Kraftig vekst i sykefraværet etter pandemiårene

Sykefraværet ved universiteter og høgskoler viser en markant økning i 2022, viser tall Khrono har samlet inn fra universiteter og høgskoler.

I snitt øker sykefraværet ved universiteter og høgskoler i 2022 med 20 prosent fra 2021 til 2022 og ender på et totalt sykefravær på 5 prosent.

Ved Universitetet i Agder økte sykefraværet med 40 prosent i forhold til 2021, og det samme var tilfellet ved Universitetet i Stavanger.

Ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen var økningen på rett under 20 prosent, mens ved UiT opplevde en økning på 23,5 prosent.

For Norge som helhet var sykefraværet i 2022 det høyeste siden 2009, ifølge tall fra SSB.

universitetet i Agder

Sykefraværet økte med 40 prosent

Bekymring ved UiT

Ved UiT var økningen i sykefraværet tema under styremøtet 23. mars. Her var fraværet på 5,35 prosent i 2022.

— Sykefraværet er noe høyere enn vi hadde ønsket at det skulle være, men det er betydelige variasjoner mellom enhetene. Det er oppmerksomhet om dette og det følges opp i enhetene, sa organisasjons- og økonomidirektør Odd Arne Paulsen.

Styremedlem og ansatterepresentant Tone Osnes mente at fraværet er urovekkende høyt og stilte spørsmål om det skyldes institusjonelle forhold. Maren Irene Gåre Bakkevoll, som er valgt inn av studentene, var også svært bekymret for det høye sykefraværet og pekte på at fraværet er størst blant kvinner.

— Sykefravær er dumt i seg sjøl, men det påvirker også lønnsutviklingen. Derfor er det dårlig likestillingspolitikk at vi har et høyt sykefravær, sa hun.

Hun stilte spørsmål ved om det er nok oppfølging av fraværet.

— UiT er en stor arbeidsgiver og jeg mener vi burde være en helsefremmende plass å være, sa hun.

Et annet av styremedlemmene, Jonas Stein, viste på sin side til at hele landet opplever det samme som UiT.

— Apropos 22-tallene, så må vi ha is i magen og vi ser at i fjerde kvartal er tallene mer normalisert, påpekte han.

Større vekst enn i landet som helhet

De siste tallene fra SSB viser at sykefraværet for hele landet var på 6,8 prosent i 2022. Det innebærer 39,2 millioner tapte dagsverk i løpet av hele året og er 4,2 millioner flere tapte dagsverk enn i 2021 og en økning på 12 prosent, ifølge SSB.

Sykefraværet ved universiteter og høgskoler er dermed lavere i prosent enn tallet for hele arbeidslivet i Norge, men økningen fra 2021 til 2022 er i snitt større ved universiteter og høgskoler enn i landet som helhet.

Ikke gode nok på oppfølging

Ved Høgskolen i Innlandet var sykefraværet i 2022 som snittet for de 13 institusjonene Khrono har sjekket, det vil si 5 prosent.

Hovedverneombud Turid Thomassen konstaterer at sykefraværet er på vei oppover, både det egenmeldte og det legemeldte fraværet.

— Noe er nok knyttet til mer influensa og til covid-relatert fravær, og her følger vi de samme bølgene som i samfunnet ellers. I og med at vi er en akademisk institusjon regner vi dessuten med at det er underrapportering av sykefravær blant vitenskapelig ansatte, og det gjelder også stipendiater, sier hun.

Thomassen sier at de forsøker å holde godt øye med fraværet og vurderer om det er noe spesielt som må følges opp.

— Vi er nok ikke gode nok på oppfølging og skulle hadde enda mer oppmerksomhet på det, sier hun.

Hun påpeker også at det kan være vanskeligere å følge opp sykefravær i en tid med mer hjemmekontor.

— Det er vanskelig å vite om det er uheldige ting i arbeidsmiljøet på hjemmekontoret. En annen ting er at folk tenker at de har en restarbeidsevne selv om de er syke, og den er det lettere å bruke hjemme. Dette gjør de gjerne uten å ha en dialog med arbeidsgiver, og en konsekvens kan være at det tar lengre tid før de blir friske, sier hun.

Minst blant vitenskapelige

Generelt er sykefraværet lavere blant vitenskapelig ansatte enn blant teknisk/administrative.

Ved NTNU lå det totale sykefraværet godt under snittet for sektoren i 2022, på 3,9 prosent, men fraværet fordeler seg svært ulikt mellom ansattegruppene. I vitenskapelige stillinger var fraværet kun 2,5 prosent, mens i teknisk administrative stillinger var det 7 prosent.

Et annet gjennomgående trekk er at sykefraværet blant kvinner er høyere enn blant menn.

Ved UiO er sykefraværet totalt på 4,2 prosent i 2022, viser UiOs sykefraværsrapport, men blant kvinnelig ansatte er fraværet på 5,89 prosent, sammenlignet med menn på 2,77 prosent.

Ifølge rapporten har sykefraværet gått noe opp hos både kvinner og menn fra foregående år, og på alle enheter. Den mest utslagsgivende økningen er på langtidsfravær og er nok covid-relatert, heter det.

Influensa og korona

Universitetet i Stavanger (UiS) opplever det høyeste sykefraværet siden 2008, viser tall rapportert til arbeidsmiljøutvalget (AMU).

Tilbakemeldingene fra enhetene ved UiS tyder på at fraværet for en stor del skyldes alvorlig sykdom, helseplager, covid, long-covid, influensa og lignende, det vil si forhold som ikke er arbeidsrelatert, går det fram av AMU-rapporten. Det er kun noen få tilfeller som er arbeidsrelatert, mens noe er delvis det. Disse tilfellene er knyttet til belastningsplager og arbeidspress.

Ved Universitetet i Bergen har det egenmeldte fraværet gått opp etter pandemien, og ifølge rapporten fra arbeidsmiljøutvalget kan dette ha sammenheng med at ansatte under pandemien hadde lavere terskel for å jobbe fra hjemmekontoret, selv om formen ikke var på topp, som det heter. Dermed sank antall egenmeldinger.

Det totale sykefraværet ved UiB gikk opp fra 3,8 i 2021 til 4,54 prosent i 2022, og her vises det til et oppsving av influensa og andre forkjølelsessykdommer som har kommet tilbake i fullt monn etter at «normaltilstanden» ble gjenopprettet etter pandemien.

SSB peker på noe av det samme.

– 2022 var preget av mye korona- og influensa, i tillegg til en mer normal arbeidsdag for mange med like mye kontakt som tidligere og mindre hjemmekontor. Det høye sykefraværet i 2022 gjenspeiler dette, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn, ifølge ssb.no.