Debatt Hammer skogan og aspenes

Kravet om to sensorer må gjennomføres

Vi deler kritikken av at midlene mangler, men samtidig er vi positive til innholdet i ordningen.

— At enkelte ser seg nødt til å eksempelvis redusere undervisningstilbudet, eller gjennomføre færre vurderinger, betyr ikke at tosensor-ordningen i seg selv er dårlig. skriver studentlederne Jørgen Hammer Skogan og Rolf Martin Aspenes.
— At enkelte ser seg nødt til å eksempelvis redusere undervisningstilbudet, eller gjennomføre færre vurderinger, betyr ikke at tosensor-ordningen i seg selv er dårlig. skriver studentlederne Jørgen Hammer Skogan og Rolf Martin Aspenes.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I januar ble det klart at regjeringen foreslår å utsette tosensor-ordningen, med bakgrunn i det de kalte praktiske vansker knyttet til gjennomføringen. De foreslår også en ny helhetlig gjennomgang av Universitets- og høgskoleloven. Det kan være lurt å ta et pust i bakken, men vi forventer at tiden fremover blir brukt effektivt for å løse utfordringene i dialog med sektoren og studentbevegelsen.

Vi hører stadig vekk om tilfeller der studentenes karakterer svinger stort etter klage, og i ekstreme tilfeller har studenter opplevd å gå fra F til A, og så til C.

Innleggsforfatterne

En av de største praktiske utfordringene regjeringen bør ta tak i, er mangelen på midler. Det er forståelig at deler av sektoren reagerer på at det kommer nye krav uten midler til gjennomføring. Universitets- og høgskolerådet anslår kostnadene for tosensor-ordningen til om lag 200 millioner kroner.

Samtidig har universitets- og høgskolesektoren blitt påført store kutt over lang tid; som følge av ABE-reformen har UH-sektoren 1,7 milliarder kroner mindre å rutte med i 2022 enn i 2014.

At enkelte ser seg nødt til å eksempelvis redusere undervisningstilbudet, eller gjennomføre færre vurderinger, betyr ikke at tosensor-ordningen i seg selv er dårlig. Det er snarere et symptom på at sektoren blir bedt om å gjøre mye med stadig mindre.

Vi deler kritikken til at midlene mangler, men samtidig er vi positive til innholdet i ordningen. Det er bekymringsverdig at så mye av kritikken formuleres som om ordningen i seg selv fører til dårligere kvalitet på undervisningen, når det er ressursspørsmålet som avgjør.

Det er lite som bør være viktigere for høyere utdanningsinstitusjoner enn at vurderingene studentene deres får på arbeidet sitt, er gode, objektive og velfunderte. I 2020 ga 40 prosent av klager ved de ti største institusjonene endret karakter.

Vi hører stadig vekk om tilfeller der studentenes karakterer svinger stort etter klage, og i ekstreme tilfeller har studenter opplevd å gå fra F til A, og så til C.

Det er all grunn til å tro at tosensor-ordningen vil bety færre slike tilfeller, og det er verdt prisen. Karakterene studenter får, kan være avgjørende for deres muligheter både i videre studier og arbeidsliv. Tosensor-ordningen vil bidra til bedre likebehandling og objektivitet i vurderinger som gjøres av studenters arbeid, og vil være et kvalitetsløft.

Kravet er til og med blitt kalt et «uttrykk for mistillit» av kritikere. Vi er snarere glade for at studentbevegelsen har krav og forventninger til sektoren, og at stortingspartiene har valgt å lytte til oss og ekspertutvalget som anbefalte å innføre tosensorkravet. Fremover må vi arbeide sammen for å få på plass en ordning som styrker studentenes rettigheter, og samtidig ivaretar institusjonenes behov.

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS