Debatt ● Åse Wetås

Kommunal­departementet sparer på skillingen, men lar daleren gå

På jusutdanninga i Oslo har studentene de siste åra lært å skrive lover og juridiske tekster som alle kan forstå. Nå vil Kommunal- og distriktsdepartementet sette en stopper for denne opplæringa.

Gjør det, gjør det, gjennomfør det! Åse Wetås er klar i talen: Kommunal- og distriktsdepartementet må ikke si opp avtalen med Universitetet i Oslo om klarspråksatsinga.
Åse Wetås
Direktør Åse Wetås
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Husker du saken om Mats Lund? Han forstår ikke brevene han får fra Nav. Han er 32 år, men må få hjelp av mamma for å avkode det byråkratiske språket. Noen ganger sliter også hun med å forstå hva som står i brevene. Lund er ikke alene. Over halve befolkninga mottok en utbetaling fra Nav i 2022. Nav er en av de etatene i Norge som har mest kontakt med enkeltpersoner. 

Undersøkelser viser at en av tre sliter med å forstå brev fra det offentlige. Vanskelig språk og uklar informasjon er tidstyver både for innbyggerne og saksbehandlerne. Det stjeler tillit og skaper stor frustrasjon. Derfor jobber vi i det offentlige mye med å forbedre språket vårt. Det er effektivt for oss selv, og vi er forpliktet til det etter språkloven. Ikke minst gir det bedre tjenester til innbyggerne.

Men det er ikke enkelt for rådgivere og saksbehandlere som skal informere om vedtak slik at innbyggerne forstår, når regelverket som ligger til grunn for vedtaket, er komplisert og ofte formulert i et omstendelig og uklart juridisk språk. Uklart språk kan gjøre innholdet vanskelig tilgjengelig for saksbehandlerne også. Da er det tryggest for dem å formulere vedtaket i et språk som ligger opp til den kompliserte lovteksten. Slik sildrer det vanskelige lovspråket ned gjennom forvaltninga i staten og kommunene og ut til innbyggerne. Dersom lovteksten er kronglete, er det fare for at vedtaksbrevene blir like kronglete.

Så hvorfor ikke skrive lovene i et klart og forståelig språk i utgangspunktet? Den tanken har noen allerede tenkt! Ved Universitetet i Oslo (UiO) lærer jusstudentene ikke bare å forstå, tolke og bruke lover. De lærer om godt lovspråk, og de øver på å skrive utredninger og lover som er lettere å forstå. De skriveføre og språkkyndige juristene er et gode for samfunnet både på kort og lang sikt.

Lederen for språksatsinga ved jusutdanninga, jurist Jon Christian Fløysvik Nordrum, har selv fått erfare konsekvensene av uklart språk. Han misforstod kommunens søknad om barnehageplass og brukte halvannen time hver dag i et år på levering i barnehagen fordi barnet fikk plass i feil bydel. Selv garvede jurister må gi tapt i møte med det tunge byråkratspråket.

Språksatsinga ved UiO er resultatet av en samarbeidsavtale mellom universitetet og Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Den tiårige avtalen om klarspråk i juridisk utdanning og forskning ble inngått i 2016, og den har sikret en forutsigbar finansiering, slik at universitetet har kunnet etablere et solid fagfelt.

Departementet sier selv at satsinga har vært en suksess, og at kompetansen universitetet har bygget, er meget ettertraktet og verdifull i forvaltninga. Likevel sier departementet opp samarbeidsavtalen uten noen spesiell grunn, tre år før tida.

KDD spenner bein på seg selv ved å si opp avtalen med UiO. Dette departementet har blant annet ansvar for digitaliseringa av offentlig sektor og for forvaltningspolitikken generelt. Det har selv et skrikende behov for jurister som kan utarbeide et klart og digitaliseringsvennlig lovverk, og som skjønner hvordan man skaper tillit og effektivitet i forvaltninga.

KDD er dessuten ansvarlig for å gjennomføre tillitsreformen, som skal utvikle offentlig sektor og øke handlingsrommet for de ansatte. Regjeringa skriver at «det er behov for å bruke kompetansen i førstelinjen bedre, jobbe smartere, utvide bruken av ny teknologi, fremme leder- og medarbeiderskap og å øke innovasjonen i offentlig sektor». Kompetanse innenfor klarspråk er avgjørende for å nå regjeringas mål.

I Hurdalsplattformen står det at norsk språk skal bli løfta fram i høyere utdanning og forskning. Klarspråksatsinga ved UiO er et glitrende eksempel på dette. KDD har også et ansvar etter språkloven for å gjennomføre språkpolitikken i sin sektor. Oppsigelsen av avtalen med UiO vitner om at KDD ikke tar sitt språkpolitiske ansvar på alvor.

I løpet av de siste 15 åra har arbeid med klarspråk blitt mer og mer etablert i norsk forvaltning. Klarspråk skal medvirke til at innbyggerne får eller finner fram til riktig informasjon, at de forstår informasjonen, og at de kan bruke den til å gjøre det de ønsker eller det som kreves. Den norske språkloven har en egen paragraf som forplikter offentlig sektor til å bruke et «klart og korrekt språk som er tilpassa målgruppa». Det er departementene som har det øverste ansvaret for oppfølging av språkloven i sine sektorer.

Oppsigelsen av avtalen med UiO vitner om at KDD ikke tar sitt språkpolitiske ansvar på alvor.

Åse Wetås

En ekstra gevinst av klarspråksarbeid er at virksomhetene sparer penger. En FoU-rapport som Menon Economics har utarbeidet for KS, viser hvor lønnsomt det er å investere i klarspråk. Offentlig sektor vil med stor sikkerhet få en avkastning på mellom 30 og 300 prosent ved å investere i klarspråksarbeid, ifølge rapporten.

Når vi vet hvor mye offentlig sektor kan spare på å skaffe seg saksbehandlere med klarspråkskompetanse, er det svært overraskende at departementet ikke vil følge satsinga ved UiO helt i mål. Konsekvensene kan bli store på lang sikt. Uten systematisk klarspråksarbeid vil det offentlige bruke lengre tid på saksbehandling. Det vil bli flere feil og misforståelser i kommunikasjonen mellom innbyggerne og forvaltninga, og tilliten til forvaltninga kan bli svekka.

Gjør det, gjør det, gjennomfør det! Etter avtalen mellom KDD og UiO skal departementet bidra med ni millioner kroner fordelt over de tre neste åra. For departementet bør dette være småpenger, men for klarspråksatsinga ved UiO er det en viktig del av det økonomiske fundamentet. For storsamfunnet vil disse pengene i neste omgang gi en enorm gevinst — både i form av rene penger og i form av tillit fra innbyggere som Jon Christian, Mats og moren hans. Offentlig sektor trenger den tilliten.

Kjære KDD, gjennomfør klarspråkssamarbeidet med UiO. Tallenes tale er klart språk: Det lønner seg.

kommunal- og distriktsdepartementet klarspråk debatt åse wetås språkrådet universitetet i oslo meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS