Klimastrategi

Klimadebatt: Vil endre flere omstridte punkter i strategi

Studenter skulle utdannes til å være «endringsaktører» i utkastet til ny klimastrategi ved Universitetet i Oslo. Nå er det omstridte punktet fjernet, sammen med flere andre forslag.

Her er universitetsstyret på et fysisk møte tidligere denne høsten.
Her er universitetsstyret på et fysisk møte tidligere denne høsten.
Publisert

Denne høsten har debatten om en foreslått klimastrategi gått ved Universitetet i Oslo (UiO).

Da den ble lansert ble den møtt med kritikk fra flere hold. I et intervju med Forskerforum ga dekan Anne Julie Semb uttrykk for at strategien skapte usikkerhet om den akademiske friheten. Også professor i statsvitenskap Carl Henrik Knutsen tok til orde for en lignende bekymring i sitt høringsinnspill, ifølge Uniforum.

Det vakte også motstand at studenter skulle gis «generiske ferdigheter til å bli en endringsaktør» og at klima og miljø «skal være en integrert del av alle utdanningsløp ved UiO».

— Gledelig å lese

Strategien skal endelig vedtas av universitetsstyret på et møte i februar, men det ble satt av tid til å diskutere den reviderte utgaven på tirsdagens styremøte.

Les den nye utgaven her.

Og førsteutkastet kan du lese her.

Medlemmene i universitetsstyret uttrykte entusiasme for den reviderte strategien. «En stor forbedring», sa representant for de fast vitenskapelige ansatte, professor Finn-Eirik Johansen.

— Dette var gledelig å lese. De viktigste punktene rundt akademisk frihet og at vi skal utdanne aktivister, har blitt fjernet. Jeg er glad for at ordet «endringsaktør» og tanken rundt det, er fjernet.

I det nye utkastet er flere punkter fjernet eller endret fra det som opprinnelig ble lagt fram av en arbeidsgruppe ledet av UiO:Energi-direktør, Vebjørn Bakken, i august.

  • At studentene skal bli utdannet til å være endringsaktører, er fjernet.
  • Et tydeligere fokus på akademisk frihet.
  • Det skal ikke lenger være obligatorisk at klima og miljø skal inn i alle fag. Studentene skal heller få et tilbud om det.
  • Punktet om å «sørge for at interne forskningsressurser ikke benyttes til opplagt ikke-bærekraftige prosjekter» er tatt vekk.
  • «Sikre at all forskning vurderer hensynet til klima og miljø, uavhengig av disiplin», er endret til «vurdere mulige negative klima- og miljøkonsekvenser av forskningen der hvor dette er relevant».
Professor Finn-Eirik Johansen sammen med eksternt styremedlem Kristin Clemet på et styremøte tidligere i år.
Professor Finn-Eirik Johansen sammen med eksternt styremedlem Kristin Clemet på et styremøte tidligere i år.

Kom med forklaringer

Det nye forslaget til UiOs klimastrategi er også vesentlig kortere enn sin forgjenger. Dette forklares med at en lang rekke konkrete tiltak er tatt ut.

— Det styret skal vedta til slutt er den overordnede strategien, ikke de detaljerte tiltakene, forklarte viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet ved UiO, Mette Halskov Hansen.

Hun la fram det nye utkastet på vegne av rektoratet. I sin innledning redegjorde hun for flere av valgene som er tatt.

— Vi har valgt å fjerne begrepet endringsaktør. Det kan mange innspill på dette i høringsrunden og det ble diskutert internt med dekanene og i rektoratet, og vi mener det er riktig å fjerne begrepet fra strategien.

Viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet ved UiO, Mette Halskov Hansen, la fram det nye utkastet til klimastrategi for styret.
Viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet ved UiO, Mette Halskov Hansen, la fram det nye utkastet til klimastrategi for styret.

Hun forklarte at rektoratet valgte å endre punktet om å integrere klima og miljø i alle utdanningsløp til at alle studenter skal få tilbud om det på følgende måte:

— Det er ikke vanskelig for oss å sikre at alle studenter får denne muligheten. Det har å gjøre med arbeidet Bjørn (Stensaker, viserektor for utdanning, journ.anm.) allerede gjør med flere av dekanene for å sikre mer fleksibilitet i studiene. Det er allerede en god del tilbud om klima og miljø.

Hansen påpekte at arbeidsgruppa som utarbeidet det opprinnelige utkastet, aldri hadde tenkt at strategien skulle innskrenke den akademiske friheten. Derfor har det vært viktig å tydeliggjøre at den akademiske friheten skal sikres, forklarte viserektoren.


— Spent og bekymret

Representant for de fast vitenskapelige ansatte, førsteamanuensis Ingrid Lossius Falkum, kalte det nye utkastet «imponerende».

— Jeg var spent og bekymret etter å ha lest førsteutkastet, sa Falkum til styret.

Et forslag som har skapt diskusjon er punktet om å opprette et Bærekraftsenter på Nedre Blindern. Dette er i det reviderte utkastet endret til at det nå skal utredes mulighet for en større bærekraftsatsing på Nedre Blindern.

— Dette er mer åpent formulert og det er betryggende for mange og åpner for innspill for hvordan det skal utformes. Men fordi det har vært så mye bekymring og uro rundt dette, kan det være lurt at det skal være en bred prosess der relevante fagmiljøer og fagforeninger blir involvert, sa Falkum.

Uniforum har i flere saker skrevet om planene for et tverrfaglig bærekraftsenter på Nedre Blindern, men det har aldri vært drøftet med fagforeningene eller vedtatt av styret. Forskerforbundet har blant annet reagert på det de mener er en uryddig prosess.

Selvskryt

Nytt er også innledningen til strategien. Arbeidsgruppa påpekte i sin innledning at UiO verken er verdensledende eller utmerker seg som rollemodell i miljøarbeidet for øyeblikket, slik universitetet tar sikte på i sin hovedstrategi «Strategi 2030».

I den reviderte utgaven er dette fjernet til fordel for skryt til egen «internasjonalt ledende» forskning på klima og miljø.

Ingrid Lossius Falkum representerer fast vitenskapelige ansatte i universitetsstyret.
Ingrid Lossius Falkum representerer fast vitenskapelige ansatte i universitetsstyret.
Powered by Labrador CMS