Statsråden kom med språk­millioner til Bergen

— Det er typisk: når du først kommer til Bergen, så ber vi om finansiering i 1000 år. 

Fungerende dekan Ole Hjortland ved Det humanistiske fakultet smiler skjelmsk. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch har nettopp fått en kort omvisning i utvalgte skatter fra Spesialsamlingene på Universitetsbiblioteket i Bergen. Disse objektene har ikke vært ute av magasinene siden sist kongen var på besøk, og idet det blir forklart at det eldste brevet i samlingen — Aga-brevet fra Hardanger — begynner å nærme seg 1000 år, drister universitetsbibliotekar Bjørn Bagge seg til å ønske seg at det overlever i 1000 år til.

Da trengs det penger. Og det er nettopp finansiering statsråden har kommet til Universitetet i Bergen for å snakke om — om ikke nøyaktig til bevaring av pergament, så i alle fall noe humanistisk noe.

30 millioner til språkpakke

Med seg i pengesekken har statsråden 30 millioner ferske midler fra statsbudsjettet. Midlene, som er finansiert av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet, danner en «språkpakke», en satsing på norsk språk. Deler av pakken er innrettet mot skoleverket, andre deler mot forskning og høyere utdanning.

— Vi har som mål å bevare og utvikle norsk fagspråk. Det er en utfordring er at engelsk de siste tiårene har tatt over mer og mer i akademia, forklarer statsråd Sandra Borch.

— Med dette følger regjeringen opp handlingsplanen for norsk fagspråk i akademia. I den planen var det 21 tiltak, blant annet økt støtte til arbeid og systemer som bygger opp om et levende norsk språk.

I språkpakken fra regjeringen ligger det blant annet 15 millioner til norsk språkforskning. Midlene vil gå til en senterordning med varighet på minimum fem år som vil lyses ut gjennom Forskningsrådet, altså til sammen minimum 75 millioner kroner over fem år.

— Samlet sett er det den sterkeste satsingen på norsk språk og språkforskning på lang tid, sier statsråden.

språk

Foreslår forsknings­senter for norsk språk i Bergen

— Språk er også et teknologisk fag

På Bibliotek for humaniora i Bergen er det god stemning. Mye av satsingen i språkpakken kommer fagmiljøer i vestlandshovedstaden til gode: blant annet Termportalen og arbeidet med ordbøkene som i 2016 ble flyttet fra Oslo til Bergen ved hjelp av 16 trailerlass.

— Universitetet i Bergen har over tid tatt et nasjonalt ansvar for norsk fagspråk, sier rektor Margareth Hagen.

— Vi har sterke fagmiljø som driver med røkting, utvikling og vern av det norske språket. Universitetet i Bergen har den nødvendige infrastrukturen, en strategisk vilje og et vestlandsk hjerte for det norske språket. Når regjeringen nå også viser en politisk vilje til å satse, er det bare å takke.

Rektoren fremhever også en underkommunisert del av humaniora:

— Språk er også et teknologisk fag! Med denne satsingen kan vi bygge videre på en norsk og nordisk digital infrastruktur.

Dette finner gjenklang i regjeringens språkpakke, som i tillegg til Termportalen og ordbokarbeid, har bevilgninger knyttet til norskspråklig kunstig intelligens og annet språkarbeid.

Bergen er Norges «språkhovedstad»

Det humanistiske fakultet og Universitetsbiblioteket i Bergen samarbeider om språksamlingene og Termportalen. Maria-Carme Torras-Calvo, direktør ved Universitetsbiblioteket og Ole Hjortland, fungerende dekan ved Det humanistiske fakultet, er samstemte i at regjeringens satsing gjør dem både «fornøyde og håpefulle».

— Bevilgningene fra regjeringen gjør mye for å styrke arbeidet med ordbokarbeidet ved språksamlingene, og det utgjør også en fordobling av finansieringen av Termportalen. Dette gir oss en god dytt i riktig retning. Vi kan knytte til oss mer kompetanse og investere i den infrastrukturen som trengs, noe som åpner flere muligheter til flere samarbeid i sektoren, sier bibliotekdirektør Torras-Calvo.

Ole Hjortland forklarer at det ligger ansvar hos de enkelte fagmiljø å melde inn termer og ord til Termportalen, men at Universitetet i Bergen har fått det nasjonale ansvaret for å systematisere terminologiarbeidet.

— Selv om Termportalen i utgangspunktet er ganske fyldig, omfatter den ikke alle fagområder enda. Disse midlene gjør det mulig å tenke langsiktig og utvikle portalen til å gjelde enda flere fag og språk, sier Hjortland.

 — Denne bevilgningen gir et klart signal om at norsk språk er en politisk satsing. Vi håper dette er startskuddet på en langsiktig satsing på UiBs miljøer: Bergen er — og skal bli enda mer — Norges språkhovedstad.

— For det er fortsatt mye jobb å gjøre, skyter Maria-Carme Torras-Calvo inn.

— Vi fikk 16 trailerlass fra UiO i 2016 — dette viser at det er store mengder data å jobbe med. Vi skal legge til rette for digital infrastruktur og for forskning, undervisning og formidling av høy kvalitet. 

nobelprisen

Her studerte han på 1980-talet. No er han nobelpris­vinnar i litteratur

Et Griegakademi i det blå?

Statsråden benyttet også anledningen til å gratulere universitetet med Jon Fosses nobelpris i litteratur. Forfatteren studerte ved Universitetet i Bergen på 1980-tallet, og leverte hovedfag i litteraturvitenskap i 1987.

Han har ikke noe bygg oppkalt etter seg, men Edvard Grieg, en annen berømt vestlandskunstner, har gitt sitt navn til Griegakademiet: Universitetet i Bergens musikkutdanning.

Da Khrono møtte Margareth Hagen i Vandrehallen på Stortinget etter at statsbudsjettet ble lagt frem 6. oktober, var det en direkte sint rektor som stilte opp til intervju med Khrono-redaktør Tove Lie.

Det er «totalt ubegripelig» og «et svik», sa Hagen da, og mente at Regjeringen konsekvent velger å overse vestlandskulturen.

— Du hyller vestlandskulturen i forbindelse med Jon Fosses nobelpris. Hvorfor er ikke vestlandets musikkutdanning også verdt å satse på, Sandra Borch?

— Jeg er helt enig i at Griegakademiet er viktig for Universitetet og Vestlandet, sier statsråden.

— Men jeg synes nok at rektor gikk litt for offensivt ut. Vi mottok forprosjektet til Griegakademiet fra UiB i juni, da veldig mange av føringene i statsbudsjettet alt var lagt. I tillegg er det vanlig at Kunnskapsdepartementet kvalitetssikrer forprosjektene før vi gir finansiering.

Statsråden mener derfor at det ikke burde komme som noen overraskelse på UiB at bygget ikke var inkludert i årets statsbudsjett.

Margareth Hagen parerer med at siste ord ikke er sagt i saken, og gjentar at hun ikke ser noen annen utvei enn at Griegakademiet må få finansiering. 

— Det er også et stort og viktig prosjekt for byggenæringen i regionen. Det er usikre tider og mange bedrifter går en usikker høst og vinter i møte. EBA Vestenfjelske (NHO) og Fellesforbundet (LO) har faktisk sendt ut en felles uttalelse hvor de kritiserer regjeringen for å ikke gi klarsignal for byggestart.

Nå retter hun oppmerksomheten mot høstens budsjettforhandlinger mellom regjeringspartiene og SV:

— Vi gir oss aldri! sier UiB-rektoren.