Debatt ole henrik ellestad

Klimarealistenes Vitenskapelige råds vurderinger

Leder for Klimarealistenes vitenskapelige råd, Ole Henrik Ellestad, svarer på UiS-rektor Klaus Mohns innlegg fra Klimarealistenes tidsskriftlansering.

— Klima føyer seg inn i rekken av eksempler der forskningen er forringet av sterk politisering, mener Ole Henrik Ellestad fra Klimarealistene.
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I forkant av Klaus Mohns tale på Klimarealistenes lanseringsmøte for ny vitenskapelig journal, holdt leder for Klimarealistenes vitenskapelige råd følgende innledning som er noe forkortet. Leseren kan selv avgjøre om rektor ved UiS valgte ‘sannheten’ i sin påstand om konspirasjon og uvitenskapelige holdninger.

Klimarealistene (KR) ble etablert i 2009 for å drive formidling av klimaforskning på vitenskapelige kriterier. Klimarealistenes vitenskapelige råd (KVR) ble etablert i 2016. KVR har i dag 30 medlemmer, primært fra Skandinavia, med kompetanse innen naturvitenskapens fagområder fra matematikk, statistikk, astrofysikk, fysikk, kjemi, geologi og biologi til vitenskapsfilosofi/-etikk, økonomi, energianalyser og formidling.

De fleste er professorer, fler instituttledere og med betydelig internasjonalt samarbeid, erfaring og merittering. Noen har vært ekspert-reviewere til IPCC-rapporter. Omtale ligger på vår nettside.

KVR er en autonom del av KR. Vi velger selv leder, nestleder og nye medlemmer. Vi står selv inne for vurderingene om de faglige spørsmål. Vi er ikke konsensusdrevet.

KVR-medlemmer publiserer vitenskapelige artikler, faghefter og -bøker samt oversettelser. Undervisningsmateriell i skoleverket gjennomgås, og vi holder foredrag, deltar i den offentlige debatt og svarer på spørsmål fra lekfolk. Vi bidrar også til Stortingets 5 minutters høringer og forundres over at myndighetene i et demokrati vil nedlegge oljevirksomheten mens de aktivt utelukker kompetente motforestillinger.

Blant mye relevant og variert ekspertise vil jeg kort nevne: Norges eneste Nobelprisvinner i fysikk, Ivar Giæver samt tidligere leder av Dansk romsenter og leder for ESA- satellittprosjekt for måling av jordens magnetfelt. Innen havnivåstigning har vi tidligere president i INQUA med prosjekter på bl.a. Maldivene og med 600 ‘peer review’ publikasjoner samt en som ble ridder av St. Olavs orden for sine fortjenester innen norsk landmåling.

Meget relevant er også ledelse innen feltlaboratorier for atmosfære og geologiske data på Grønland samt miljøvernminister, professor og tidligere leder av Tysklands største vindkraftprodusent RWE. Nylig har medlemmer også bidratt til omfattende publikasjoner om historiske isutbredelser i Barentshavet og solens variasjoner og innflytelse på klima.

Tidligere var rådende oppfatning at klima formes av solen. Drivhusgassene er en del av dette bildet og løfter klodens temperatur opp på et gunstig nivå. Mens IPCC hevder at økt CO2 fra menneskelige utslipp dominerer dagens klimaendringer (økt fra mer enn 50 prosent i 2013-rapport), mener KVR at de historiske naturlige variasjoner fortsatt dominerer.

Dette danner de to internasjonale, vitenskapelige skoleretningene (med mange nyanser) der hovedforskjellene ligger i vektlegging og tolkning av store, komplekse datamodeller og historiske og moderne tids observasjoner. Dette er en klassisk vitenskapelig problemstilling som bør bli eksponert på redyrkede vitenskapelige premisser.

Denne vektleggingen fra Klimarealistenes side har intet med konspirasjoner å gjøre. Påstander om våre politiske holdninger, alder eller motstand mot endringer faller på sin egen urimelighet og oppfattes som bruk av hersketeknikker for å oppnå definisjonsmakt.

Evalueringen av IPCC som organisasjon, i 2010 gjør KVR-medlemmene sikrere. Konklusjonen var manglende vitenskapelige prosesser, manglende adressering og formidling av usikkerhet, sammenblanding av roller og av vitenskap og politikk. Alvorlig kritikk skrev The Economist, N.Y. Times og Aftenposten, alle støttespillere for IPCC. Så ble det stille. Våre studier og formidling av kjente naturlige variasjoner og kritikk av modellene utfyller evalueringen med faglige eksempler.

Evalueringen kom som et resultat av de flere tusen ‘Climategate’ eposter mellom de sentrale forskere i IPCCs rapportutarbeiding. Der omtales også mange av de naturlige syklusene, men de vektlegges ikke. Adekvate begrunnelser mangler.

Klima føyer seg inn i rekken av eksempler der forskningen er forringet av sterk politisering. Sur nedbør skulle gi skogdød, men skogdøden skyldtes bakterier - ikke nedbør. Klorfluorokarboner (KFK) ga ozonhull, men Kåre Langlo påviste ozonvariasjoner rundt 1950 lenge før KFK gjorde seg gjeldende. I 2008 startet en Stortingsmelding om kjønn med at: «Kjønn er ikkje noko men er, men noko man vert».

I store samfunnsspørsmål med en betydelig politisk dimensjon, er det blitt en regel - ikke unntak at myndighetene aktivt påvirker med oppgradering av menneskelige og nedgradering av naturens bidrag - også innen den mer stringente naturvitenskapen.

Det er velkjent at i noen klimajournaler har redaktøren måttet gå av etter å ha publisert artikler som gikk mot IPCCs konklusjoner. Publiserte artikler trekkes tilbake etter publikasjon. Forskere har også uttalt at de får ikke publisert dersom naturlige variasjoner inkluderes. Mange artikler som går mot IPCCs konklusjoner refuseres i de dedikerte klimajournaler. Etablering av en ny klimajournal åpen for alle relevante hypoteser, har derfor en viktig misjon.

Det er i tråd med svaret til Nobelprisvinneren innen fysiologi fra Cambridge som i et intervju i Nature om sin karriere, ble spurt om noen av artiklene hans hadde vært feilaktige? Alle, svarte han. De har bare vært bidrag på veien til en bedre forståelse. Det er dette som er vitenskap, også innen klima, for det er langt fra en god forståelse og kvantifisering av regionale og dermed globale klimaforhold.

Derfor skal ikke vår journal ha ‘referee-portvakt’ for gitte konklusjoner, men sikre ulike innfallsvinkler til viktige tema behandlet med god metodisk standard. En journal med ringvirkninger til god og nyansert folkeopplysning. Det er det demokratiet bygger på.

Les også:

Powered by Labrador CMS