Universitetet i Oslo

Fakultetet inngikk en tiårig avtale om klarspråk. Nå trekker departe­mentet seg

Jussdekan Ragnhild Hennum er «svært overrasket» over oppsigelsen og ber departementet revurdere avgjørelsen.

Dekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Ragnhild Hennum, mener det kan skape tvil om forskningsprosjekter finansiert av departementet om avtalen blir sagt opp.
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Publisert

I et brev til Universitetet i Oslo (UiO) i mai varslet Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) at det ville si opp avtalen med UiO om klarspråk i juridisk utdanning, formidling og forskning.

Et av formålene med avtalen var å innføre klart juridisk språk som en del av undervisningen, forskningen og formidlingen ved Det juridiske fakultet.

FAKTA

Klarspråk

  • Klarspråk er kommunikasjon som er klar, korrekt og tilpasset mottakerne. Målet er at mottakerne skal finne informasjonen de trenger, forstå informasjonen og kunne bruke den.
  • Klarspråk har vært et innsatsområde i det offentlige Norge siden begynnelsen av 2000-tallet.
  • Klarspråk forbindes særlig med offentlige dokumenter og skjemaer. Språkloven stiller krav til at det offentlige skal kommunisere med innbyggerne på et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppa. Derfor jobber for eksempel NAV med å lage skjemaer som er lettere å fylle ut.

 Kilde: SNL.no

Nyheten kom brått på fakultetet. Avtalen ble inngått i 2016 og skulle vare i ti år. I stedet skal den avsluttes 1. januar 2024.

«Vi er overrasket over oppsigelsen, og ber departementet revurdere beslutningen», skriver dekan Ragnhild Hennum i et svarbrev, som Khrono har fått innsyn i, i august. 

Tre millioner kroner

Dekanen er overrasket fordi KDD har gitt inntrykk av å være fornøyd med arbeidet fakultetet har gjort etter at avtalen ble inngått. 

Departementet skriver i sitt brev til Hennum at de er «svært tilfreds med måten UiO har oppfylt sine forpliktelser i avtalen». 

Den eneste begrunnelsen departementet oppgir, er at avtalen sies opp for å frigjøre budsjettmidler til andre prioriterte områder. 

Da avtalen ble inngått i 2016 var det enighet om at fakultetet skulle motta en årlig sum på tre millioner kroner av departementet fram til 2026. Ifølge en tekst som ble lagt ut på fakultetets nettside i forbindelse med lanseringen av avtalen, skulle pengene finansiere en fast stilling som professor eller førsteamanuensis, samt tre stipendiatstillinger. 

I tillegg skulle et bachelorprogram i klart språk starte opp høsten 2019 med 15 studieplasser. Ved opptaket i 2023 var dette økt til 21 studieplasser.

«Skader troverdigheten»

Hennum beskriver i brevet hvilke følger oppsigelsen vil ha for fakultetet. Ifølge dekanen har det blitt inngått flere avtaler og initiert flere satsinger for å realisere målene i avtalen. Avtaler som ikke har vært mulig å inngå uten å forplikte seg til samarbeid på tvers av fag og institusjoner, påpeker dekanen. 

«Vi er nå i den situasjonen at vi kan rekruttere talentfulle forskere, og flere ulike miljøer ønsker å samarbeide med oss. Dersom vi nå må redusere eller innstille satsingen, skader det vår troverdighet, og vi mister den muligheten vi har brukt mye ressurser på å skape», skriver Hennum.

Dekanen mener det er flere trekk ved regjeringens politiske satsinger som skulle tilsi at man ønsket å styrke innsatsen på klarspråk, ikke svekke den. 

Hun trekker fram forskningen på juss og språk som grunnlag for utviklingen av språkteknologi og språkmodeller. Blant annet har satsingen vært med på å gi forskningsbidrag om språkmodeller som ChatGPT og juridiske tekster. 

«Vårt håp er at vi kan øke satsingen på dette, og med det gi vesentlige bidrag til at bruken av slike verktøy bidrar til å lette bruken og forståelsen av lover og regler, heller enn å forvanske den», skriver Hennum.

Kan skape tvil 

Hennum mener oppsigelsen av avtalen kan skape tvil ved forskningsprosjekter som er finansiert av departementene. 

Hun skriver i brevet at de ikke er kjent med andre eksempler der et departement ensidig har sagt opp en avtale i avtaleperioden, og bemerker at statens standardavtale om forsknings- og utredningsoppdrag setter en høy terskel for oppsigelse i avtaleperioden. 

«Dersom departementene etablerer en praksis for å avslutte avtaler om forskningsfinansiering fordi man ønsker å prioritere annerledes, innebærer det etter vår oppfatning at grunnlaget for kritisk, uavhengig og langsiktig forskning forringes», skriver Hennum.

Skal møtes neste uke

Avslutningsvis i brevet ber Hennum om et møte med departementet for å diskutere oppsigelsen av avtalen. 

Dekanen opplyser på telefon til Khrono at representanter fra fakultetet vil ha et møte med departementet i neste uke. Derfor ønsker hun ikke å kommentere saken på nåværende tidspunkt. 

Khrono har bedt departementet klargjøre hvorfor det har sagt opp avtalen.

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik skriver i en e-post at «regjeringen har funnet behov for å gjøre nødvendige omprioritering av midler til andre formål». 

— Vi viser for øvrig til at det i intensjonsavtalen er et forbehold om eventuelle nødvendige omprioriteringer og Stortingets årlige budsjettvedtak, skriver Gjelsvik, og legger til at oppsigelsen skal godkjennes av Stortinget gjennom forslaget til statsbudsjett for 2024.

Gjelsvik opplyser at mulige konsekvenser av å si opp avtalen ble vurdert. 

— UiO skriver at de er svært overrasket over avgjørelsen. Hvorfor har det ikke vært en dialog i forkant av avgjørelsen? 

— KDD har informert UiO så tidlig som mulig om den planlagte oppsigelsen. Dette for at UiO kan forberede seg på den og muligens finne andre finansieringskilder, skriver Gjelsvik.

kommunal- og distriktsdepartementet universitetet i oslo klarspråk ragnhild hennum nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS