Fredag ble det avholdt klimastreiker over hele landet. Bare i Oslo streiket rundt 20 000 barn og unge. Foto: Siri Øverland Eriksen

— Dette er en generasjonsstreik

Klimastreik. Studenter har for alvor sluttet seg til klimaopprøret. — Engasjementet har blusset opp ordentlig nå, sier en av de mange studentene som streiket fredag.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Oslo og Bergen (Khrono): Tusenvis av unge elever og studenter deltok på fredagens klimastreiker over hele landet. Det var Natur og Ungdom som tok initiativ til den nasjonale streikedagen 22. mars. De forventet på forhånd at over 10 000 skoleelever ville delta på klimastreiken, men det anslås at det reelle tallet er rundt 36 000 barn og unge.

FAKTA

Klimastreik

22. mars arrangerte Natur og Ungdom skolestreik for klima i over 70 norske byer og bygder.

Skolestreiker er blitt arrangert over hele verden i løpet av de siste månedene, etter at den svenske 16-åringen Greta Thunberg 20. august 2018 droppet skolen og satte seg ned utenfor den svenske riksdagen med plakat og påskriften «Skolstrejk för klimatet».

Både Norsk studentorganisasjon (NSO), Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo og Studentparlamentet OsloMet deltok på klimastreiken fredag, men mange studenter hadde også møtt opp på eget initiativ.

Vi representerer veldig mange av de som er tilstede her. Dette er en generasjonsstreik. Det handler jo om vår framtid

Håkon Randgaard Mikalsen

En av dem er student ved Høyskolen Kristiania, Gaute Berg Næss.

— Jeg er her for å støtte alle som vil redde jordkloden. Jeg streiker ikke, for jeg har ikke skole, men jeg støtter alle som gjør det. Det er det jeg vil vise, sier han til Khrono.

— Jeg håper politikerne tar til seg engasjementet. Når små barn bryr seg så mye om en sånn sak, bør det få prioritet, legger han til.

— Dette er en generasjonsstreik

Etter at svenske Greta Thunberg begynte å streike utenfor Riksdagen i Sverige i 2018 har klimastreik etterhvert blitt et fenomen blant elever over hele verden. Nå har studenter også begynt å demonstrere.

— Vi støtter elevene og skolestreiken, sier Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i NSO, Sofie Carlsen Bergstrøm til Khrono.

Norsk studentorganisasjon var til stede på fredagens klimastreik. Det handler jo om vår framtid, sier leder av NSO, Håkon Randgaard Mikalsen.

Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Håkon Randgaard Mikalsen mener klima er en viktig sak for NSO, og at klimastreiking er en tydelig måte å vise engasjement på og samtidig signalisere til politikerne at de må ta ansvar.

— Vi representerer veldig mange av de som er tilstede her. Dette er en generasjonsstreik. Det handler jo om vår framtid, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Håkon Randgaard Mikalsen.

Anslår at nesten 40 000 streiket

Natur og Ungdom jobber fortsatt med å få oversikt over hvor mange som streiket fredag, men de sier at foreløpige tall viser at til sammen 36.000 barn og unge deltok på streiken. Streikene foregikk i over 70 norske byer og bygder, fra Mandal i sør til Longyearbyen langt nord.

— Det er jo helt vilt, sier leder av Hordaland Natur og Ungdom, Vilja Helle Bøyum. Foto: Jan Willie Olsen

Bare i Oslo hadde over 20.000 barn og unge møtt opp utenfor Stortinget. Leder av Hordaland Natur og Ungdom, Vilja Helle Bøyum anslår at rundt 1000 unge møtte opp på streiken i Bergen. Hun smiler bredt når hun får høre hvor mange som har møtt opp i Oslo.

— Det er jo helt vilt. Det viser tydelig at ungdom og studenter ikke er fornøyde med å ikke bli hørt, sier Helle Bøyum til Khrono.

— Det var litt flere studenter som deltok under klimastreiken vi utførte 14. mars. Den planla vi i samarbeid med studenter, lenge før vi visste at det skulle være internasjonal klimastreik i dag. Denne gangen handlet det mest om å mobilere så raskt som mulig. Det er nok grunnen til at det er flest barn som stiller i dag, forklarer Bøyum.

I Trondheim møtte over 4000 unge opp, i Tromsø over 1000 og i Hamar over 1300. Flere av de over 70 andre klimastreikene hadde også flere hundre deltakere.

Nybø støtter streiken

— Jeg håper at klimastreikene fører til endringer. Det må de. Ungdom viser nå et sterkt engasjement for klima og det kommer de ikke til å vokse fra seg, sier Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø (V) til Khrono.

På sin Facebook-siden skriver hun at hun heier på alle studenter som i dag står opp for klimasaken.

— Da jeg var student streiket og demonstrerte jeg for saker som var mye mindre viktige enn klima. Stå på, dette er viktig!

— Jeg er her for å støtte alle som vil redde jordkloden, sier student, Gaute Berg Næss. Foto: Siri Øverland Eriksen

Flere rektorer uttrykker også støtte til klimastreiken fredag.

— To all NTNU-students who attended today's #FridaysForFuture: I am very proud. Thank you for showing that you are ready to take responsibility, thank you for your passion, dedication, impatience and knowledge. You inspire me, skriver rektor ved NTNU, Gunnar Bovium på Twitter.

#OsloMet heier på våre fremtidige studenter. Vi liker tøffe krav og lover å bli bedre! #Klimastreik #FridaysForFuture, skriver rektor ved OsloMet, Curt Rice på Twitter.

— Studenter som i dag streiker for klima har min fulle støtte! I denne sammenheng er tomme klasserom, auditorier og lesesaler på USNs campuser tegn på et engasjement vi setter stor pris på #Klimastreik, skriver rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge Petter Aasen på Twitter.

Håper engasjementet fører til handling

Marte Skaara studerer samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Hun sier til Khrono at hun er svært engasjert i klimasaken.

— Jeg holdt på å begynne å grine da jeg kom ned hit i dag, sier hun til Khrono.

— Det er jo mye kulere at kidsa gjør dette enn at jeg gjør det, for de må la være å møte opp i skoletimene sine, stå i mot lærere og kanskje foreldre. Jeg lar jo bare være å gå på lesesalen. Men når det er så sinnsykt mange unge folk her, så må jeg bare bli med jeg, sier hun.

— Jeg holdt på å begynne å grine da jeg kom ned hit i dag, student, Marte Skaara. Foto: Siri Øverland Eriksen

For to uker siden satt hun aleine utenfor Stortinget i halvannen time og streiket med skiltet sitt.

— Hver fredag lager jeg et nytt skilt med hvordan jeg vil at framtiden skal se ut, og så legger jeg det ut på Instragram-kontoen min, The climate cards, sier hun.

— Hva håper du at denne bevegelsen skal bli?

— Jeg tenker at den ikke trenger å bli noe, at den er det den trenger å være nå. Men jeg håper etterhvert at unge også våger å tenke på framtiden - på en alternativ framtid. Hva slags verden ønsker vi å leve i?

— Tror du politikerne kommer til å gjøre noe annerledes på grunn av streikene?

— Selvfølgelig. De er bare treige sånn som politikere alltid er. Det komme til å skje noe, sier hun optimistisk.

Tommy og Sandra har møtt opp på streiken med barna sine Storm og Tindra.

— Vi er opptatt av klimasaken. Jeg jobber selv i bransjen, men han er også miljøagent, sier Sandra, og peker på sønnen sin.

Tommy og Sandra har møtt opp på streiken med barna sine Storm og Tindra. Foto: Siri Øverland Eriksen.

Tommy og Sandra synes det er viktig at sønnen deres forstår tidlig hvor viktig klimasaken er.

— Jeg opplever noen ganger at Storm, som er seks år, er mye klokere enn mange politikere. Han følger med på saken og forstår viktigheten av den. Han plukker opp søppel på vei til og fra skolen og har mange bekymringer rundt klimasaken, selv om han ellers har få bekymringer, sier hun og ler.

— Samtidig er det også viktig for oss å vise på et tidlig tidspunkt at han har en stemme i dette demokratiet, som han bør bruke, legger hun til.

— All annen politikk har jo ingenting å si hvis jorden blir ødelagt, sier student Margit Sandvik til Khrono.

— All annen politikk har jo ingenting å si hvis jorden blir ødelagt, sier Margit Sandvik. F.v: Johanne Engedal, Nora Dahl, Margit Sandvik, Mari Mobraaten. Foto: Siri Øverland Eriksen

Hun streiker fredag sammen med medstudentene Johanne Engedal, Nora Dahl, og Mari Mobraaten.

— Vi er jo fortsatt unge vi også, og dette er viktig, sier Mobraaten.

— Hvor viktig er klimasaken for dere?

— Veldig viktig, sier Dahl.

— Engasjementet har blusset opp ordentlig, og nå må vi faktisk ta klimakrisen på alvor, sier Dahl.

De håper at engasjementet fører til handling, men sier de ikke stoler på at det vil skje med denne regjeringen.

— Det må nok komme et regjeringsskifte først, sier Engedal.

— Jeg er her for å se på engasjementet, sier MDG-politiker Hanna Marcussen. Foto: Siri Øverland Eriksen

Rørt byråd

— Jeg er her for å se på engasjementet, og jeg må innrømme at jeg blir utrolig rørt av å se så mange unge mennesker som krever at vi som politikere må ta ansvar, sier Byråd for byutvikling i Oslo, Hanna E. Marcussen (MDG) til Khrono.

Hun håper at engasjementet får flere partier til å bry seg mer om klima.

— Når en hel generasjon begynner å si i fra om at «dere ødelegger framtida vår», må vi ta ansvar. Vi vet hva som skaper et klimavennlig samfunn og hvor utslippene kommer fra, sier hun, og fortsetter:

— Skal Norge bidra til å løse klimakrisa kan vi ikke frede oljepolitikken vår. Jeg håper engasjementet kan bidra til at vi begynner å snakke om de reelle grepene som må tas, sier hun.

Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Manglar pengar. Legg ned høgskule

    Njord V. Svendsen

    Hampshire College i Massachusetts stenger dørene for godt i løpet av 2026. Utdanningsinstitusjonen er eit såkalla liberal arts college og vart grunnlagt i 1965. Det har ifølgje Inside Higher Ed vore kjend for progressive verdiar og ein studentstyrt studiemodell.

    Høgskulen er berre eitt av fleire små høgskular som har annonsert at dei kjem til måtte stenge i 2026. Ifølgje data frå Huron Consulting kan nær ein fjerdedel av dei 1 700 private, ideelle fireårige institusjonane i landet bli tvinga til å leggje ned eller slå seg saman i løpet av dei neste ti åra, skriv Inside Higher Ed.

    Årsaka skal vere færre studentar, auka kostnader og generelt press på små, private utdanningsinstitusjonar.

  • 404 nye studentboliger på Kringsjå

    Elise Lystad

    Studentsamskipnaden SiO startet denne uken byggingen av 404 nye studentboliger på Kringsjå studentby.

    – Dette er et stort og viktig prosjekt både for studentene og byen. SiO fortsetter satsningen for å gi flere studenter et godt og rimelig sted å bo. Kringsjå er en fantastisk studentby, med sosiale møteplasser, marka og T‑banen like utenfor døren, sier Eilif Tanberg, student og styreleder i SiO, i en pressemelding.

    De nye byggene er i delen av studentbyen som er nære Norges idrettshøgskole og turområdene ved Sognsvann. Byggene blir fra syv til ni etasjer høye, og består av etromsleiligheter med bad, kjøkken og innvendig bod.

    Minst 20 prosent av leilighetene er tilrettelagte for studenter med funksjonsnedsettelser.

    I tillegg skal flere miljøvennlige løsninger redusere energibruk og utslipp, blant annet at byggeplassen skal være fossilfri og at det blir installert solceller på takflatene.

    Gruppe menn foran inngjerdet anleggsplass med gravemaskin i bakgrunnen
    Fra venstre: Jan Hjelle Husbanken, Andreas Eskelund, Stian Garberg og Eilif Tanberg i SiO, Fredrik Martinsen, Thomas Børthus og Jan Erling Grav i Ove Skår på byggeplassen på Kringsjå studentby.
  • Professor i teknologi vinner USN-prisen for 2025

    Elise Lystad

    Universitetet i Sørøst-Norge (USN) gir USN-prisen 2025 til professor Lars-André Tokheim.

    – Dette var veldig hyggelig. Jeg husker jo nå at jeg ble nominert, men det er så lenge siden at det hadde jeg helt glemt. Og at prisen er på 100.000 kroner var jeg slett ikke klar over, sier Tokheim i en sak på universitetets nettside.

    USN-prisen deles ut hvert år og hedrer ansatte som gjennom forskning, utdanning og/eller formidling fremmer samspill med arbeidsliv, bærekraft eller innovative løsninger for samfunnet. Det er andre gang prisen blir delt ut.

    Prisvinneren får 100.000 kroner til faglig utvikling.

    Prisen til Tokheim knyttes særlig til innsats på bærekraft. Gjennom undervisning og veiledning har Tokheim bidratt til å utdanne teknologer i kompetanse som er relevant for det grønne skiftet.

    Juryen trekker fram at prisvinneren gjennom over tjue år har vist en sjelden evne til å forene forskning, utdanning og innovasjon i arbeid med stor og dokumenterbar samfunnseffekt.

  • Store norske leksikon bekymret for feil­informasjon fra KI

    Elise Lystad

    En ny undersøkelse viser at selv når folk er skeptiske til kunstig intelligens, sjekker de likevel ikke kildene på Googles KI-sammendrag.

    Kun 23 prosent av respondentene sier de stoler på faktaopplysninger fra KI. Halvparten av de spurte følger opp kildene som KI oppgir, og kun 14 prosent gjør dette i stor grad. Undersøkelsen er utført av Opinion for Store norske leksikon (SNL).

    Sjefredaktør i SNL, Erik Bolstad, har flere ganger fortalt om problemer med at Googles KI-oppsummeringer inneholder påstander som feilaktig blir oppgitt som kilde.

    — Vi i SNL er helt avhengige av at folk har tillit til at det vi skriver er sant. Det har de heldigvis også, 93 prosent oppgir å ha høy tillit til det som står skrevet hos oss. Derfor bekymrer det når KI-tekster oppgir SNL som kilde til påstander som ikke kommer fra leksikonet, sier Bolstad i en pressemelding

    I undersøkelsen oppgir 77 prosent at de er kritiske til hva de leser på nett, men bare 32 prosent mener folk de kjenner også er kritiske.

    Bolstad mener språkmodeller kan brukes til mye, men de er upålitelige som kunnskapskilder.

    — Det at Google har brukt denne teknologien for å gå fra å være en søkeside til å bli en svarside er egentlig ganske hårreisende. Det gjør at folk serveres upålitelige KI-tekster, og dermed utfordres samfunnets felles kunnskapsforståelse, sier sjefredaktør Erik Bolstad.

    Erik Bolstad, sjefredaktør i Store norske leksikon, bekymrer seg for at KI-sammendrag på Google inneholder feilinformasjon.



  • Storbritannia formelt tilbake i Erasmus +

    Njord V. Svendsen

    Avtalen er ferdigforhandla med EU, og dei juridiske rammene er på plass. Dermed er det klart at Storbritannia frå 2027 kjem tilbake i utdannings og utvekslingssamarbeidet Erasmus +.

    Det vart allereie i desember 2025 stadfesta at Storbritannia ville kome tilbake etter at Brexit ført til exit for seks år sidan.

    I perioden frå 2014 til 2020 finansierte British Council over 8000 prosjekt, og nær 600.000 var involvert i utdanningssamarbeidet.

    Ifølgje Times Higher Education reknar den britiske regjeringa med at minst 100.000 personar vil få glede av støtteordningane det første året landet er tilbake.

    Etter seks år utanfor tar Storbritannina steget inn igjen i europeisk utveksling.
  • NTNU leder ny europeisk vannallianse

    Elise Lystad

    NTNU står i spissen for et nytt europeisk samarbeid om vann.

    Over 100 organisasjoner samles i det nye One Water Alliance, med mål om å styrke Europas vanninnovasjon. I en pressemelding heter det at vann flyter tvers gjennom ulike sektorer, grenser og fagdisipliner. Derfor er forskning og innovasjon på vannsystemer ofte fragmenterte.

    — Det er en stor ære for NTNU å få koordinere dette initiativet. Det ligger et stort potensial i partnernes vilje til å fortsette samarbeidet og styrke både samhandling og kunnskapsdeling, sier prorektor for forskning og innovasjon ved NTNU, Toril Hernes, i en pressemelding.

    Alliansen sikter på å finne nye løsninger for god vannforvaltning med organisasjoner fra 26 europeiske land. Den nye alliansen bygger på arbeid fra det som het One Water Consortium, som ble etablert på forespørsel fra det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi.

    NTNU koordinerer samarbeidet mellom de ulike partene, i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) og det italienske nasjonale instituttet for oseanografi og geofysikk.

    — For UiB representerer One Water Alliance en naturlig videreføring av vårt langsiktige arbeid for fremragende forskning innen hav og vann, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.

    Alliansen ledes av Massimo Busuoli, som er ansvarlig for NTNU sitt Brussel-kontor.

    Prorektor for forskning og innovasjon Toril Hernes er glad for at NTNU kan lede den nye europeiske vannalliansen.
  • Høgskole inn i Senter for grunnforskning

    Elise Lystad

    Høgskolen i Østfold er tatt opp som medlem i CAS - Senter for grunnforskning.

    — Jeg er svært stolt av at Høgskolen i Østfold har blitt tatt opp i dette fremragende fellesskapet, sier prorektor for forskning ved høgskolen Ellen-Marie Forsberg på høgskolens nettside.

    Senteret har som mål å fremme fremragende og nysgjerrighetsdrevet forskning på tvers av samfunnsvitenskap, naturvitenskap og humaniora. Når høgskolen går inn i senteret kan deres forskere søke på midler senteret utlyser.

    — Dette er en anerkjennelse av at HiØ har styrket seg betydelig på forskningssiden i løpet av de siste ti årene. Jeg håper vi skal se mange gode søknader fra HiØ-forskere og at dette fellesskapet skal bidra til å utvikle både oss og våre samarbeidspartnere, til samfunnets beste, sier Forsberg.

    Senteret holder til i lokalene til Det Norske Videnskaps-Akademi.

    Prorektor for forskning ved Høgskolen i Østfold, Ellen-Marie Forsberg, er stolt over høgskolen etter at de er tatt opp som medlemmer i Senter for grunnforskning.
  • NHH får fornyet internasjonal akkreditering

    Elise Lystad

    Norges Handelshøyskole (NHH) har fått fornyet EQUIS-akkreditering for fem nye år.

    European Quality Improvement System (EQUIS) er et internasjonalt akkrediteringssystem for handelshøyskoler. Systemet vurderer institusjonene på ti sentrale områder, blant annet ledelse, fagstab, forskning og studietilbud.

    – EQUIS regnes som en av de mest betydningsfulle internasjonale akkrediteringene for handelshøyskoler. Reakkrediteringen er et kvalitetsstempel som bekrefter at NHH er blant verdens ledende handelshøyskoler, sier NHH-rektor Helge Thorbjørnsen i en sak på høgskolens nettsider.

    Akkrediteringen er én av tre som kreves for såkalt «Triple Crown»-status. De to øvrige er britiske Association of MBAs og amerikanske Association to Advance Collegiate Schools of business. Rundt en prosent av verdens handelshøyskoler har slik status.

    – Å beholde Triple Crown-statusen er svært viktig for NHH. Den bekrefter vår internasjonalt anerkjente kvalitet og gjør oss attraktive for studenter, ansatte og partnere, sier Thorbjørnsen.

    Mann i dress
    Helge Thorbjørnsen, rektor ved NHH, er glad for ny akredittering fra EQUIS.
— Når en hel generasjon begynner å si i fra om at «dere ødelegger framtida vår», må vi ta ansvar, sier Byråd for byitvikling i Oslo, Hanna E. Marcussen (MDG).
Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS