Skal OsloMet ikke bare vær gul, men også litt grønn, spør Kirsti Thorsen. Foto: Nils Martin Silvola
Skal OsloMet ikke bare vær gul, men også litt grønn, spør Kirsti Thorsen. Foto: Nils Martin Silvola

Hvor blir det av Grønt OsloMet?

Klima. Lytter OsloMet til sine egne forskere, spør tidligere ansatt ved OsloMet, Kirsti Thorsen. Hun etterlyser hva universitetet gjør for å begrense egne klimautslipp.

Publisert   Sist oppdatert

Som tidligere ansatt ved OsloMet har jeg vært, og er fremdeles, interessert i dette nye universitetets engasjement for å begrense egne klimagassutslipp. Skjønt viktig forskning kommer fra OsloMet på dette området, kan jeg ennå ikke se at noe virkelig substansielt er i gang på selve institusjonen. Lytter OsloMet til sine egne forskere?

Siden våren 2016 har jeg fulgt jeg med satsingen «Grønt HiOA», senere endret til «Grønt OsloMet», på institusjonens ansattsider. Navnet er blitt endret, men ikke teksten i nevneverdig grad. Miljø er tema, mens ordet klima ikke er nevnt.

Både hjemmesiden og årsrapportene fra 2017 og 2018 forteller mye fint om kildesortering og bruk av sykkel, og endelig etter tre år er den fossile bilparken (tre kjøretøy i alt), byttet ut med elektrisk eller hybrid. Men er det dette som monner? Er det dette som skal vise OsloMets 20 000 studenter at det foroverlente universitetet som de har valgt å bygge sin framtid på, er opptatt av at de faktisk har noen framtid å se fram til?

Eksistensen av en satsing som «Grønt OsloMet» signaliserer til ansatte og studenter at det er noen ved institusjonen som har fått ansvar for dette. Som tar seg av det, slik at du og jeg kan fortsette med vårt. Vel, satsingsgruppen Grønt OsloMet hadde i fjor fire møter. De som sitter i gruppen, er ansatte som har fått en ekstraoppgave, ikke spesialister på feltet. I 2016 var budsjettet på 0 kroner, i 2017 på 200 000, i 2018 på en halv million og i 2019 er det foreslått økt til 600 000. Hvor langt kommer man med det?

Hvor er OsloMets helhetlige blikk? Hvor er universitetets klimaregnskap, der man får vite hvor utslippene faktisk foregår?
Kirsti Thorsen

Er denne satsingen overbevisende, er den tilstrekkelig? Tatt i betraktning det vi nå vet, at vi har ti år på oss – fra 2019 – til å snu kursen drastisk for å begrense klimaendringene til 1,5 grader? Tatt i betraktning at universitetet som institusjon har en rolle som veiviser for samfunnet? Tar OsloMet sine ansatte og studenter, og sitt samfunnsansvar, alvorlig?

Grønt OsloMet er offensiv når det gjelder å invitere ansatte til å komme med idéer og forslag. Det prøvde jeg en gang. Seksjonen der jeg arbeidet, planla en reise for alle ansatte til Paris for et to dagers internseminar, to år tidligere hadde turen gått til Berlin. Jeg syntes det var en hårreisende plan, og kontaktet Grønt OsloMet for å høre om universitetet hadde noen målsetning om å begrense flyreiser. Og hvis ikke, kunne jeg foreslå at de gikk inn for det? Jeg fikk som svar at universitetet ikke hadde en slik målsetning, og at de ikke kunne gjøre noe med saken fordi flyreiser var utenfor deres mandat! Jeg undret umiddelbart hva slags idéer og forslag man da kunne fremme, som var innenfor deres mandat? Noe mer om panteflasker og sykkelparkering?

Jeg tok opp Paris-reisen med kollegaene, og foreslo å bytte reisemål til noe som kunne nås med tog, buss eller til fots. Litt under en fjerdedel nektet plent, en annen fjerdedel var entusiastisk for idéen, mens resten ikke svarte. Det var i februar 2018. Det var til sist ledelsen som besluttet å gjennomføre reisen som planlagt.

Vi kan regne med at med en el-bil vil OsloMet spare 1–1,5 tonn CO₂ i året. Den ene flyreisen til Paris for trettitre ansatte ved én seksjon forårsaket utslipp på rundt 12 tonn CO₂, med tilleggseffekter som kondensstriper fra flyene, rundt 18 tonn CO₂e. Det er tolv ganger mer.

Initiativet viste at det er bevegelse blant de ansatte, at det finnes vilje, men at vi er avhengige av en ledelse med en klar linje og tydelige prioriteringer. Hvor er ledelsen ved OsloMet på klimaområdet?

Grønt OsloMet viser til målene og prioriteringene i Strategi 2024, universitetets generelle strategidokument fra juni 2017. Men det har da skjedd et og annet siden den gang med hensyn til klimaspørsmålet og klodens tilstand? Som IPCCs klimarapport 8. oktober 2018 og endringen av tidsperspektiv?

I Strategi 2024 blir ordet miljø kun nevnt under hovedmål 4, og da kun knyttet til infrastruktur. Bygningsmassen skal videreutvikles i en miljøvennlig retning, og man skal prioritere infrastrukturløsninger som reduserer institusjonens økologiske fotavtrykk. Ingenting om klima eller miljø andre steder.

Men hvordan vil det gå med å redusere institusjonens økologiske fotavtrykk når man samtidig under hovedmål 3 skal satse sterkt på internasjonalisering? Blant annet skal det legges til rette for at «samtlige gradsstudenter får et utenlandsopphold i løpet av studiet», og deltakelsen i internasjonale utdannings- og forskningssamarbeid skal «økes betydelig». Det blir mange ansatte og studenter ut på tur!

Kartlegging fra Universitetet i Oslo har i vår vist at flyreiser står for mye klimagassutslipp ved universitetene, og ansatte ved OsloMet har vært med å sette fokus på dette temaet. Det har vekket en energisk debatt. Men kategorien reiser behandles altså ikke av Grønt OsloMet. Heller ikke ting som energi, daglig drift, forbruksmateriell og inventar. Hvor er OsloMets helhetlige blikk? Hvor er universitetets klimaregnskap, der man får vite hvor utslippene faktisk foregår? Hvor er det virkelig det nytter å sette inn støtet for å begrense dem?

Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU og NMBU har sine klimaregnskap. Over 1735 ansatte og studenter har underskrevet oppropet for en halvering av klimagassutslipp fra flyreiser ved UiO. UiB skal bli klimanøytralt innen 2030, og NTNU offentliggjør snart sin omfattende miljøutviklingsplan. Hvor er OsloMets kartlegging, strategi for miljøarbeid og handlingsplan?

Klimasaken var tema på universitetslederkonferansen nå i juni. Vi får håpe gruppepress, press fra studentorganisasjoner og engasjerte ansatte vil gjøre OsloMet litt mer grønt over sommeren, så det ikke forblir bare gult og sort. Slik kan et av landets største universiteter leve opp til sitt eget motto: Ny viten – ny praksis.