Koronapandemien har gitt nedgang i disputaser

(Saken er oppdatert.)

I første halvår 2020 ble det avlagt 848 doktorgrader ved norske læresteder. Det er 29 færre enn samme periode året før, eller en 3 prosent nedgang.

Nifu trekker fram at når de ser nærmere på hvor mange som disputerte per måned i første halvår 2020, ser de en tydelig effekt av korona-pandemien.

Etter at det ble avholdt flere disputaser i januar og februar enn i de to foregående årene, falt aktivitetsnivået betydelig ved nedstengningen. Det tok seg opp igjen i mai og juni, og Nifu antar at totaltallet for hele året vil være på nivå med fjoråret.

Andre undersøkelser kan peke i retning av at forsinkelser og nedgang kan være en trend som fortsetter.

84 prosent sier de er forsinka

En undersøkelse blant doktorgradsstudenter utført av stipendiatorganisasjonen i Norge (SiN) viser at av de 800 respondetene er det 84 prosent som oppgir å ha blitt forsinket på grunn av koronakrisen. 87 prosent av disse sier at de trenger en kompensasjon for å klare å ta igjen det de har blitt forsinket med.

Antall disputaser økte jevnt i mange år inntil 2013, som i flere år ble stående med det høyeste antallet.

Nye årsrekorder ble satt både i 2018 og i 2019, da det ble avholdt 1 583 disputaser i Norge, heter det i nyhetsmeldingen fra Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).

Ny undersøkelse

Store forsinkelser blant sipendiatene. — Overrasket over at det er så ille

Stabile fordelinger

Doktorgradstallene til Nifu er presentert i NIFU innsikt Doktorgrader i tall, og viser ellers at kjønnsfordelinger ligger stabilt med 49 prosent kvinner.

Etter en rekordstor andel utenlandske statsborgere blant doktorene i 2018 (42 prosent), gikk andelen svakt ned i 2019 (40 prosent). I første halvår av 2020 var 39 prosent av doktorandene utenlandske statsborgere.

Medisin og helsefag øker

Medisin og helsefag er det klart største fagområdet og utgjorde 31 prosent av doktorene første halvår 2019, og 33 prosent første halvår 2018, mens våren 2020 er andelen oppe i hele 37 prosent.

Medisin og helsefag er etterfulgt av samfunnsvitenskap, matematikk og naturvitenskap og teknologi.

Fordelingen mellom institusjonene viser at det fortsatt er Universitetet i Oslo, NTNU og Universitetet i Bergen som dominerer med store tall.

Stadig færre på norsk

Nifu sine tall viser at stadig færre av doktorgradene skrives på norsk. En naturlig forklaring er den sterke økningen i utenlandske statsborgere som avlegger doktorgrad i Norge, men dette er ikke hele forklaringen.

Nifu sine tall viser at Samtidig ser vi at norsk-andelen har sunket, også blant norske statsborgere, fra 17 prosent på begynnelsen av 90-tallet til 12 prosent i perioden 2015–2019.

Totalt var 8 prosent av doktorgradene skrevet på norsk i perioden 2015-19. Noe lavere enn ved inngangen til 1990- og 2000-tallet da norsk-andelen var omkring 15 prosent.

Flest kvinner skriver norsk

— De aller fleste norskspråklige avhandlingene forekommer innen humaniora og samfunnsvitenskap. Her var norsk-andelen henholdsvis 31 og 20 prosent i perioden 2015–2019, skriver Nifu-forskerne Bo Sarpebakken og Frøydis Sæbø Steine i Nifus innsiktsblad om doktortallene.

De legger til:

— Kun 2 prosent av avhandlingene innen medisin og helsefag var skrevet på norsk i samme periode. Det har ikke blitt utgitt norskspråklige avhandlinger innenfor matematikk og naturvitenskap, teknologi eller landbruksvitenskap og veterinærmedisin siden 2015. Blant doktorandene med norskspråklig avhandling, er det en overvekt av kvinner.

Endringslogg:

Fredag 27. november klokken 12.10: saken er oppdatert med mer informasjon om hvordan korona-pandemi har påvirket tallene.