brekke fullførte det første året på lærerstudiene før hun ga seg. Hun opplyser selv til Avisen Kristiansand at hun fikk gode karakterer og trivdes på studiet, men hun falt ned på at dette ikke var yrket for henne. 

— Jeg vil ikke ha en arbeidshverdag der man blir slått og sagt stygge ting til. Ingen andre yrker hadde godtatt det, sier Brekke til avisa.

Én av fire lærere på grunnskolen har opplevd vold og trusler, ifølge en undersøkelse fra Statens arbeidsmiljøinstitutt. Skoleansatte er en av de mest utsatte yrkesgruppene for vold og trusler.

Brekke forteller at hun og de andre studentene tok det opp med praksislærer og universitetet. Ifølge Brekke fikk de beskjed om at dette er en del av lærerhverdagen. 

Fungerende dekan for lærerutdanningene ved UiA, Cecilie Thorbjørnsen Mork, sier til Khrono at det er beklagelig at studenten har hatt en slik opplevelse og det er trist at studenten velger å slutte.

Hun kommenterer på generelt grunnlag at UiA er opptatt av å støtte studentene når de er i praksis. 

— I lærerutdanningene ved UiA har vi hvert semester flere hundre studenter ute i praksis og vi har retningslinjer og prosedyrer for oppfølging. Alle skal følges opp på en god måte – det jobber vi med hele tiden. 

Hun legger til at de har forberedende møter med skolene, praksislærerne og studentene. 

— Faglærerne våre forbereder også studentene på praksisoppholdet i forkant i undervisningen på campus og de har oppfølging med studentene på skolene mens de er i praksis. Videre får studentene tett oppfølging av praksislærer når de er på praksisskolen. All praksis er veiledet og vi har et tett samarbeid med våre partnerskoler.

studiestart

Sandra Borch til lærer­studentene: — Et yrke som fortjener mye mer skryt

Over halvparten er fornøyd

Leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Kaspara Halkjelsvik, sier at Brekkes opplevelse er en vanlig utfordring i lærerhverdagen.

— Selv om vi ikke kan kommentere Kristines spesifikke opplevelse, er det ikke uvanlig å høre lignende historier. Det er kjent at lærerstudenter kan møte utfordrende situasjoner i praksis.

I 2020 gjennomførte Respons analyse en undersøkelse om praksis på vegne av Pedagogstudentene. 

Den viste blant annet at 39 prosent av de som vurderer å avslutte lærerutdanningen, oppgir at de gjør det på grunn av dårlige praksisopplevelser.

Til tross for retningslinjer som krever veiledning fra praksislærere med veiledningskompetanse, opplever én av fire studenter å ikke få veiledning i det hele tatt, og fire av ti får ikke veiledning fra noen med veiledningskompetanse.

Litt over halvparten (55 prosent) er fornøyde med sin egen praksis. 94 prosent av de som er fornøyde med utdanningen, er også fornøyde med praksisen. 

— Dette indikerer at praksisutfordringer er utbredt blant lærerstudenter og understreker behovet for forbedringer i lærerutdanningen og praksisopplevelsene, sier Halkjelsvik. 

UiA-dekan Mork sier at frafallstallene for det første året på studiet har vært ganske stabile de siste fem årene. 

— Av dem som slutter på lærerutdanningen, gjør de fleste det i løpet av det første studieåret. Noe frafall er nok helt naturlig, og det er for så vidt bra at det skjer tidlig i et femårig studieprogram som lærerutdanningen er.

At unge mennesker som begynner på en utdannelse etter en tid velger å gjøre et annet retningsvalg, er sånn sett ikke uventet, mener Mork. 

--  Det å gjennomføre praksis kan for noen studenter trolig være ekstra bevisstgjørende i forhold til om de tenker at de har gjort et riktig yrkesvalg. For en del studenter, vil nok også praksisoppholdet være med på det motsatte – å bekrefte at de har valgt riktig. 

Hun legger til at UiA har scoret høyt på tilbakemeldinger fra studentene i Studiebarometeret på spørsmålene om omhandler informasjon før praksisopphold og oppfølging av studenter i praksis.

Faller fra

Det er ikke kjent hvor stor andel av lærerstudenter som faller fra lærerstudiene etter første året, men tall fra Database for høyere utdanning (DBH) viser at henholdsvis 22,5 prosent og 24,3 prosent av studentene som begynte på et femårig masterprogram i grunnskolelærerutdanning for 1. — 7. trinn og 5.- 10. trinn, faller fra. 

Dette er de siste tilgjengelige tallene, for studentene som begynte på lærerutdanningene i 2017, og som skulle være ferdig i 2022.

Det er verdt å nevne at landsgjennomsnittet for frafall på alle landets integrerte masterprogrammer er 24 prosent, ifølge DBH. 

På femårige lektorutdanninger er frafallsprosent noe høyere. 30,24 prosent av studentene som begynte på en grad i 2017, fullførte aldri. 

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) opplyser at frafallstallene for 2022-kullet først vil være klare senere denne måneden. 

— Kan være tøff

Dekan ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet, Morten Ørbeck, sier til Khrono at han ikke har hørt om lignende hendelser som Brekkes i sine ni år ved høgskolen. 

Heller ikke dosent Kirsten Elisabeth Thorsen, som har 20 års erfaring som praksiskoordinator ved OsloMet, har vært borti lignende. 

Ørbeck forklarer at det er vanlig å miste enkelte studenter i løpet av det første studieåret, men det er ingenting som tyder på at det er vesentlig mer frafall blant lærerstudenter enn andre studenter som begynner på en flerårig utdanning de finner ut at ikke er riktig for dem. 

— Jeg sitter ikke på statistikk som viser om det skyldes praksis, fagene eller at de bytter til andre studieretninger. Det er klart at den første praksisperioden kan være tøff for mange, men det skyldes ofte at studentene har høye forventninger til seg selv. De forventer nærmest å være ferdig utlært, når det i realiteten er første steg i en lang praksisopplæring, sier Ørbeck. 

Mer refleksjon

Thorsen forteller at den vanlige fremgangsmåten ved OsloMet er å ha møter før praksis for å forberede studentene på hva som kan møte dem. 

— Det handler om å forstå elevene du møter. Hvis du blir møtt med en elev som roper «hore» etter deg, handler det om å forstå at det er et symptom for noe som du kan reflektere rundt og analysere. Hvorfor sier eleven det? Det er nettopp dette lærerutdanningen skal bidra til å gjøre studenten i stand til å forstå. 

Thorsen legger til at det første året av lærerutdanningen skal være en gradvis innføring i yrket der du skal undervise med andre og med hjelp fra en praksislærer. Samtidig er det forventet at lærere skal kunne håndtere ulik elevatferd, sier Thorsen. 

— Du er nødt til å ha personlige forutsetninger for å takle ulike situasjoner i læreryrket. Vi vet at det er skoler med elever som har utfordrende atferd, og særlig i Oslo er det skoler med levekårsutsatte bydeler. Du skal kunne håndtere ulik elevatferd. 

Endringslogg: 5.10.23, kl. 12.56: Lagt til kommentar fra fungerende dekan for lærerutdanningene ved Universitetet i Agder, Cecilie Thorbjørnsen Mork. 

lærarutdanning

Dette trur professoren er grunnen til at unge ikkje vel læraryrket