Ingen enkle svar på bedre rekruttering for lærere

Hamar (Khrono): På Høgskolen i Innlandet ble rekruttering til lærerutdanningene satt på dagsordenen tirsdag 28. mars. Til å belyse temaet var det hentet inn en relativt fersk lærer, en lærerstudent, en professor og en lærerdekan.

Debatten ble ledet av redaktør i Khrono, Tove Lie.

— Media må bære litt ansvar

I det offentlige ordskiftet er læreryrket preget av negative oppslag om lønn, arbeidsvilkår og streik. Dekan ved Høgskolen i Innlandet, Morten Ørbeck, sa at man fram til 2019 hadde god søkning til lærerutdanningene, men pandemien og streik har gitt tallene en betydelig knekk.

Han trakk også fram de framskrivningene som Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort med tanke på lærersituasjonen i 2040.

— Her har SSB selv poengtert at det vil være lærermangel også i 2040, selv om man har flere utdannede lærere enn i dag. Dette må våre politiske myndigheter ta inn over seg, sa lærerdekanen.

Han la til at i tillegg opererer SSB med høyere opptakstall på lærerutdanningene enn man hadde i 2022. Ørbeck tror de negative tallene om framtiden til yrket også kan ha skremt bort søkere.

— Jeg opplever mye støtte for det valget jeg har gjort, sier lærer Halvor Sell Mosæther. Han har jobbet på flere ulike skoler før han fikk seg fast jobb, og forteller om god stemning blant kollegene og gode arbeidsmiljø de stedene han har vært.

— Jeg føler at media må bære litt av skylden for at rekrutteringen går ned. de drar fram de verste historiene og sørger for en nedsnakking av yrket. Det er jo de som bestemmer hva de vektlegger, sier Mosæther.

Mer praksis

Eloisa Michalsen er student på femte år av grunnskolelærerutdanningen på Hamar. Hun forteller at hun selv om det er mye bra med utdanningen hun tar, ser hun også svakheter.

— Jeg tror man hadde tjent på å ha mer obligatorisk undervisning som handler om hele rollen som læreren har. Jeg tar profesjonsrettet pedagogikk som valgfag, og her får jeg en del om funksjonen som kontaktlærer, men det er noe alle trenger. Jeg tenker også på at en viktig del av jobben til lærerne er å samarbeide med andre instanser og at dette også burde hatt større plass i utdanningen.

Både Michalsen og Mosæther mener også det burde vært mer praksis i utdanningen.

— Noen trekker fram politiutdanningen. Der er de et helt år i praksis, påpeker Mosæther.

— Mer systematisk oppfølging av ferske lærere

Elaine Munthe er professor i pedagogikk, leder av Kunnskapssenteret for utdanning ved Universitetet i Stavanger, og aktuell som forfatter av rapporten «Å rekruttere og beholde lærere i barnehage og skole — et kunnskapsgrunnlag».

Hun trakk fram at det ikke bare er de siste årene at lærerrollen har rommet langt mer enn det å være faglærer.

— Jeg skulle ønske meg bedre og mer systematisk oppfølging av de ferske lærerne som kommer ut i jobb. Gjerne over tre år, der de ferske lærerne både har mentorer rundt seg, men også har noe redusert undervisningstid og kan jobbe med sine erfaringer og utvikle egne planer, sier Munthe.

Student Eloisa Michalsen synes dette høres ut som en veldig god ide.

— Det høres veldig bra ut hvis man sånn sett var sikret en myk overgang i læreryrket. I dag forteller jeg meg selv at det kommer til å bli veldig tøft de første årene, men at det kommer til å bli bedre etter hvert, sier Michalsen.

Hun går nå siste året og er i full sving med å søke jobber.

Dekan for lærerutdanningen ved Høgskolen i Innlandet, Morten Ørbeck, smetter inn med litt fakta:

— Ifølge Utsynsmeldingen som kom sist fredag så har 96 prosent av de ferdig utdannede lærerstudentene jobb etter 6 måneder. Det er en av de utdanningene hvor man aller raskest får jobb, fortalte Ørbeck.