Debatt ● klaus mohn, rektor ved uis

Konspirasjon mot klimaforskinga

— Klimarealistene stikk kjeppar i hjula og stiller seg på tvers av det meste av det me står for her ved Universitetet i Stavanger.

— Om ein ikkje når gjennom med arbeida sine i tradisjonelle vitskaplege forskingstidsskrift, så er den mest sannsynlege forklaringa at forskinga ikkje held mål, sa rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn på Klimarealistenes lansering av deira eige tidsskrift.
Klaus Mohn
Rektor og professor Klaus Mohn
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I rolla som leiar for eit mangfaldig akademisk kollegium er det av og til slik at ein kan lure på korleis ein skal posisjonere seg, kva ein skal gjere – og ikkje minst kva ein skal seie. Spesielt gjeld det om ein står mellom kryssande interesser og med press frå ulike hald. Sjølv om krava er klare om tydelege svar, er det ikkje alltid opplagt kva som er rett og galt, og heller ikkje kva som er beste utveg. Om dette fekk eg eit muntert råd ein gong, og det var: «Om ingenting anna verkar, prøv sanninga.» Så la meg difor berre seie det som det er.

Sanninga er nemleg at det er med delte kjensler at eg stilte opp ved dette arrangementet. Invitasjonen gjorde at eg måtte tenke meg om, må eg innrømme. Meiningane rundt meg var delte, og eg har fått stor merksemd av mange slag for at eg valte å stille opp i eit møte i regi av Klimarealistene.

Eg forstår at folk har undra seg over at eg takka ja. For her handlar det ikkje berre om skepsis til menneskeskapte klimaendringar. Her står ein overfor ein organisasjon som i same slengen avviser seriøs akademisk forsking og rådande vitskapleg fundert kunnskap om utviklinga i klimaet på jorda. Og det skjer i tillegg med dårleg tilslørt forakt. For forsking som mellom anna står bak årets tildeling av Nobelprisen i fysikk til Syokuro Manabe og Klaus Hasselmann – for modellering av klimaet på jorda, kvantifisering av klimavariasjon og prediksjon av global oppvarming.

De får ha meg unnskyldt, men igjen luktar dette konspirasjonsteori.

Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger

Slik forsking er det altså som blir underkjent av Klimarealistene, i ein tone som er konspiratorisk, og med ein retorikk som er betre eigna til å provosere enn til å legge grunnlag for refleksjon, dialog og ettertanke.

Om ein alltid vil forargast i staden for å forsonast så blir det helst berre bråk. Dette er ikkje berre trist, men og farleg. For her står det om store og viktige spørsmål, som føreset både fotfeste og fatning.

For meg reiste denne førespurnaden difor eit dilemma. Var dette noko eg som rektor burde gje rom for, eller hadde eg gode nok grunnar til å avvise invitasjonen? Om eg hadde takka nei, var det vel nokon som hadde skulda meg for feigskap, scenenekt og innskrenking av ytringsrommet. Og når eg enda opp med å takke ja, så blei eg altså mistenkt for å gå god for både Klimarealistene og det nye tidsskriftet deira.

Likevel tvilte eg meg altså fram til at det beste måtte være å stille opp. Det er fleire grunnar til det. Ideen om eit opent universitet er viktig for meg. Han spring ut or ideal om akademisk fridom og ytringsfridom, som inneber aksept for eit mangfald av meiningar og eit mål om at kunnskap, erkjenning og innsikt blir skapt gjennom høveleg meiningsbryting, kritikk og debatt. Og så langt eg kan sjå, så ville akkurat dette arrangementet vore fritt for kritiske røyster om ikkje eg hadde stilt opp.

Klimarealistene stikk kjeppar i hjula og stiller seg på tvers av det meste av det me står for her ved Universitetet i Stavanger. Klimarealistene sitt tankegods kan legitimere ei vegring mot omstilling som mange kan la seg freista av. Så difor nytta tok eg høvet – til å seie tydeleg ifrå.

Ved Universitetet i Stavanger brukte me eit heilt år på å etablere ein ny strategi mot 2030. Resultatet har brei og djup forankring, og reflekterer samstundes den opphavlege marsjordren frå styret: Grøn omstilling. Med dette som utgangspunkt skal UiS bidra til å omstille samfunnet gjennom forsking, kunstnarisk utviklingsarbeid, utdanning og innovasjon.

Til grunn for strategiprosessen låg grundige vurderingar, ikkje minst av dei store samfunnsutfordringane i verda rundt oss. I særklasse står tap av natur og global oppvarming. Her er forskinga så massiv – og resultata så godt underbygde – at dei som fortsatt måtte være skeptiske til menneskeskapte klimaendringar i sanning har bevisbøra på si side.

Uansett står klimautfordringa høgt på agendaen for politikk og samfunnsutvikling, og difor er ho og sentral i UiS sin strategi. Ikkje fordi alle svara er klinkande klare. Men fordi retninga er tilstrekkeleg tydeleg, med god margin. Og fordi risikoen er så stor – både for miljø og menneske – at me rett og slett ikkje kan ta oss råd til å sjå bort frå potensielle tap og skade ved fortsatt global oppvarming.

Samstundes tenker eg at takhøgda skal være stor, og at det beste for usemja er opplysning. Å sette tema under debatt, og gjerne i eit offentleg søkelys. Alternativet er scenenekt og utestenging, ekkokammer og konspirasjon. Ei slik utvikling vil avgrense ytringsrommet, sette den akademiske fridommen under press og legge band på den offentlege debatten.

Difor må ein aldri la dogmatismen fortrenge forvitenskapen. Difor må skylappane aldri få skygge for vidsyn og utforskartrong. Difor må den frie og uavhengige forskinga aldri vike plass for agendabasert kunnskapsproduksjon utan vitskapleg underbygging.

Og her kjem mi første innvending mot det nye tidsskriftet som no blir lansert. For det er vanskeleg å karakterisere utgjevaren som nyfiken, open og interessefri. Snarare enn å stille spørsmål er Klimarealistene ein organisasjon som allereie har svara klare.

Samstundes peikar ein på FN sitt klimapanel og samarbeidande forskarar som både politiske og dogmatiske. Og likevel svarar ein altså med akkurat same mynt: Det er sola som styrer klimaet! Punktum. Og så sikre er ein at ein like godt har sett statementet inn i logoen for organisasjonen.

Då er det i realiteten game over, og ein kan undrast kva poenget eigentleg er med å legge til rette for meir forsking på spørsmålet. Dette reiser viktige spørsmål rundt integritet og truverd til Klimarealistene som utgjevar av eit vitskapleg tidsskrift, og ikkje minst til tidsskriftet sjølv.

Målet for tidsskriftet skal visst nok være å skape ein uavhengig plattform for vitskapleg forsking. Men med Klimarealistene som utgjevar skurrar det noko alvorleg. For vertsorganisasjonen er alt anna enn uavhengig. Det første dei gjer merksam på er at dei «… representerer den klimarealistiske majoriteten i Norges befolkning.»

Vidare held ein fram at dette er ein organisasjon for dei som meinar at klimaet blir dominert av naturlege variasjonar. Her understrekar ein vidare at ein ikkje er einig med FNs klimapanel, når dei påstår at utslepp av CO2 endrar klimaet dramatisk. Korleis dette kan sameinast med ideen om uavhengigheit og integritet er ei gåte. Agitasjon har ingen plass i akademisk tradisjon. Bindinga til interesseorganisasjonen

Klimarealistene blir elles tydeleg når ein ser at redaksjonsrådet for tidsskriftet spring direkte ut av det vitskaplege rådet for organisasjonen. Dette vitskaplege rådet består av 28 menn og to kvinner og gjennomsnittsalderen er høg. Her slepp eg ikkje unna inntrykket av at dette er ein organisasjon som er tettare knytt til fortida enn til framtida.

Eg googla elles redaktøren Geir Hasnes for å sjekke akademisk bakgrunn, CV og forskingserfaring. For å finne ut kva som har rusta han til rolla som redaktør for eit vitskapleg tidsskrift, rett og slett.

Ikkje uventa dukka det opp ein del kritiske debattinnlegg rundt klimakrise, klimapolitikk og FN sitt klimapanel, med retorikk og språkføring som høvar seg dårleg for ein som ber om truverd som vitskapleg forskar: «FNs bærekraftsmål – den ultimate stupiditet», heiter det til dømes i tittelen til eit debattinnlegg på nettstaden Resett.no, og eit anna innlegg har tittelen «Det «grønne skiftet» kan bare skje ved å myrde alle menneskene i verden.»

Meir uroa blei eg likevel over fleire nyare debatt-innlegg – igjen på nettstaden Resett.no - med spekulasjonar om valfusk i presidentvalet i USA førre året. Engasjement for konspirasjonsteoriar er ikkje den aller beste ballast for redaktøren av eit vitskapleg forskingstidsskrift, tenker nok eg. Her skulle eg heller sett teikn på fordomsfri forvitenskap og balansert refleksjon.

Nylige artikler

Mest leste artikler

Det største problemet er likevel at eg ikkje finn spor av ein forskingsagenda frå redaktøren si side, inga oversikt over vitskapleg publisering og/eller teikn til erfaring med tidlegare arbeid knytt til vitskaplege tidsskrift. Spørsmålet om vitskapleg kompetanse og forskingsmessige kvalifikasjonar står dermed utan svar.

Frå redaktøren si innleiing til det nye tidsskriftet heiter det elles:

«… scientific journals all over the world have been directed not to publish articles that do not suit their political rulers and their elite. Climate change has become a key phrase for creating fear in the public; consequently, science showing that we do not have to fear climate change has no place in the scientific institutions supported by the State.»

De får ha meg unnskyldt, men igjen luktar dette konspirasjonsteori. Med slikt lykkast redaktøren verkeleg ikkje å sette ein tillitvekkande tone, og legg dermed heller ikkje opp til ein open, fordomsfri og uavhengig invitasjon til publisering av vitskaplege forskingsresultat.

Ein nøkkelfaktor i produksjonen av forskingsbasert kunnskap er kritisk diskusjon i akademiske kollegium. For publisering i vitskaplege tidsskrift kjem denne mekanismen til uttrykk gjennom fagfellevurderinga. Det nye tidsskriftet har ei ordning for fagfellevurdering, men ordninga verkar noko uklår og ikkje overtydande. Det er nemleg redaksjonsrådet som skal finne fagfeller til vurderingane, og redaksjonsrådet er utgått frå Klimarealistene sitt vitskaplege råd.

Så langt er det brukt ein reviewer til kvar artikkel. Vitskaplege tidsskrift av ein viss standard vil normalt nytte meir enn ein reviewar i fagfellevurderinga, og ein legg elles stor vekt på at reviewarane ikkje har bindingar eller interesser, korkje til forfattaren eller til utgjevaren.

Alt i alt må nok denne lesaren difor konkludere med at Science of Climate Change ikkje møter standardkrav til vitskaplege tidsskrift. Det minner meir om eit medlemstidsskrift for ein interesseorganisasjon, eller ei «fanzine for pseudovitenskap», som ein skreiv på Twitter her om dagen.

Om de vil ha mine råd på vegen vidare, ser eg to mulige retningar:

  1. Definer tidsskriftet som eit medlemsskrift, legg bort dei vitskaplege pretensjonane og ikkje lat som tidsskriftet er noko meir enn det er.

  2. Legg ned tidsskriftet, og råd alle innsendarar til å søke publisering i etablerte og velrenommerte publiseringskanalar i staden.

Om ein ikkje når gjennom med arbeida sine i tradisjonelle vitskaplege forskingstidsskrift, så er den mest sannsynlege forklaringa at forskinga ikkje held mål.

Takk for at de høyrte på!

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattsider

debatt meninger tidsskrift klimarealistene universitetet i stavanger konspirasjonsteori klaus mohn
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vant Nokuts ærespris

    Elise Lystad

    Josefine Viktoria Daniels, som er kvalitetsleder ved Fagskolen Viken, mottar Nokuts ærespris for arbeid med å fremme og utvikle kvalitetsarbeid i fagskolesektoren, skriver Nokut i en pressemelding.

    – Josefine Viktoria Daniels har gjennom mange år vært en utrettelig pådriver for kvalitetsutvikling i fagskolesektoren. Hun har reist landet rundt og delt kunnskap og metoder med resten av sektoren, noe som har vært med på å løfte sektoren. En verdig vinner, sa Nokuts styreleder Jan Inge Henjesand fra scenen da Daniels vant prisen.

    Dette er første gangen Nokuts ærespris blir gitt ut til en representant for fagskolesektoren.

    – Dette er veldig stort for meg, og det er fantastisk å bli anerkjent for noe jeg har brent for og jobbet med i en årrekke. Det er mange å takke for samarbeidet gjennom mange år, og selvsagt må jeg takke juryen og alle gode kollegaer. Dette er helt fantastisk, sier Josefine Viktoria Daniels.

    Juryen besto av NOKUTs styreleder Inge Jan Henjesand, NOKUT-direktør Kristin Vinje, tidligere NSO-leder og nåværende medisinstudent Oline Sæther og rektor ved Norges Fagakademi Jørn Jensen.

    Fra venstre: Kristin Vinje, prisvinner Josefine Viktoria Daniels, og Inge Jan Henjesand.

  • Kikki Kleiven ny styreleder ved Chr. Michelsens Institutt

    Elise Lystad

    Kikki (Helga) Flesche Kleiven er utnevnt til ny styreleder ved Chr. Michelsens Institutt (CMI).

    – Vi er svært glade for å ønske Kikki Flesche Kleiven velkommen som ny styreleder. Hennes erfaring med tverrfaglig forskning og forskningsformidling passer svært godt med vår strategi, som vektlegger forskning av høy kvalitet, samfunnseffekt og globale partnerskap, sier Espen Villanger, direktør ved CMI, i en pressemelding.

    Kleiven er direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun har vært en sentral forsker og formidler for klimavitenskap gjennom flere tiår.

    – Det er med stort engasjement jeg går inn i rollen som styreleder i CMI, og jeg ser frem til å støtte instituttets arbeid med å omsette kunnskap til positiv endring. Gjennom solid faglig arbeid, sterke partnerskap og et tydelig samfunnsengasjement bidrar CMI til å møte noen av vår tids mest krevende utfordringer, sier Kleiven.

    Kleiven overtar styrevervet etter professor Synnøve Bendixsen, som er instituttleder ved Institutt for sosialantropologi ved UiB. Fra august vil Bendixsen tiltre som dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiB.

    Kikki Kleiven blir ny styreleder vedChr. Michelsens Institutt.

  • Universitetet i Innlandet har fått ny organisasjonsdirektør

    Joar Hystad

    Stine Grønvold blir ansatt i den nyopprettede stillingen som organisasjonsdirektør ved Universitet i Innlandet (INN), ifølge en pressemelding fra det relativt ferske universitetet.

    Grønvold kommer fra jobben som prorektor utdanning ved Universitetet i Innlandet, og danket ut 18 andre øskere i kampen om den nye stillingen.

    Organisasjonsdirektøren får et koordinerende ansvar for administrative tjenester ved INN, og skal lede en ny avdeling for organisasjon og fellestjenester som samler administrative funksjoner som HR, IT, eiendom, dokumentasjons- og informasjonsforvaltning og kommunikasjon.

    — INN skal være en offensiv og solid utdanningsinstitusjon med høy kvalitet. Jeg er motivert for å ta en ny rolle som organisasjonsdirektør med ansvar for gode administrative tjenester. Jeg ønsker å jobbe målrettet for at tjenestene vi yter skal sikres gjennom god rolleforståelse og forutsigbarhet og ved at vi har gode prosesser for utvikling av tjenestene, sier Stine Grønvold, som tiltrer stillingen 1. august.

    Stine Grønvold har fått ny jobb.

  • Borten Moe med Temu-stikk til regjeringen

    Joar Hystad

    Tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) er ikke fornøyd etter at regjeringen tirsdag meldte at de ønsker å endre pengekravet for studenter utenfra EU, EØS og Sveits, som Khrono også skrev om tirsdag.

    — Regjeringen sender i praksis et signal om at Norge ikke er i stand til å konkurrere på kvalitet i det internasjonale utdanningsmarkedet. Vi skal konkurrere på lav pris. Norge gjør seg selv til utdanningssektorens svar på Nille eller Temu, sier Borten Moe i et intervju med Klassekampen, gjengitt av NTB.

    Temu er en nettbasert markedsplass og mobilapplikasjon hvor man kan kjøpe et bredt utvalg av produkter, ofte til svært lave priser direkte fra produsenter i blant annet Kina.

    Regjeringen ønsker at det skal bli billigere for studenter fra land utenfor EU, EØS og Sveits å studere i Norge, og vil la studiestedene selv bestemme prisen.

    Krav om skolepenger for disse studentene ble innført av Senterpartiet og Arbeiderpartiet i 2023, men nå ønsker Arbeiderpartiet-regjeringen å reversere ordningen.

    Portrett av Ola Borten Moe.
    Ola Borten Moe var forsknings- og høyere utdanningsminister i Norge fram til sommeren 2023.

  • Nominert til europeisk pris

    Hege Larsen

    Holdningskampanjen Rødt flagg ved Universitetet i Agder er nominert til Euprio Awards – en europeisk pris som feirer fremragende kommunikasjonsprosjekter i høyere utdanning.

    Kampanjen handler om å forebygge seksuell trakassering, der målet er å skape refleksjon rundt egne holdninger og handlinger. Den kom i gang ved studiestart 2024 og kjøres i gang igjen ved studiestart i år.

    Ifølge studiestartundersøkelsen ved UiA i 2024 mener 48 prosent av nye studenter at den har gjort dem mer bevisste på egne holdninger. 86 prosent mener den bør videreføres.

    Prisen skal deles ut under Euprio-konferansen i Lisboa i august.

    Rødt flagg- kampanjen handler om å skape bevissthet om seksuell trakassering.

  • Offisiell åpning av Norges nye superdatamaskin

    Elise Lystad

    Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) åpnet i dag den nye superdatamaskinen Olivia i Nordfjord.

    – I dag starter en ny æra for forskning og kunstig intelligens i Norge. Med Olivia får norske forskere mulighet til å gjennomføre beregninger som tidligere var utenfor rekkevidde i Norge. Nå får forsknings-Norge tilgang til verktøyet de trenger for å henge med i en utvikling som går svært raskt, sier Aasland i en pressemelding.

    Superdatamaskinen gir Norge 17 ganger mer KI-regnekraft. Olivia skal brukes blant annet til å utvikle og trene avanserte språkmodeller for norsk, samisk og andre europeiske språk. Maskinen kan brukes av aktører utenfor akademia også, slik som i næringslivet, i industrien eller offentlig forvaltning.

    – Olivia vil gi et betydelig løft til forskningsmiljøer som jobber med komplekse og samfunnskritiske spørsmål, ikke minst innenfor kunstig intelligens, sier Gunnar Bøe, daglig leder i Sigma2, som er nasjonal leverandør av e-infrastruktur i Norge.

    Olivia er installert i Lefdal Mine Data Centers, 60 meter under bakken og 700 meter inne i et fjell i en nedlagt olivingruve på Vestlandet.

    Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland sammen med daglig leder i Sigma2, Gunnar Bøe, foran superdatamaskinen Olivia.

  • Fire vil bli ANSA-president

    Mats Arnesen

    1.- 3. august skal samskipnaden for utenlandsstudenter, ANSA, velge en ny leder på sin generalforsamling. Lederen velges for ett år av gangen, og ikke siden 1990-tallet har det vært like mange søkere til vervet som president som det er i år.

    Fra v.: Brage Økland, Elina Totland, Elise Agdestein, Maud Alfstad Bjørgum.

    — Det er helt fantastisk at det er så mange som vil bli president i ANSA, sier nåværende president Øyvind Bryhn Pettersen i en pressemelding.

    Dette er de fire personene som har meldt sin interesse:

    • Brage Økland er fra Bergen, men har de siste fire årene studert i Rotterdam. Han har vært aktiv i lokallaget i Sør-Holland, samt regionsleder i ANSA Benelux og sitter nå i ANSAs hovedstyre.
    • Elina Totland gikk på videregående i Eswatini og har studert både i Leiden i Nederland og tatt master i Stockholm, der hun har vært landsleder i ANSA Sverige.
    • Elise Agdestein har bakgrunn fra Frankrike, New Zealand, USA og Latvia. Hun har vært lokallagsleder i ANSA Paris.
    • Maud Alfstad Bjørgum har de siste fire årene studert statsvitenskap i Berlin, med utvekslingsopphold i Budapest. Hun har vært lokallagsleder i Tyskland Øst, økonomiansvarlig i ANSA Tyskland og sitter nå i ANSAs hovedstyre.

  • To millionar til Campus Nesna

    Njord V. Svendsen

    Nord universitets campus på Nesna på Helgeland får to millionar kroner til å utvikle desentralisert og distriktsretta utdanning og forsking. Nesna kommune har med støtte frå fylkeskommunen i Nordland lenge arbeidd for saka, som no har fått gjennomslag i budsjettforhandlingane.

    Frå før har Nesna fått klarsignal til å starte pilotprosjekt for utdanning av grunnskulelærar frå 1.-10. trinn. Det er ei forsøksordning særskilt retta mot å utdanna lærarar for dei mindre skulane i distrikta.

Powered by Labrador CMS