Bokstav­karakteren er utdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Søndag 30. januar kunne man lese på NRK at «Studenter og universiteter er svært uenige om hva som er best» i debatten om tosensor-ordningen. Men det er slettes ikke alle studenter som er uenige med universitetene i denne saken.

Faktisk er det rimelig å påstå at den har gått de fleste studenter hus forbi, og at det ikke finnes et skikkelig bilde av hva flertallet av studenter mener. Videre er det også en gruppe studenter, oss inkludert, som ikke støtter forslaget om tosensor- ordningen.

Fremfor å skrive nok en ytring om hvorvidt institusjonene har ressurser til dette, eller om to sensorer vil gi bedre vurdering, så ønsker vi her å ta et skritt tilbake og kaste lys over en annen og mer prinsipiell side av denne saken.

De som støtter tosensor-ordningen har flere ganger etter vedtakutsettelsen i januar ytret at «ingen nye momenter er kommet opp i saken», så her legger vi frem et nytt moment:

Se for deg at du er student, det er tirsdag morgen og du venter utenfor eksamenslokalet kald og nervøs. De neste timene skal et helt semester med læring, og en eksamensperiode med pugging og frustrasjon, «endelig» rundes av og bedømmes.

les også

Kravet om to sensorer må gjennomføres

Ikke bare skal du som student oppsummere din forståelse av pensumet, men etterpå skal din forståelse kokes ned og vurderes til én enkelt bokstav mellom A-F. Bokstaven skal bli din valuta framover. Denne valutaen vil følge deg, og skal gi uttelling videre i utdanningsløpet og i en arbeidskarriere, på godt og vondt. Ønsker vi egentlig å styrke bokstavkarakteren som «valuta»?

Hele veien fra barneskolen til en eventuell høyere utdanning handler studieløpet om å tilegne seg kunnskap for å kunne bli delaktig i en samfunnsutvikling. Du skal kunne anvende kunnskap til gode for deg selv og for fellesskapet – bli dannet.

Det du som student jobber hardt for å gjennomføre burde bli betalt, slik at det reflekterer ferdighetene og kunnskapen du sitter med, og som kan bidra. Du som enkeltindivid er nyttig og verdifull, da virker det urimelig at det ender opp som noen enkle bokstavkarakterer.

Vi må begynne å innse at bokstavkarakterer er en særdeles gammeldags form for vitnemål i et moderne arbeidsmiljø som ansetter etter ferdigheter, kompetanse og egenskaper.

Hvorfor bruker vi karakter slik vi gjør i dag da? Jo da, fordi det er en enkel måte å motivere studentene til å yte sitt beste, gi tilbakemelding om studentenes nivå, samtidig som det er et verktøy for å sortere til videre utdanning og arbeidsliv.

Samtidig vet vi at karakterer sjeldent gir noen indre motivasjon for dypere læring, én karakter er en særdeles tynn tilbakemelding, og karakterene gjenspeiler få av ferdighetene, kompetansene, og egenskapene enkeltindividet har. Men hva er alternativet?

Den gode nyheten er at det eksisterer flere gode alternativer allerede! Andre kloke hoder har allerede tenkt igjennom problemet, og kommet med konkrete forslag slik som å modernisere og utvide den digitale plattformen; vitnemålsportalen.

Andre forslag går ut på å bygge opp nye metoder som gjør det mulig å lagre arbeid og dokumentere kompetanser og ferdigheter som en digital CV. Undervisning kan bli lagt opp slik at studentene utvikler gode produkter eller prosjekter, som igjen kan lagres digitalt og brukes til å gi et fremtidig arbeidsgiver et mer representativt bilde av deg og hva du kan gjøre.

les også

To sensorer skaper problemer og løser ingen

Så vi gjentar, ønsker vi å styrke bokstavkarakter som «valuta»? En simpel valuta som skal definere deg, dine ferdigheter og kunnskap, og din evne til å bidra i samfunnet videre. En valuta destillert fra dine presentasjoner under en eksamen, nå ikke bare vurdert av én, men av to personer, som heller kunne brukt tiden på å hjelpe deg å utvikle faglige ferdigheter og kompetanse fremfor å vurdere deg i det? Eller ønsker vi å ha muligheten til å utvikle et bedre vurderingssystem?

Problemet med rettferdig vurdering er absolutt noe som må håndteres, men dette er et problem som må tas fra rota, og ikke fra bladene. Vurdering bør få en helhetlig oppussing. Undervisningen skal være preget av kvalitet og med mål om at studentene skal lære for livet, ikke lære for eksamen.

Det er mye å rydde opp i når det kommer til undervisning, eksamen og vurdering. Vi frykter at det ikke kommer til å være mer tid og penger igjen til å ta denne oppussingen dersom vedtaket om tosensor-ordning blir stående.

Vi vil ikke investere mer tid og penger i en urgammel, urettferdig vurderingsform. Vi vil ha nytt og bedre.

Lars Martin Myhre og Ruben Schelbred Thormodsæter jobber med utvikling av læringsmiljø i Bioceed – centre for excellence in biology education.

Les også:

STUDIEBAROMETERET 2021

— Det er naivt å tro at alt blir som før

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside