Ikke vær så gammel og grå!

Det siste året har vi sett en oppsving i studenter og elever som demonstrerer mot myndighetene i flere land, med klima og bærekraft som fanesak. Klimakrisen er et globalt problem, kloden brenner, og vi må gjøre noe nå!

OsloMet som kunnskapsinstitusjon bør stå i front for å fremme klima- og miljøsaken, men vi som studenter ser dessverre at dette ikke er tilfellet i dag. På lik linje med flere norske utdanningsinstitusjoner ser vi at OsloMet må forbedre seg innen klima og bærekraft, og at det trengs et vesentlig løft i arbeidet for bærekraftige løsninger.

For eksempel bør man ikke velge luksuriøse destinasjoner og flyreiser bare fordi det frister hvis det finnes alternativer som er bedre for miljøet. OsloMet som samfunnsinstitusjon og vi som enkeltmennesker har ansvar for å etterlate oss kloden i en stand der kommende generasjoner ikke lider av våre dårlige avgjørelser.

Da det nye arbeidsutvalget til studentparlamentet ved OsloMet skulle velges var vi alle enige om at bærekraft skulle være en av de viktigste sakene for vår periode. Som studenter opplever vi et større behov for å synliggjøre klimaendringene og de utfordringene kloden vår står ovenfor.

Les også:

NASA-forskar Marvel: Trur ikkje på skam i kampen for klima

Det kan virke som om det ropes for døve ører når barn og unge demonstrerer utenfor Stortinget, eller når unge klimaforkjempere snakker foran FN.

Ingen ønsker flere, større eller mer destruktive naturkatastrofer, men det er vanskelig å ta klimaendringene på alvor når man ikke opplever dem på kroppen. Derfor er det viktig at vi, de yngre generasjoner og de som skal leve i den fremtiden som etterlates oss, også kjemper for å ha en fremtid.

Det kan være lett å tenke at det OsloMet foretar seg ikke har så mye å si i det store bildet. En slik holdning er farlig. Det gjør at man enkelt kan fraskrive seg ansvar, noe som hindrer den bærekraftige utviklingen. Slik det oppfattes for oss studenter er dette holdningen OsloMet tilsynelatende har tatt på seg.

Tiltakenes saksgang er langsom og gjerne uten vesentlige endringer fra tidligere praksis. Det kan synes som at OsloMet kun gjør det som er ytterst nødvendig.

Kirsti Thorsen sa nettopp det mange av oss studenter tenker; «hvor blir det av Grønt OsloMet?». Per dags dato ser det nemlig ikke så grønt ut som det burde. Hennes ønske om å ta tog, buss eller å gå i stedet for å fly kan virke virkelighetsfjernt, men det er faktisk en veldig god ide.

Hvilken gevinst får man gjennom å legge arbeidsreisen til Paris eller New York, foruten at man kanskje får se ett og annet monument? Og hvordan veier det opp for de skadene slike valg gjør på miljøet?

Man kan også spørre seg selv hvorfor man velger å legge turene til utlandet hvis det kun er ansatte ved institusjonen som skal på reise, og eventuelt om det heller burde betales av egen lomme. Å fly skal selvfølgelig være lov, men OsloMet burde i langt større grad etterstrebe alternativ transport. For eksempel dro vårt arbeidsutvalg til Gøteborg med buss.

Vi ønsker oss at OsloMet stiller seg i front for klima- og miljøkampen. Vi burde stå sammen for å finne de gode løsningene, iverksette de og faktisk gjøre en forskjell. Noen tiltak vil alltids være bedre enn andre, men det finner vi ikke ut av før vi har prøvd. Det holder ikke med fine ord og tomme løfter. Vi må vise at vi tar klimasaken på alvor før det er for sent.